Now we're talking

Dato: 01.apr.2011 | Tid: 01:29 |

30 GRADER, DERE. Jeg har i grunnen bedre ting å gjøre på enn å sitte på rommet og blogge, jeg vil komme meg ut i sola. Nå skal jeg på besøk til Ashley en tur, så skal vi muligens på skolen for å se på friidretts-turneringa til Brad, og så muligens på Softball-kampen til Brooke Lynn. Etter det blir det tanning og trening, og i morgen tidlig drar vi til Santa Cruz siden det er Senior Ditch day! Yayyy. Gotta go! Dere får klare dere med noen outfitbilder.











Topp Express, Shorts Urban Outfitters, Belte Lindex, Earrings Forever21, Klokke Guess.

Ha en fin dag, dere!

EDIT: Glem det. Skal ikke på Senior Ditch Day. Alle vennene mine og resten av seniorene skal, men jeg får ikke lov for vertsmor. Hadde gledet meg veldig, så dette var virkelig en nedtur, og jeg må si det har vært en ganske så opphisset stemning i huset i kveld.. Ganske awkward. Forhåpentligvis finner jeg på noe annet i stedet..

Sick

Dato: 30.mar.2011 | Tid: 02:40 |
Hei kjære lesere. Beklager dårlig oppdatering. Har nemlig blitt syk og var hjemme fra skolen i dag. Sitter og blogger fra iPhonen, så unnskyld skrivefeil. Dro til legen tidlig i morges for å prøve å finne ut om det var noe spesielt. Har en veldig sterk hodepine, mye kvalme og en veldig sår hals. Legen kunne ikke komme med noen konklusjon, annet enn at det sannsynligvis bare er noe som går rundt. Astmaen min har også blitt verre siden jeg kom hit til the Central Valley i California. Legen sier at utvekslingsstudenter med astma ikke burde bli plassert i valleyen, ettersom alle kjemikalene og støvet som er i lufta fra blant annet risting og spraying av alle frukttrærne etc., og at dette er noe organisasjonene burde ta hensyn til. Så jeg fikk litt medisin, og har egentlig bare ligget i senga og spilt Mario Bros, spist animal crackers, og sovet litt for mye. Håper jeg er frisk til i morgen, orker ikke være hjemme en dag til. Er så kjedelig, spesielt nå som det er meldt 27-30 grader og full sol hele uka :-) På fredag bærer det til Santa Cruz med kullet, ettersom det er Senior Ditch Day, noe seniorene arrangerer. Lærerne bruker som regel å lage noen HUGE assignments verdt ekstremt mange poeng, kun for å holde oss igjen på skolen, men krysser fingrene for at det ikke skjer. Ellers kom klærne jeg hadde bestilt fra Urban Outfitters i posten i dag, så det var i alle fall dagens høydepunkt! Kommer sterkere tilbake i morgen. Stay tuned!

Sminkevideo!

Dato: 27.mar.2011 | Tid: 21:53 |

Her kommer den etterspurte sminkevideoen dere ville ha. Tenkte bare å filme det mens jeg ordnet meg til å dra på fest i går kveld :-) Ikke vær slemme nå da, hehe.

Ahh, pinlig..

Tiden før avreise

Dato: 26.mar.2011 | Tid: 18:37 |

Nå er det bare 5 måneder til dere fra Norge som skal reise på utveksling til USA drar. Jeg tenkte bare å fortelle litt om hvordan min venteperiode var. I det siste har jeg tenkt at jeg tror egentlig det var hele den venteperioden som gjorde at jeg mistet litt motivasjonen for å dra på utveksling, det var så mye frem og tilbake at jeg ble helt utslitt mentalt, og det at jeg ikke fikk vertsfamilie til siste sekund gjorde det enda verre. Bare så dere vet at dette KAN skje, og dere må være forberedt på alt! Dette skjer naturligvis ikke i de fleste tilfellene, men ville bare nevne det likevel. Dette er IKKE for å virke negativ, men bare fordi jeg ikke har skrevet så mye om dette tidligere.

Det var den 21. juli 2010, 3 uker før jeg skulle dra. Jeg stod bak kassa på jobb, og var innlogget på hotmailen min. Jeg oppdaterte den hele tiden, fordi jeg var så ekstremt spent, og visste at jeg kunne få vertsfamilie når som helst nå. Så oppdaterer innboksen seg, og det står "Hedda Ingeborgvik - Gratulerer, du har fått vertsfamilie!". Jeg HOPPET i taket, ringte alle i familien, kjæresten og alle vennene mine. Familien Moore skulle jeg til. Jeg researchet alt, og fant ut at jeg hadde fått familie i et ekstremt rikt nabolag i La Canada Flintridge, 10 minutter unna downtown LA, her i Cailfornia. Familien virket fantastisk, og jeg begynte å maile med dem med en gang. Døtrene spilte volleyball, byen så kjempesøt ut, familien fortalte at de ELSKET å være i Hollywood og var der minst èn gang i uka på restaurant, og de elsket å være på stranda fikk jeg fortalt. Jeg fant ut at dette var PERFEKT, førsteinntrykket jeg hadde fått var helt fantastisk, og jeg kunne ikke VENTE med å dra. Jeg gråt av glede, det gjorde mamma også.

Den 30. juli, 9 dager senere, logget jeg på e-posten min til en mindre hyggelig beskjed. "Vi beklager veldig, men vertsfamilien din har valgt å trekke seg fra programmet, og kommer ikke til å være vertsfamilien din." Jeg gråt i ett sett, jeg var helt ødelagt. Var så sint, frustrert og skuffet at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Emma kom løpende på døra med pizza og brus og holdte meg med selskap hele dagen. Jeg ringte AFS og fikk en begrunnelse. Familien hadde visstnok vært inne på bloggen min og funnet ut at jeg var mer interessert i fashion, shopping, å være med venninner etc., enn sport, religion, familie etc., og ville ikke lengre være vertsfamilien min. FY FAEN tenkte jeg. Er det mulig å være så JÆVLIG fordomsfulle!? De dømmer meg utifra hva de leser på en overfladisk blogg som viser 1/100 av livet mitt, og hvordan jeg er!? Jeg innså fort at det var like så greit at jeg ikke hadde havnet hos den familien.

Ukene gikk, og dagen før avreise hadde jeg fortsatt ikke fått vertsfamilie. Klokka 20.00 kvelden før avreise, var Håkon og jeg på Mix og leide film da jeg fikk telefon fra mamma med en skjelven stemme. "AFS ringte... De greier ikke finne vertsfamilie til deg, og du kan ikke dra i morgen som planlagt." Jeg kjente bare frysningene gjennom kroppen. Jeg hadde tatt farvel med alle slektninger og familie, jeg hadde pakket det meste i kofferten min, og jeg var nå klar for å dra. Mamma og pappa var VELDIG forbanna på AFS. Vi dro hjem til Håkon og jeg gråt i armene på foreldrene hans, jeg tok det veldig tungt. Det var tøft nok som det var å reise vekk fra alt og alle, om ikke AFS skulle leke sånn med følelsene mine også. To timer etterpå ringer AFS, og forteller at de har funnet vertsfamilie til meg i Portland, Oregon. Jeg googla stedet, og greide ikke å stoppe meg selv fra å bli helt ekstremt glad og ivrig. To timer senere ringte de og fortalte at de ikke greide å finne skoleplass, så jeg kunne ikke dra dit. De sa at jeg bare kunne forberede meg på å ikke dra i det hele tatt. Håkon var KJEMPEGLAD, hadde ikke sett han smile sånn på lenge. Fikk litt vondt i hjertet mitt.

Håkon overnatta hos meg den natta, hjemme hos mamma. Klokka 10.30 neste morgen får jeg telefon fra AFS som sier at jeg har fått ventefamilie (altså midlertidig vertsfamilie) i Patterson, California. Jeg ble ikke engang glad. Jeg hadde jo forberedt meg på å være igjen hjemme nå, og ikke dra. Flyet mitt skulle gå 5 timer senere, jeg hadde allerede pakket ut sakene mine fra kofferten. Så jeg hadde en fortvilt samtale med mamma, som prøvde å motivere meg til at dette kunne bli bra likevel. Jeg logget på e-posten min og hadde fått e-post fra vertsfaren min. "Hi Hedda. We live out on a ranch/farm, so I hope you won't mind a little dirt." GREAT......Tenkte jeg. Hvor i søknaden min og beskrivelsen om meg selv hadde AFS funnet ut at det kunne være passende å plassere meg ute på en GÅRD, liksom. Jeg mistet helt lysten til å dra, men bestemte meg for å gi det en sjanse, så jeg dro.

Etter to uker hos ventefamilien fortalte vertsmora mi at de ville ha meg resten av året. Jeg hadde allerede vurdert mulighetene for å bytte vertsfamilie, fordi vi ikke matchet i det hele tatt, på noen som helst måter. Familien var grei og alt det der, men det passet bare ikke. Vi hadde helt forskjellige interesserer og verdier. Noe av det vanskeligste med hele året mitt var å bytte vertsfamilie. Men det var også det beste valget jeg har tatt. Jeg elsker familien jeg er hos nå, og vi passer perfekt sammen. Moralen er at fordi om ting kan gå helt galt tiden før avreise og den første tiden i vertslandet, IKKE gi opp. ALDRI gi opp. Over 50% av alle utvekslingsstudenter bytter vertsfamilie, og fordi om det er vanskelig, er det verdt det om du tror det kommer til å gjøre året ditt bedre for deg. Så hold hodet oppe i denne tunge venteperioden. Jeg vet ventinga er helt jævlig, men husk at den som venter på noe godt, venter aldri forgjeves :-)

Today.

Dato: 26.mar.2011 | Tid: 00:41 |

Ja, jeg sletta det forrige innlegget. Ikke av noen spesiell årsak, men av og til føler jeg bare at innleggene mine er så meningsløse og av så dårlig kvalitet at det ikke er noe poeng i å ha de der. Endelig er det helg, jeg er SUPERglad. I kveld er plana å være sammen med Ashley, å kanskje dra på Buffalo Wild Wings med Diana, og muligens på fest hos Chris. Skal også på trening! I morgen skal Jessica, Diana og jeg på promdress-shopping på The Great Mall, ca. to timer unna. Gleder meg!

Nå skal jeg løpe bort til Ashley en tur, vi snakkes.

Dagens antrekk:

Cookie.

I dag har vi noen poolguys som fikser bassenget:


Favorite commercial

Dato: 24.mar.2011 | Tid: 05:28 |

Haha, elsker denne reklamen.

Spending the night at your boyfriend's house

Dato: 24.mar.2011 | Tid: 04:43 |

En av de tingene jeg ikke helt forstår med amerikanernes synspunkt på saker, er dette med å la barna sine ha kjærester, og hva de tillater og ikke. For meg vil det å ha en kjæreste si at man tilbringer mye tid sammen, man kjenner hverandre bedre enn noen andre gjør, man overnatter hos hverandre, man besøker hverandre både etter skolen og på helg (ikke hver dag så klart), og på fredagskveldene ligger man i hverandres armkroker og ser på TV-programmer og spiser godteri, og sovner sammen og lager frokost sammen neste morgen. Man bestiller ferierturer sammen, man shopper sammen, og man gjør generelt det aller meste sammen. Her i USA har jeg fått inntrykket av dette er HELT annerledes om man er under 18 år, eller egentlig bare så lenge man bor under foreldrenes tak. Jeg synes de gir barna sine VELDIG lite tillit og frihet her, og de strengeste reglene er nettopp på dette med å ha kjærester/gutter på besøk. Her i huset er reglene (Brads venner er naturligvis unntak):

1. Ingen gutter får inn i huset om foreldrene ikke er hjemme.
2. Gutter får ALDRI bli med opp i andreetasjen hvor rommene er, ikke engang om foreldrene er hjemme.

Her en dag hadde jeg en heftig diskusjon med Ashley om hvordan amerikanere ser på dette med å overnatte hos kjæresten. Jeg forklarte at jeg overnatter hos kjæresten hver bidige helg, eller omvendt, og det har jeg gjort helt siden jeg var 15 år. Sannsynligvis fordi mamma ELSKER Håkon sikkert mer enn hun elsker meg, og fordi hun kjente foreldrene hans fra før. Jeg forklarte Ashley at dette var veldig normalt hvor jeg kommer fra, og at det ikke var tabu i det hele tatt. Hun ble nesten litt aggressiv altså, og sa klart og tydelig: "No. You just don't spend the night at your boyfriend's house when he lives with his parents, and you live with yours. Even if my mom let me spend the night at my boyfriend's house, I wouldn't do it. It's just OUT OF RESPECT!!!!!". Så vet jeg ikke helt hva jeg skal tenke. Hadde mest lyst til å si "vel, hadde det ikke vært for at dere er så jævla selvhøytidelige, og hadde dere vært litt mer jordnære, hadde det gått helt fint, det!". Samtidig skjønner jeg hvor hun kommer fra.

Altså, jeg skjønner fortsatt ikke helt poenget da. Foreldrenes grunn er som regel "I DON'T WANT MY DAUGHTER PREGNANT!". Okei. Så du tror at fordi du ikke lar dattera di overnatte hos kjæresten, så kan hun ikke bli gravid liksom? Det er mange timer i et døgn! Men det å la barna sine dra på fest i en kjole som knapt dekker stumpen, og komme hjem klokka 2 på natta er ok? For det er jo sikkert ikke gutter og et soverom på den festen? Nå sier jeg ikke at ALLE foreldre i Norge lar barna sine overnatte hos kjæresten, men jeg sier at det er generelt mer normalt enn det er i denne kulturen. Jeg vet ikke helt jeg. Samtidig som jeg skjønner dem litt, synes jeg det er litt merkelig.

Hva synes dere?

Ikke angrip meg. Dette er bare hva JEG mener :-)

Floridatur bestilt!

Dato: 23.mar.2011 | Tid: 23:11 |

Endelig er Floridaturen i boks. Jeg drar dit med vertsfamilien min den 27. april. Vi skal være der i 10 dager. Judi og Brianna drar til Texas etter 7 dager, mens vi andre ville være igjen i Florida noen ekstra dager i stedet. Vi har leid ei stor leilighet med basseng i Orlando, og gleder meg helt vanvittig! Mulig et vennepar av familien slenger seg på også. Vi drar uka etter Spring Break (altså når skolen har startet igjen), så jeg mister en uke skole, men skal få lekser fra lærerne mine som jeg må gjøre dagene rett før jeg drar. Er SÅ klar for alt dette nå:


http://rich-bitch.tumblr.com/


http://www.flickr.com/photos/luna-photoraphy/5553257981/


http://allyturner.tumblr.com/


http://heartofthelion.tumblr.com/post/3406972673


http://orlandoinside.com/tips-on-water-rides-at-universal-studios-orlando-and-others/


http://harrypotterbr.tumblr.com/


http://tommcfly.com/

http://fashionandthecity.tumblr.com/page/37

Vertsfamilien min betalte hele turen for meg. Utrolig snilt gjort av dem! Gleder meg veldig nå :-D

Festing i USA

Dato: 22.mar.2011 | Tid: 06:07 |

Har merket at utelivet her er veldig annerledes fra utelivet i Norge, på mange måter. I dette innlegget kommer jeg ikke til å snakke om USA generelt, men kun hvordan det er her hvor jeg bor. Jeg vet jo ikke hvordan det er over resten av landet, så ikke angrip meg for at jeg sier det ene eller det andre.

Hvor?
Festene her foregår i alt fra store, flotte hus til ungkarshuler, garasjer og låver. De aller fleste festene jeg har vært på har vært hjemme i husene til folk, og det er der jeg liker meg best. Har også vært på en del garasjefester, men det blir fort trangt og kaldt. Siden landbruk er stort her, har mange av vennene mine låver/fjøs, så en del av festene foregår der også. Hjemme er det forresten mye mer vanlig å leie lokaler og ha store fester.

De største forskjellene.
Den største forskjellen det var vanskeligst å venne fra seg, var å ikke dra på vors før festen, og nach etterpå. Her ordner de seg, drar RETT på festen, og rett hjem etterpå. Synes også de starter kvelden veldig sent. Vi drar aldri ut av huset før klokka 22-23, så er vi på festen til rundt 01.30-02.30. I begynnelsen skjønte jeg ikke hvordan de greide å bare dra rett på festen sånn. Synes det er utrolig awkward å dukke opp på fest uten å ha vært på vors før! Det er liksom en del av pakka, og det er slik man kommer i stemninga føler jeg. Ellers er en annen stor forskjell hva de gjør på festene. Mens vi i Norge stort sett bare gjør vår egen ting, tar bilder og går crazy, går det mest i drikkeleker som King's Cup og Beer Pong (VELDIG populært, har ikke vært på en fest uten det her.) For dere som ikke vet det, så er Beer Pong en lek hvor de har et langbord stilt opp med 10 halvveis oppfylte plastkopper med øl stilt opp i en trekant på hver side av bordet, så er det to lag med 2 personer på hvert, og det er om å gjøre å kaste den lille pingpongballen fra den ene siden av bordet og opp i en av koppene til de andre, så må det andre laget drikke koppen ballen havner i.

Dansing.
For å være helt ærlig, så har jeg fått inntrykket av at dansingen her er mye mer pervers. Hjemme er det mest hopping opp og ned (dere skjønner hva jeg mener), mens her står jentene og gnikker rumpene sine mot guttene mens de slenger på håret og er så bøyd i ryggen at hodet nesten rører gulvet. Ellers går det mye i fist pumping. Nå for tiden er det veldig populært å danse cat daddy og dougie, dere kan jo søke det opp på YouTube.

Alkohol.
Skal ikke lyve, jeg har ikke vært på en eneste fest her hvor det ikke har vært alkohol. Og ja, dere sier "men aldersgrensa er jo 21, hvorfor har de alkohol på fester?". Hjemme er da aldersgrensa 18 også, men man drar jo aldri på en fest uten å se en drita 16/17-åring, og alkohol over alt. De følger aldersgrensene like mye her som vi gjør hjemme, to put it that way. Her mixer de ikke drinker, men tar som regel kun shots, eller så drikker de som regel kun øl. Som utvekslingsstudent er det ikke tillatt å drikke alkohol, og brudd på reglene (om man blir tatt), medfører hjemsendelse. AFS nøler ikke med det, det kan jeg love dere.

Musikk.
Musikken her er også veldig annerledes. Hjemme går det mest i en slags "techno" gladmusikk, Taio Cruz, ItaloBrothers, David Guetta etc., mens her er det mer "ghetto" rappemusikk med en mer sakte beat, hvor halve teksten er sensurert. Det går mye i Lil Wayne, Chris Brown, Nicki Minaj og en HAUG artister jeg ikke engang har hørt om. Felles musikk vi fester til er vel Ke$ha, Rihanna, Lady Gaga og Black Eyed Peas blant annet. Savner veldig festmusikken i Norge, og gleder meg veldig til å komme hjem til den!

Dress codes.
Noe som også var veldig annerledes da de kom hit var måten de kledde seg på. Jeg husker på den første festen, jeg kom utkledd i kjole og høyhæler hjem til ei venninne før festen, og de bare lo av meg. Hjemme storpynter vi oss jo før hver fest (ELSKER DET!), jentene i kjoler og guttene i finskjorter/slips, mens her er det jeans og en topp. Noen få party går det i kjole (kun om det er temafest, og man har fått beskjed om å ha det på seg.) Jeg, personlig, synes det hører med å pynte seg før fest, alltid med kjole og pumps. Her er jeg nesten den eneste i gjengen som bruker pumps på fest. Det er mye mer laidback og casual her. Vi gjør mye mer ut av det. Men hallo, noe av det artigste med festene er jo tiden man bruker på å shoppe kjoler! Nå tenker dere kanskje at det alltid ser ut som at jeg og Diana har på oss kjoler etc. på fest, men det skal sies at vi ALLTID er de eneste som er overdressed på festene, og vi føler oss alltid som noen sabla idioter fordi vi alltid pynter oss for mye.

Norge:


USA:


Weed.
For å gjøre det klart, så røykes det weed på alle festene. Det er ikke sett på som ille av ungdommen her, og jeg blir tilbydt det på hver eneste fest, men takker så klart nei. Mange gjør dette i stedet for å drikke seg full, siden det gir dem omtrent den samme følelsen, og man slipper fyllesyken. Jeg synes det er helt latterlig, og mye mer alvorlig enn alkohol. De får det liksom til å høres veldig "whatever" ut, siden enkelte folk her i staten har fått lov fra myndighetene til å gro weed i hagen, det blir brukt som medisin til pasienter i enkelte tilfeller, og for en liten stund tilbake vurderte jo faktisk California å lovliggjøre weed i staten. Men det er jo faktisk Marihuana, og jeg synes det er ille either way.

Det skal sies at ingen fester bedre enn nordmenn! ;-)

So what we go out, that's how it's supposed to be. Living young and wild and free.

Dato: 20.mar.2011 | Tid: 20:35 |

Gårsdagen var definitivt vellykket. Diana og jeg ordnet oss hjemme hos meg, så kom Fro og henta oss og kjørte oss hjem til han klokka 22.30. Vi hadde det knallartig der, og dro videre hjem til Daniel som hadde et større party etterpå. Ikke så mye å fortelle, så det får holde med bilder!

HAHA, lazy eyes.








Jessica, Diana og Desiree.






Fro, haha.

Forhåpentligvis drar vi ut i kveld også, siden vi har fri i morgen! :-)

Diana says hi!!!

Dato: 19.mar.2011 | Tid: 23:05 |

Hello world :)

Diana here! So right this second Hedda and and I are laying in the clothes we fell asleep in last night and watching Jersey Shore kind of. Semi-full from the breakfast she made for us this morning which consisted of pretzels, maple and borwn sugar oatmeal, and coca-cola. Yummy I know ;) ! Last night was an adventure, since the first half of it was lame as can be and we decided to go to Dennys and buy puppy sundaes(pancake balls with ice cream covered in chocolate fudge). This is seriously our signature meal, we have it at least twice a week! Hedda saved my life last night, I won't say how but I'll tell you that much. We are getting ready to go over t o our friend's hosue to just chill and watch movies because the weather sucks and that's basically all we can do right now. We went to sleep at 4 a.m last night and therefore we are just now fully awake:) Hedda is sort of freaking out because there is an earthquake alert on the news in San Francisco which is actually 80 miles away from where we live but it's supposed to be felt along the San Andres fault which runs along Gilroy which is a little closer to us, but hopefully it's mild and doesn't do too much damage to anything here. I am randomly rambling on but that's just me, I'll tell you a little bit about Hedda since  this is her blog and you are all just dyinggggg to know lol ! Well she's from Norway of course and she's the funniest person ever and often underestimated when it comes to a lot of things. She's secretly a crazy lady and a pirate, becasue she speaks like one, not necessarily a bad thing because she has plenty of reasons to since we do live in Patterson the most isolated place ever. Can you believe we have to drive 30 minutes to go to the mall! It is horrible ! Every time we hang out its an adventure, we find the funnest little things in the most boring situations! That right there takes a lot of talent :D well i guess we're on our way out so I'll be back for sure! bye

 

 

Last nighttttt

Dato: 19.mar.2011 | Tid: 22:32 |















We out!

Dato: 19.mar.2011 | Tid: 04:58 |

Da er vi klare for nok en kveld ute, litt mer basic antrukket i kveld da, ihvertfall for min del. Men det går likevel i heels og ear rings! I kveld skal vi til Newman, ca. en halvtime unna. Brianna, Marissa, Melissa, Maria, Stephanie og jeg. Og muligens Diana om hun kommer hjem fra San Francisco i tide. Gleder meeeeg, håper kvelden i kveld ikke blir like dryg som i gårkveld! Skal prøve å ta en del bilder.



Hadde ikke tid til å redigere bildene, så det blir litt så som så, men men. Kos dere i kveld, kjære lesere!

Bored

Dato: 18.mar.2011 | Tid: 04:43 |

Beklager lite oppdatering. Ikke mye som skjer for tiden. I dag har det vært veldig fint vær, varmt, men en del vind. Dro til Turlock med Ashley for å kjøpe Jamba Juice rett etter skolen, og kom hjem for en liten stund siden og har nettopp ordnet meg til i kveld. Er usikkert hva jeg skal finne på. Brianna skal ha sleepover med hele softball-laget, og det blir LITT mye folk for meg, så vurderer i grunnen å dra til Diana. Det var i alle fall det som var plana. Men Diana har gått i emo-dvale (det skjer èn gang i måneden), da svarer hun ingen på mobilen, er ikke på Facebook, og det er generelt UMULIG å få tak i henne. Relativt irriterende, spesielt på helg. Blir bekymret også. Vurderer å dra hjem til Nicole en tur, kjæresten hennes har et kickback :-) Haha, vi får se hva kvelden bringer.


Bilde tatt på vei ned hovedgata i Patterson.

So long.

Dagens irritasjon

Dato: 16.mar.2011 | Tid: 05:35 |

I begynnelsen brukte jeg å synes det var superfestlig at amerikanerne her stilte alle slags fjerne spørsmål om Norge og Europa. Nå kjenner jeg bare at jeg blir irritert. Det var morsomt til en viss grad. Nå tenker jeg bare faen, er det mulig å være så jævla uvitende når de stiller meg idiotiske spørsmål som "How come you guys don't speak American over there?" og "You guys have Bank of America in Norway, right?". BANK OF AMERICA, kjære deg. Ligger ikke det litt i navnet? Enkelte av spørsmålene er bare så ekstremt lite gjennomtenkt, og rett og slett direkte unødvendige. Noen spørsmål blir jeg nesten litt støtt av, fordi det er så idiotisk at det er helt latterlig! NEI, vi bor ikke i igloer? NEI, det er ikke så kaldt at vi aldri kan gå utenfor husets fire vegger. JA, det er sommer i Norge også. Den tyske utvekslingskompisen jeg har i nabobyen blir kalt nazi på skolen hver dag, og får stadig spørsmål om han har møtt Hitler, som da altså døde i 1945? Venninna mi fra Østerrike fikk spørsmålet "Austria is a little version of Australia, right?". Amerikanere har det med å ha en forestilling inni hodet sitt av at jorda roterer rundt USA, og hva er vel vitsen med å vite noe om andre land når de bor i AMERRRRICCAAAA? Tror ikke engang de vet hva de liker med landet sitt. Om det er den sprengte måten regjeringen styrer landet på? Eller kanskje helseordninga? Eller kriminalitetsstatistikken? Kanskje det faktum at de er rangert som land nummer 1 på lista over land med høyest antall overvektige? Ikke godt å si altså. Tror amerikanere generelt sett er ganske stuck up, og mange vet UTROLIG lite om hva som foregår utenfor USAs landegrenser. Skjønner at de kanskje ikke har råd til å reise rundt og se hele verden, men en smule interesse for omverdenen må det da være mulig å vise.

Sorry. Jeg er litt cranky i dag. Måtte bare få det ut. Flere som har opplevd dette eller?

When reality kicks in

Dato: 15.mar.2011 | Tid: 07:27 |

Bare for å se litt tilbake.. Dette blir et langt innlegg, men det hadde betydd veldig mye for meg om dere orket å lese det.

Den 11. august reiste jeg fra Norge. Jeg hadde ikke lyst til å dra i det hele tatt. Jeg våknet sammen med Håkon den morgenen, til at han holdte godt rundt meg. Ingen av oss ville åpne øynene, for vi visste at dagen hadde kommet. Vi trodde vi visste hva vi stod fremfor, men det skulle snart vise seg at det skulle bli mye vanskeligere enn vi hadde sett for oss. Mamma hadde grått i ett sett den siste uka, og var både irritert på AFS, frustrert og syntes synd på meg, som egentlig ikke ville dra ettersom ingenting var i orden med tanke på vertsfamilie etc. Pappa var den som kjørte meg rundt for å ta farvel med alle slektninger, noe av det tøffeste var det å si hadet til Faffa. Jeg visste det var tøft for han å se barnebarnet sitt reise så langt vekk for så lenge. Etter å ha tatt et tungt farvel med alle mine beste venninner, verdens beste foreldre, og hele familien til Håkon på flyplassen i Kristiansund, bar det avgårde til Gardermoen. Håkon var med meg, mamma hadde kjøpt billett til han så jeg skulle slippe å være alene. Den natta på Gardermoen var nok den jævligste natta jeg noen gang har hatt, og da vi så klokka slå 05.00 den morgenen, og AFS-representantene ropte i høyttalerne at vi måtte møte opp, gikk det en helt ubeskrivelig fæl følelse gjennom hele kroppen min. Jeg så det fortvilte fjeset til Håkon, og det kommer jeg aldri til å glemme heller. Noen timer senere satt jeg på flyplassen i London. Jeg greide knapt å spise, og jeg ringte mamma fortvilt flere ganger. Flyturen til USA var forjævlig, for å være helt ærlig. Jeg kastet opp i ETT sett hele turen, greide ikke spise, gråt og gråt og gråt, mens jeg så Dear John og kjente meg altfor godt igjen.. Den natta i LA var også helt forferdelig. Jeg lå alene i senga mi og hatet meg selv for hva jeg hadde gjort. Jeg hadde gått tom for penger på kortet og kunne ikke ringe mamma eller pappa. Jeg våknet opp midt på natta og kastet opp, og greide ikke spise frokost neste morgen. Jeg dro på MSN neste morgen på hotellet, hvor jeg snakket med kjæresten og verdens beste Sissel lenge. Det hjalp. Så bar det videre på flyet til Fresno, hvor jeg skulle møte AFS-representantene. Jeg ble tatt godt imot på flyplassen i Fresno, og de tok meg med til The Welcome House, hvor 10 utvekslingsstudenter skulle bo. Det var en Arrival Orientation, for å forberede oss mentalt. Jeg kasta opp hele helga. Spiste INGENTING. Jeg skjalv, og sov ikke om nettene. Jeg brukte nærmere 3000kr på å ringe hjem den helga. Dagen etter dette ga jeg beskjed til AFS om at de skulle bestille early return-billetter til meg, for jeg ville hjem med en eneste gang. Jeg var overbevist om at jeg aldri i verden kom til å takle dette. Men jeg ble enig med AFS om å prøve i en måned for å se hvordan det gikk. Det var tøft, jeg møtte mye motgang, men jeg presset meg selv gjennom det, for jeg ville jo klare det også. Jeg gikk en god del ned i vekt den tiden. En måned senere var jeg veldig sikker på at jeg fortsatt ville være her.

Nå, 7 måneder senere, begynner det virkelig å gå opp for meg. Snart skal jeg faktisk hjem, hjem for godt. Jeg skriver dette mens tårene strømmer nedover fjeset mitt. Har hatt noen kvelder hvor det virkelig har begynt å gå opp for meg. Vennene mine har begynt å innsett det også, jeg føler meg så råtten som bare skal forlate dem etter å ha fått et så godt forhold til dem. Joda, det går da vel an å komme på besøk igjen, tenker dere. Men det kommer aldri til å bli det samme. Livet mitt er her nå, jeg har blitt vant til denne plassen, jeg har fått en familie jeg har blitt vanvittig glad i, dette har vært hjemmet mitt i nesten ett år. I hele kveld har jeg sittet og sett TV-programmer med vertsfaren min, vi har ledd uten stopp og terga hverandre hele tiden. Han har blitt som en pappa nummer 2 for meg, og jeg vet at han virkelig bryr seg om meg og har blitt glad i meg. Jeg vil ikke engang se for meg den dagen jeg skal si hadet til han på flyplassen, og ikke vite helt sikkert om jeg kommer til å se han igjen.. Det blir nok en av de tøffeste dagene i mitt liv. Dette har blitt til et hjem til meg nå, jeg bor her. Jeg har sovet på dette rommet i denne senga nesten hver natt i 7 måneder, og jeg har virkelig funnet meg til rette. Jeg har blitt kjent med veldig mange, og fått noen få ekte og nære venner som betyr helt ubeskrivelig mye for meg den dag i dag. Tanken på å ikke se dem hver dag, eller å ikke ha muligheten til å bare løpe hjem til dem etter skolen gjør vondt. Man blir mer knyttet til stedet og folkene enn man er klar over, det skal være sikkert.

Jeg sier det igjen; ja, det har vært utrolig vanskelig til tider, men dette året er det aller mest lærerike året jeg har hatt i hele mitt liv. Jeg har lært så mye om både meg selv, jeg har lært å bli mye mer selvstendig, jeg har lært meg et verdensspråk flytende, og jeg har innsett hvor ekstremt mye de i Norge betyr for meg. Til tross for at dette har vært a roller coaster ride, så har det definitivt vært verdt det. Dette kommer jeg til å være utrolig stolt av resten av livet. At jeg greide å reise fra alt som var trygt og nært, og flytte på den andre siden av jordkloden for å leve ut drømmen min. Kanskje ble det ikke helt som jeg hadde trodd, men det kan man aldri finne ut før man faktisk prøver. Det er det livet handler om, å ta sjanser. Du har bare ett liv, gjør så mye ut av det som du bare kan. Det er bedre å angre på noe du gjorde, enn å angre på at du aldri tok sjansen på å gjøre det.

Just chillin

Dato: 15.mar.2011 | Tid: 00:35 |

Diana says hi.

Juan's party

Dato: 13.mar.2011 | Tid: 20:15 |

11.31

Hadde en kjempebra dag i går! Startet den klokka 14.00 i sportsparken hvor de lille nabojentene hadde bursdagsfest. Siden mexicanere som regel har STORE familier, var det nok nærmere 40 folk der, bare slektninger. Etterpå dro jeg hjem en tur og ryddet rommet mitt. Jeg har fått meg dyne, dere!!! Bernie og Judi kjøpte seg ny, så han spurte meg om jeg ville ha dyna deres, så jeg er superhappy. Uansett. Etter dette dro jeg hjem til Ashley, og vi bestemte oss for å dra til Turlock på shopping. Ashley kjøpte seg søte treningsklær og treningssko. "Now you BETTER get your ass to the gym with me!" sa jeg, og hun bare "Yes! I promise! I will now, cuz now I have cute clothes!". Haha, hun er så søt! Så nå skal vi legge oss i hardtrening før prom, selv om hun allerede har graduated. Etter dette dro vi på Applebee's og kjøpte Honey BBQ Wings with Ranch (fantastisk!), og satt kursen hjemover. Ashley hjalp meg først med å velge ut klær til kvelden, og holdt meg med selskap mens jeg ordna meg. Så dro hun hjem (hun ville ikke bli med på festen), mens jeg, Brianna, Desiree, Marissa, Maria og BRAD (HAHAHA, lillebroren vår på 14, følte seg dødskul fordi han fikk bli med oss på fest) dro på fest til Juan. STAPPFULLT var det, og pga. folk som ikke greier å oppføre seg normalt, ble vi kasta ut rundt 01.00, men fortsatte festen hjemme hos en kompis til klokka 03.00, før Fro kjørte hjem Marissa og meg. Brianna dro hjem tidligere fordi hun hadde trening neste morgen.

Nå sitter jeg i grunnen bare i senga og knaskrer ABC-kjekser mens jeg rister på hodet av bilder fra i går kveld, haha. Dere skal få se noe, men deler av det har dere ikke godt av å se heller, haha.. Nå skal jeg løpe bort til Ashley og oppmuntre henne litt, forhåpentligvis overtale henne til å bli med på trening, men kjenner jeg oss begge rett, ender vi nok heller opp på Chilaberries (frozen yoghurt place).


Desiree.


Stranda på fortauskanten.


Meg, Marissa, Desiree og Brianna.




Chris og meg.


Haha..  Chris, Efrim og meg.


Efrim.


Jesus og Marissa.

Nå drar jeg. Oppdaterer senere i kveld!

Norsk utvekslingsstudent savnet

Dato: 13.mar.2011 | Tid: 00:18 |

12.53

Jeg vet ikke om dere har fått det med dere, men en utvekslingsstudent fra Trøndelag er savnet etter tsunamien i Japan. Det er umulig å få tak i de som bor i de mest rammede områdene, og jeg kan tenke meg at det blir et par søvnløse netter på foreldrene hans nå fremover.. Krysser fingrene mine for at han blir funnet og at alt er bra! Ingenting kan vel være verre enn å sende ut barnet sitt på utveksling og aldri få han/henne hjem i live.

Gårsdagen var vellykket, bortsett fra en HUGE og ghetto slåsskamp som skjedde utenfor festen. Her går folk rundt med pistoler i lommene, så jeg og Diana bestemte oss for å gå inn i huset bare i tilfelle noe sånt skulle skje. På mange av festene jeg har vært på har folk dratt ut pistoler fra lommene når de har hatt noe imot noen. Det skjedde faktisk med Brianna (vertssøster) for ikke så lenge siden.. Skummelt altså. USA er helt sykt!

Nå skal jeg ute og kjøpe donuts med Ashley (ja, jeg har blitt amerikanisert), så skal familien i bursdagsselskap til nabojentene klokka 14.00. I kveld finner vi vel på noe sprell igjen, forhåpentligvis! Tiden går fort unna merker jeg.



Nå drar jeg!

Tsunami og finvær

Dato: 12.mar.2011 | Tid: 00:32 |

15.32

Hei dere! Dere har vel hørt om tsunamien som herjer nedi Japan nå. Fikk melding fra en bekymret mamma i morges om den hadde kommet hit enda, siden den skulle ramme vestkysten av USA. Og nei, Patterson er omringet av såpass mye fjell at den ikke kommer hit. Men Santa Cruz, en drøy time unna, er en del rammet!

Har ikke mye planer for denne helga. Forhåpentligvis finner vi på noe sprell i kveld, så må jeg være inne med familien i morgen... Så blir det muligens promdress-shopping med Diana og stemora hennes på søndag. Ihvertfall skal vi se og prøve litt klær. I dag må jeg være med Bernie og trene softball-laget, fordi han ville jeg skulle tilbringe mer tid med han. Og det er vel for så vidt greit.. Ellers har det vært supervær her i dag! 24 grader faktisk, men litt kald vind. Men jeg klager ikke jeg ass! Hørte det var snøstorm hjemme i Kristiansund.

Oppdaterer senere! Men dere sover vel nå uansett.







Topp Victoria's Secret, shorts Sorbet, veske og sko Urban Outfitters.

It won't be like this for long

Dato: 10.mar.2011 | Tid: 06:38 |

AHHH, blir så frustrert. Er liksom INGENTING å blogge om.... Og jada, jeg vet dere vil ha svar på spørrerunden fra helvete, men det er faktisk så sykt drygt å svare på spørsmålene at...ja. Det blir til at jeg blogger om fullstendig urelevante ting som egentlig ikke har noe med det bloggen handler om å gjøre. Føler det blir litt feil.

Jeg har begynt å tenke litt i det siste. Det er kun 12 uker til jeg skal hjem, tenk på det. Til dette er over, og til jeg skal ta farvel med alle, og gråte mine modige tårer på flyplassen. Jeg gruer meg litt. Skal reise helt alene hjem, mamma kommer sikkert til å dø av nerver. Blir en lang reise, og mye tid til tenking.. Familien skal kjøre meg til Modesto, og alle de nærmeste vennene mine skal bli med dit. Så skal jeg fly til LA alene, vente på LAX i noen timer, så fly videre til London, så videre til Oslo, hvor kjæresten møter meg, så hjem til Kristiansund hvor mamma, pappa og alle de fantastiske jentene mine venter på meg. 12 uker altså. Det er jo ingenting.. Jeg gruer meg helt vanvittig til å ta farvel med alle, spesielt familien, Diana og Ashley. Det blir nok helt jævlig. Jeg har fått et så fantastisk godt forhold til alle sammen. Jeg er hos Ashley nesten hver dag etter skolen, og jeg har blitt helt vanvittig glad i henne. Skjønner ikke hvordan det skal bli uten henne i hverdagen min, greier ikke å forestille meg det liksom. Fikk melding fra Ash i dag hvor det stod "You know what's weird, I always forget you're an exchange student, I'm gonna miss you so much, you're the only really true friend i have, I love you so much, and I truely do never wanna lose contact. I don't want you leaving be the last time i see you. Please. I actually think i NEED you." Diana er jeg sammen med hver dag på skolen, lunsj med henne er dagens høydepunkt, og hver helg overnatter jeg hos henne. Vi er som to dråper vann, det er så rart å tenke på at to personer fra to så vanvittig forskjellige steder kan være så like.. Jeg håper bare vi får opplevd mye sammen den siste tiden jeg har igjen.

Jeg har en del å se frem til. Her er looking-forward-to-lista mi:

  • Mulig LA-tur med Diana og familien hennes den siste helga i mars, Universal Studios, Beverly Hills, Walk of Fame, SHOPPING, ahh.
  • Promdress-shopping med Diana i San Francisco <3
  • 1. april: Senior Ditch Day, altså Santa Cruz med alle seniorene!
  • 7. april: Pappa kommer på besøk og skal bo hos meg ei lita uke. Gleder meg VELDIG!
  • 16. april: PROM! Herregud. Det blir sykt. Da blir det limos, pene kjoler og MASSE bilder.
  • Påskeferien 23.-30. april: FLORIDA MED FAMILIEN! Har gitt klar beskjed til Bernie om at jeg har VELDIG lyst i Harry Potter-themeparken.
  • Turer til "the lake" med familien, båtturer, bading og soling!
  • 2. juni: GRADUATION!
  • 3.-6. juni: Apricot Fiesta.
  • 6. juni: Hjemreise!



Meg og Bruce, hunden til Nicole.

Skrivesperre.

Dato: 09.mar.2011 | Tid: 06:23 |

Hei dere. Unnskyld for dårlig oppdatering. For en gangs skyld har jeg hatt bedre ting å ta meg til enn å blogge! Who am I kidding... Det er bare fordi jeg har sovnet RETT etter skolen (kl. 15.00) hver dag denne uka, og våknet opp neste morgen. Haha, hvor sykt er ikke det egentlig..

Men i dag holdt jeg meg faktisk våken. Dro rett til Chillaberries (frozen yoghurt place) med Ash og Nicole etter skolen. Etter det dro vi hjem til Ashley, før vi bestemte oss å dra og fikse en pedikyr. Jeg går alltid på Bella Luna siden de alltid får meg til å føle meg som en prinsesse der, men Ashley insisterte på å gå til sin faste negleplass (siden de var billigere), så jeg orka ikke krangle på det. Så vi kommer inn, og jeg setter meg ned i stolen. Så kommer en kinesisk fyr og setter i gang med tærne mine. Han hadde til og med MASKE på, og det hadde ingen av de andre som jobba der. Så jeg sendte Ashley (som satt i stolen ved siden av meg) melding og skrev "Why is he wearing a mask? Do my feet stink? And why did I get the guy and you got the girl?". Fikk som svar "If he's wearing a mask it means he can smell a foot fungus, so yeah probably...". Så fikk hun en solid "Haha, bitch!" tilbake. Nå er vel asiatere generelt ganske uforskammet (vet jeg drar alle under en kam her nå, men i alle fall de fleste jeg har møtt på!), og han bare slengte føttene mine hit og dit, og i stedet for å si "please put your foot down in the water" så gjorde han bare en slags bevegelse med hånda si, som om jeg skulle forstå det, og ble irritert hvis jeg gjorde noe feil. Jeg forstod snart at han var ny der, og dette skulle jeg snart også få erfare, da han tok den SANDPAPIRfila de skrubber hælen med på OVERSIDEN av foten min, og skrubba meg til BLODS. Det var så vondt at jeg satt og vridde meg i stolen. Etterpå tok ei dame (sjefen hans) over, og jeg viste henne blemmene jeg hadde fått fra skrubbinga hans. Hun beklagde seg, men viste egentlig ikke at hun brydde seg noe særlig. Etterpå kjefta hun på meg fordi jeg tok "for lang" tid på å bestemme meg for hvilken farge jeg ville ha! Man får det man betaler for, det skal være sikkert. Da jeg kom hjem sa Brooke Lynn "GO BACK AND SUE THEM!". Judi og Bernie så tærne mine (etter hevelsen hadde gått ned), og sa at jeg burde gå tilbake og kreve å få pengene tilbake. Får meg bare ikke til å si fra om sånt, føler meg så slem.

Men selve neglene ble jo ganske søte, da! Fikk smurt på noe greier for å dempe hevelsen, så blemmene er mye mindre nå enn de var. Gang det der med 10, så kan dere tenke dere hvordan de var rett etterpå..


Beklager til dere som ble støtt av tåbildet mitt, eller bildet av my fingertoes, som Chris så vakkert kaller dem. Har jo nesten like lange tær som jeg har fingrer. Arvet fra farmor.

Ellers har jeg vært på min første softball game denne uka. Brianna spiller nemlig. Angrer SÅ mye på at jeg ikke dro på try outs, det virker som en råartig sport!

Nydelig.............

Sånn utenom det har jeg egentlig bare bestilt meg litt klær online på Victoria's Secret.


Vet det har vært dårlig med meningsfulle innlegg i det siste. Men det kommer! Er bare det at det ikke er så mye nytt. Hva vil dere høre om? :-)

Do not stand at my grave and cry

Dato: 07.mar.2011 | Tid: 17:19 |

Den 7. mars 2010 omkom lille Nicoline i en drukningsulykke i Kristiansund, da hun var ute og lekte med venninnene sine på bergene ved sjøen.. Nicoline var verdens skjønneste lille jente. 9 år gammel var hun. Hun var helt utrolig sjarmerende, veldig snill og god, og alltid smilende og glad. De gangene jeg møtte på henne slo hun hjul bortover gatene, hoppet rundt med et stort smil om munnen. Hun brukte ofte å være på besøk hos Håkon, for hun var bestevenninne med lillesøstera hans. De brukte å synge Singstar, tegne ved kjøkkenbordet, leke boksen går utenfor, og kosa seg veldig sammen. Jeg husker det var en dag mamma kom hjem fra jobb. Hun hadde snakket med mammaen til Nicoline, som fortalte at Nicoline syntes jeg alltid var så fin. En dag hadde jeg gått hjem fra huset til Håkon med vått hår, og møtt på lille Nicoline. Etterpå hadde hun gått hjem til mammaen sin og sagt "Vet du! Jeg møtte på Hedda i dag! Hun er så fin! Og i dag hadde hun vått hår, og da var hun ENDA finere!". Jeg husker så godt da vi feiret nyttårsaften med dem i fjor, og vi var begge like dårlige i Guitar Hero. Nicoline på trommer, og jeg på gitar. Men hun var ikke av typen som ble sint da hun ikke fikk til noe, hun lo bare, og syntes det var artig å være med likevel.

Nicoline fikk leve den beste, mest bekymringsfrie glanstiden av livet sitt. I dag er det nøyaktig ett år siden lille Nicoline brått ble tatt fra oss. Alle mine tanker går til Nicolines familie, venner og slektninger. Jeg har tent et lite lys på kommoden min til minne om henne i dag, og det håper jeg dere også vil gjøre.

Do not stand at my grave and weep
I am not there, I do not sleep
I am a thousand winds that blow
I am the diamond glints on snow
I am the sun on ripened grain
I am the gentle autumn rain
When you awaken in the morning's hush
I am the swift uplifting rush
Of quiet birds in circled flight
I am the soft stars that shine at night
Do not stand at my grave and cry
I am not there, I did not die.


Black and White and Something Tight

Dato: 07.mar.2011 | Tid: 04:32 |

I går hadde jeg en bra dag. Rundt klokka 12.00 dro Brianna og jeg ute på landet for å hente Anthony, JP, Ernie og Kris, fordi vi skulle spise lunsj på Lamppost med JP, Ernie, Anthony og Kris. Guttene spanderte, så vi var relativt fornøyde! Etterpå dro jeg hjem en liten tur for å møte Nicole som skulle låne kjole til festen. Senere dro Diana og jeg på kjøpesenteret i nabobyen, hvor jeg HELT tilfeldig møtte på den tyske kompisen min, Linus, som jeg har blitt kjent med gjennom alle AFS-orienteringene. Han ble med oss litt rundt omkring før han møtte kompisen sin. Hadde mange poeng på BodyShop-kortet mitt, så brukte de til å prøve C-vitamin-serien deres (for ansikt), som visstnok skal være kjempegod. Prøvde den i går kveld, og fjeset mitt ble knallmykt etter å ha brukt produktene. Kjøpte også body shine, og det virket knallbra!



Etter dette dro vi på Buffalo Wild Wings og kjøpte oss middag! Vi hadde begge vunnet "6 free wings", så vi benyttet oss av det! Etter dette kjørte vi hjem, og første stopp var hjemme hos Ashley for å låne høyhæler. Såååå dro vi hjem til Diana og satte i gang med å ordne oss. Gårsdagen var helt ok, men levde ikke helt opp til mine og Dianas forventninger, haha. Vi dro på festen med tema "black and white and something tight". Ble ikke tatt noen vellykkede bilder, men legger bare ut noen av de likevel.


Dianas lillesøster. Nydeligste jenta jeg har sett!




Meg, Nicole og Diana, haha..


Diana, Nicole og meg.


Nicole og meg.


Diana og meg.

Nå venter Frustrerte Fruer på TVen :-D Ukas høydepunkt! Meldt kjempefint vær denne uka, 23 grader på onsdag. Håper på shortsvær!

Pizzarestaurant og partyhopping

Dato: 05.mar.2011 | Tid: 19:59 |

Gårsdagen var suksessfull. Startet kvelden på Lamppost (pizzarestaurant) med familien og noen venner av familien. Hadde det veldig artig! Bernie og jeg har virkelig blitt bestevenner. Etterpå dro jeg på party hopping med Marissa, Brianna, Melissa og Stephanie, hadde det kjempeartig hele kvelden!

I går kveld begynte det å gå opp for meg at jeg faktisk snart skal hjem, og at jeg sannsynligvis aldri kommer til å se igjen alle disse jentene. Altså, noen kommer jeg jo sikkert til å se igjen, men mange kommer jeg aldri til å se igjen resten av livet liksom. Har blitt så vant til å ha dem i hverdagen at det kommer til å bli veldig uvant når jeg tenker meg om, og jeg tror savnet kommer til å bli veldig stort i begynnelsen.. Over til bildene før jeg blir sentimental:




Brianna.


Melissa og meg.


Steph, Melissa og meg.


Brianna og Marissa.


Marissa, Brianna, Stephanie, meg og Cristian.


Brianna, Steph, Cristian og meg.


Steph, Bri, Melissa, meg og Marissa.


Cristian og meg.

Og der har vi ulempen med å kun ha mexicanske venninner..... At det alltid ser ut som jeg nylig har stått opp av GRAVA fordi jeg er så sykt bleik. Solarium er fremmedord da vettu. Nå skal jeg og Brianna på The Waffle House for å spise frokost. Etter det skal jeg på kjøpesenteret med Diana og Jessica, så er det Black and White Party i kveld, yayyy! College-party denne gangen også, gleder oss veldig. Overnatter hos Diana i natt! Diana hadde i går kveld kommet hjem med en pose med powdered sugar, haha, bare så vi skulle ha det til pannekakene i morgen tidlig! Forrige helg var vi nemlig ute klokka 9 på morgenen, jeg iført Jack Daniels-pysjamas, nyvåknet med håret til alle kanter og mascaraen på alle mulige plasser, uten noe hell :-( Nå hopper jeg i dusjen!

Yepyep

Dato: 05.mar.2011 | Tid: 01:01 |

Det er litt artig i høre hvor stilig og fascinerende amerikanere/mexicanere(det er jo like mange av de her i California, haha) synes det er med fargede øyne. Her har alle lyst på blå eller grønne øyne, siden de aller fleste her har mørke øyne. Hjemme i Norge har jo de fleste blå øyne, så mange ønsker seg liksom brune øyne. Har alltid vært glad for at jeg har brune øyne, men etter jeg kom hit tror jeg jeg hadde vært mer "spesiell" og "typisk" om jeg hadde blå øyne. Det er jo det den skandinaviske stereotypen har. Tror jeg skal gå til anskaffelse av fargelinser. Hørte de hadde noen veldig bra fargelinser til en gunstig pris hos Lensstore, klikk her for å komme til nettsiden deres om du også er interessert. Tenkte å få mamma til å sende over et par blå for å se hvordan det hadde sett ut!

Har ikke mye planer i dag. Tror jeg skal dra på besøk til Ashley og bare slappe av. Foreslo at vi skulle kjøpe masse frukt, litt godteri, lage smoothies, bestille pizza, kjøpe ansiktsmasker og se filmer, men siden hun fortsatt er ganske syk vet jeg ikke om hun er så veldig i går. I går kveld ble jeg steindårlig, og trodde så klart det var Ash som hadde smittet meg. Tror egentlig bare det var kinamaten vi hadde spist, for det gikk over i morges.

Ellers har jeg en liten anbefaling til dere som ikke allerede har hørt om det. Da Håkon fikk seg iPhone lasta han ned Sleep Cycle (en app). Han påstod at dette skulle få han til å våkne lettere om morgenen (han er verre enn meg til og med, mamma holder alltid på å le seg ihjel når han overnatter på skoledager fordi det er umulig å få han opp av senga.) Men ja, jeg skaffet meg også appen, og gikk i dag på "statistikk" og fant ut at i gjennomsnitt (per måned) sover jeg kun 6,5 timer per natt! Så jeg har funnet ut at det må gjøres noe med døgnrytmen.. Men ja, dere må prøve det, den hjelper faktisk til å vekke deg om morgenen fordi den vekker deg når du er mest urolig (og allerede ganske våken) :-)

Noen bilder fra denne uka:

Meg og Cristian, bestekompis. Når Government-timene blir en smule uinteressante..




Her holder Cristian på å trene meg opp til å gjøre San Jose-tegnet. Men jeg burde vel egentlig ikke poste det, for det er veldig sånn at man ikke kan gjøre tegn fra steder man ikke er fra! Jeg tok et bilde av han da han gjorde East Oakland-tegnet, men fikk STRENG beskjed om å slette det fordi gangene borti der kom til å klikke hvis de så det, haha. Litt av et miljø :-)


Jewan, Cristian og meg.

....Og til slutt et bevis på at jeg faktisk fortsatt er i USA.


Kos dere i helga!

Better

Dato: 04.mar.2011 | Tid: 01:33 |

Dagen i dag har vært litt bedre. Skolen gikk relativt fort unna, og jeg var hos frisøren og klipte meg etterpå. Små gleder. Nå skal jeg rydde rommet mitt før Bernie dreper meg (haha), så skal jeg løpe over til Ashley. Både hun og Brianna ligger med feber, så jeg er litt redd for å bli smittet, men jeg savner henne! Har ikke sett henne på TO dager liksom. Senere drar jeg vel på trening med John. I morgen er det HELG, dere! ENDELIG! Denne helga bør faen meg bli bra. Det er snakk om at vi skal ut på middag i morgen, og lørdag tror jeg Jessica, Diana, Melissa og jeg skal på et college party igjen.

Ellers har jeg en god nyhet... Pappa kommer på besøk i april! Åååh, gleder meg sånn. Det er i forbindelse med et jobbmøte han har i Washington, så sa han at han kunne fly til San Francisco, og hvis vi kunne hente han der, kunne han bo hos oss i fire dager. Skal bli godt å se han igjen :-) Bare 5 uker til. Nå holder Diana og jeg på å planlegge tur til LA i slutten av mars, må bare ordnes med vertsfamilien og AFS først. Håper virkelig det går i boks, har sååå lyst til å se LA.

Nå må jeg dra! Ciao.



Bilder tatt hos frisøren, haha. Lovte Diana å sende bilde så snart jeg var ferdig.

For å være helt ærlig

Dato: 03.mar.2011 | Tid: 01:56 |

Ahh, jeg blir så sjalu på alle kjæresteparene som leies bortover gatene, som kysser på hjørnene, og som får være sammen med kjæresten sin så mye de vil, fordi han ikke sitter på den andre siden av jordkloden.. Urettferdig ass.

Nå er det 13, 5 uker igjen, dere. Det går ikke en dag uten at jeg går på "countdown"-appen min og ser hvor mange dager det er igjen. Det er rundt denne tiden mange utvekslingsstudenter begynner å innse hvor utrolig vanskelig det skal bli å forlate alle sammen, hvor mye man kommer til å savne stedet, og hvor lite man egentlig har lyst å dra hjem. Personlig kan jeg faktisk ikke vente med å dra hjem. Joda, det er jo noen få personer her jeg kommer til å savne, men det kommer aldri til å kunne måle seg med savnet jeg har etter de hjemme akkurat nå. For å være helt ærlig, tror jeg kanskje ikke dette utvekslingsåret var helt rett for meg. Det skal ikke være sånn at motivasjonen til å komme seg gjennom dagen er at det er 1 dag mindre til man skal hjem. Jeg trives bare ikke her i grunnen. Eller, det er vel rettere å si at jeg trivdes bedre i Norge. Tror det er mest pga. stedet, og fordi jeg er så sykt lei av å ikke kunne være selvstendig, og fordi alt jeg gjør om dagene er å råtne i senga mi fordi det ikke er noe å finne på her..

Det er vel kanskje bare det at jeg er litt skuffet. Jeg hadde trodd jeg skulle få oppleve så mye mer, at hver dag skulle bli så mye mer spennende.. Alt jeg har sett, som er verdt å nevne, er noen få timer av San Francisco liksom, og byen ligger bare 1 time unna. LA, Hollywood og Beverly Hills ligger 5 timer unna, og enda har jeg ikke fått sett det. Jeg har bodd i California i 7 måneder, og har enda ikke vært på stranda. Jeg har knapt 13 uker igjen, hvordan skal jeg få tid til å se litt av USA? Jeg snakket med historielæreren min om dette, han sa det var utrolig synd at jeg skulle bli plassert i en så øde og dødsforlatt by som Patterson. Man får liksom ikke opplevelsen av hvordan USA faktisk er, slik som man får i storbyene. Han er selv oppvokst i New York City, og sier at det er DIT utvekslingsstudenter burde blitt sendt. Det tror jeg på! Det rådet burde organisasjonene ta også.

Jeg skulle jo til Florida med vertsfamilien, men i dag fikk jeg e-post fra AFS om at det er en obligatorisk AFS-orientering den helga som jeg MÅ delta på for å få året godkjent, AKKURAT den samme uka som jeg skal til Florida. Just my luck.

Og nå kommer dere sikkert til å angripe meg med kommentarer som sier at jeg er så utakknemlig og ditten og datten. Men nei, det er ikke det det handler om altså. For noen er å dra på utveksling det BESTE de noen gang har gjort, for andre er det den verste avgjørelsen de har tatt, og for enkelte har det bare vært helt OK, og kanskje ikke noe de ville gjort igjen om de kunne velge. Så tenk deg godt om, og vær inneforstått med hva det innbærer. Mitt beste råd. Det er ikke noen dans på roser.

Bli vertsfamilie!

Dato: 03.mar.2011 | Tid: 01:11 |

Hvert år har AFS mye vanskeligheter for å finne vertsfamilier i Norge, og utvekslingsstudenter pines til siste sekund før de får vite hvor de skal bo i løpet av oppholdet sitt. Og tro meg - den ventinga der er noe av det jævligste med hele året!

Hvorfor? Det er mange grunner til at man bør bli vertsfamilie. Det er en utrolig opplevelse å hente en helt ny kultur inn i stua. Du kan lære så vanvittig mye om hvordan andre mennesker lever, og du kan lære deg å få et mer åpent syn på andre kulturer. Du har også muligheten til å bidra til å gjøre en persons utvekslingsår så fantastisk som mulig!

Har vi alternativer? Vertsfamiliene får velge hvilket land de ønsker å ha studenten fra, og hvilket kjønn du ønsker å ha. AFS deler ut et hefte med bilder og en liten beskrivelse av studentene de tror kunne passe i din familie utifra familiebeskrivelsen dere gir til AFS, så er det bare å velge og vrake (stygt å si, men sant!). På denne måten kan du finne ut om dere har matchende interesser, og du kan generelt få et førsteinntrykk av hvordan personen er.

Passer vi som vertsfamilie? De aller fleste kan bli vertsfamilie. De formelle kravene er at man har hjerterom og en ekstra seng. Videre må de som ønsker å bli vertsfamilie sende inn en søknad på AFS sine hjemmesider, og deretter er det frivillige som drar på besøk til familien for å intervjue alle familiemedlemmene. På bakgrunn av intervjuet og søknaden vil AFS vurdere om familien blir godkjent. Alt du trenger å vite er at du virkelig kunne tenke deg å hente en ny kultur inn i stua, at du vil hjelpe til å gjøre et utvekslingsår så bra som mulig for en utvekslingsstudent, og du må også være inneforstått med hva dette innebærer (det kan du lese MYE om på AFS-sidene (www.afs.no), og du kan også ta kontakt med AFS for mer info. om dette.) Vertsfamiliene i AFS blir vertsfamilie fordi de ønsker å bli kjent med en ungdom fra en annen kultur, og på den måten få "verden inn i stua". De får ingen materiell kompensasjon for å være vertsfamilie.Vertsfamilien sier ja til å stille med kost og tak over hodet til studenten, samt betale familieaktiviteter som de vil at AFSeren skal bli med på. AFS betaler skoleutgifter. AFSer står selv for sine egne lommepenger.

Hvordan kan vi bli det? Om du ønsker å bli familie, send inn søknad her: http://afs.no/vertsfamilie/soknad.asp. For å få mer informasjon eller få tilsendt presentasjoner av noen av de som kommer til Norge, send en mail til info@afs.no. Hvert år sender vi ut over 300 studenter på utveksling, men tar kun imot ca. 150 fordi det er altfor få vertsfamilier i Norge. Bli vertsfamilie NÅ, og la flere utenlandske studenter få opplevelsen av å se - og lære om det fantastiske landet vårt!

Til slutt: Mange utvekslingsstudenter som kommer til Norge opplever at elevene på skolene ikke er særlig imøtekommende og interesserte. Jeg skulle virkelig ønske at dere som har utvekslingsstudenter på skolen deres kunne tatt dem litt inn i varmen, og vist interesse for dem! Det er SÅ viktig, og tror meg, det betyr så utrolig mye mer for dem enn dere kan tenke dere. Det er utrolig tøft å starte helt alene uten NOEN på en ny skole i et helt nytt land, hvor det snakkes et fremmed språk, og bare det å vite at du har noen å snakke med/spise lunsj med på skolen/være sammen med etter skolen, kan gjøre et utvekslingsår helt ekstremt mye bedre.

Kunne du tenke deg å bli vertsfamilie?

Nellylove

Dato: 01.mar.2011 | Tid: 06:40 |

Klikk på bildet for å komme til produktet. I love it! Liker klærne Nelly selger nå MYE bedre enn de før.



..........ja

Dato: 01.mar.2011 | Tid: 04:19 |

Så var det meg og alarmer da.... Da jeg var lita brukte vi å ha alarm. En dag i uka brukte vaskedama å komme, og jeg glemte ALLTID å ikke slå på alarmen før jeg dro på skolen. Så hun brukte å komme for å vaske huset, så ville tyvalarmen gå av, og hun ville svime av på stua, og sikkerhetsfolkene ville komme. Dette skjedde vel ca. annenhver uke... Også var det jo den gangen da jeg og Mari var hjemme hos meg, og en alarm gikk av tidlig på morgenen, og jeg begynte å jage ut Mari og kaste ut alle tingene ut av huset fordi jeg trodde det var brannalarmen, så fikk jeg mamma til å komme hjem for å finne ut at det bare var vekkerklokka mi?

Ja.. Nå kom jeg nettopp hjem. Ashley og Nicole var sammen med meg, de satt utenfor i bilen mens jeg skulle løpe inn og hente treningsklær. Jeg kommer inn, og hører en suselyd, og tenker "jaja, sikkert bare vaskemaskina". Så braker HELVETE løs og jeg kaster meg selv på hodet og ræva ut av huset, og løper bort til bilen. Det begynte å blinke, en sirenelignende sykt høy lyd gikk av inni huset, og noe som hørtes ut som en krigsalarm gikk av i garasjen. Bernie hadde altså skaffet seg tyvalarm etter innbruddet i forrige uke, og jeg hadde ikke fått koden enda. Så kom naboene stormende ut for å se hva som foregikk. Hadde ikke batteri på mobilen min, så jeg måtte låne naboen sin telefon til å ringe Bernie for å fortelle det, og han ga meg koden så jeg fikk deaktivert den, haha. Ashley ble så redd at hun dro hjem, så nå sitter jeg alene i mitt eget hus. Ekstremt creepy egentlig, med tanke på at jeg er helt alene, og at det var innbrudd her for noen dager siden..

Hedda i California

17, Kristiansund

Jeg reiser på utveksling til California skoleåret 2010/2011 med AFS.

Kontakt meg på hedda.123@hotmail.com hvis du lurer på noe.

Hjemreise:


bloglovin







hits