In lack of motivation

Dato: 28.feb.2011 | Tid: 04:38 |

Så var det søndag igjen......... I dag har jeg bare vært helt uten motivasjon. Det er skole i morgen, og jeg aner ikke hvordan jeg skal få motivert meg selv til å komme meg opp i morgen tidlig. Hjemme brukte jeg ihvertfall å glede meg litt, fordi jeg elsket å bruke tid på å ordne meg, jeg hadde alle klærne mine å velge i, jeg kunne kle meg søtt fordi folk bryr seg, jeg gledet meg til å le meg forderva med Alina i alle timene mine, å se Håkon i friminuttene, å spise god mat fra kantina, og jeg lærte faktisk noe om dagene! Skolen her er en pest og et helvete, haha. Det er så dryyyygt, har ingen av de gode vennene mine i timene mine, og skoledagen går faktisk bare helt ekstremt sakte unna. Vet ikke hvorfor. Og hva skal jeg gjøre når jeg kommer hjem? Sitte og dø i senga til den ikke-eksisterende motivasjonen til å dra flesket bortover til treningssenteret kommer? Jada. Vet jeg er negativ, dere trenger ikke si det! Av og til føler jeg bare at det ikke er noe mening med det uansett hva jeg gjør, og at det ikke er noe poeng i noe som helst.. Dere kjenner sikkert til den følelsen?

Ahhh, jeg trenger motivasjon, dere! Skulle ønske jeg hadde alt like tilgjengelig som hjemme. Gleder meg litt til å komme hjem og faktisk fortsette livet mitt kjenner jeg. Til jeg kan begynne å jobbe, til å starte på volleyball igjen, til jeg kan begynne å ta karakterer seriøst, til jeg kan hoppe inn i den lille bobla mi igjen :-) I dag bestilte Håkon hotell til oss i Paris, iiiih. Jeg fikk velge, og hotellet var perfekt! Utrolig fint, og midt i sentrum. Best Western Hotel La Tour Notre Dame heter det.

JEG GLEDER MEG.

Marissa's birthday party

Dato: 27.feb.2011 | Tid: 18:17 |

Vil si at gårsdagen var veldig vellykket! Klokka to dro vi på bursdagsfeiring hjemme hos Marissa, hvor hele familien hennes og alle vennene hennes var. Det var kjempekoselig!

Senere dro Diana og jeg med noen venner fra college på fest, det var et theme party, og temaet var "nerds".






Birthdaygirl!






Diana og søstera hennes, Mari.


Brianna.


Diana.


Marissa, meg, Diana og Jessica.


Meg og Jazi.


Diana og meg.

Bilder fra collegepartyet:



Jessica og Diana.


Alyssa, meg, Diana og Lizz.


Lizz, Diana og meg.

Helgene flyr avgårde, i det minste!

Shoppingtips!

Dato: 26.feb.2011 | Tid: 20:22 |

I skrivende stund sitter jeg og drømmer meg bort i kjoler på Nelly, det er så mye fint! Ahh, savner å bestille klær fra Nelly. De shipper vel ikke til USA, gjør de vel? Mine fem favorittkjoler (klikk på navnet for å komme til kjolen):

Rosa Strapless Dress
Open Back Shift Dress
Oneshoulder Drape Dress
Meshdress
Floral Lantern Dress

Jeg så at flere av dere lurte på hvor jeg shoppa, og om jeg kunne tipse om det. Så her kommer en liten liste over butikker (SOM SHIPPER TIL NORGE!) som er mine favoritter her i USA:

Tilly's, www.tillys.com.

tillys

Urban Outfitters, www.urbanoutfitters.com.
urban

Forever 21, www.forever21.com
forever21
Abercrombie & Fitch, www.abercrombie.com
abercrombie
Hollister, www.hollisterco.com
hollister

American Eagle Outfitters, www.ae.com
american eagle

Wet Seal, www.wetseal.com
wet seal
Hva likte du best? Mine topp tre favoritter er helt klart 1. Urban Outfitters, 2. Abercrombie & Fitch, 3. Tilly's. Håper dere likte noe av det :-)

Last night

Dato: 26.feb.2011 | Tid: 19:45 |

Haha, gårsdagen var syk. Dro først på kjøpesenteret med Melissa, Marissa, Maria, Brianna og Samantha for å finne outfits til kvelden. Fant egentlig ingenting utenom noe fint undertøy fra Victoria's Secret, og en topp fra Tilly's. Iphonen min gikk tom for batteri, så jeg ble egentlig sittende desperat og alene på Cinnabon mens jeg ladet den, så jeg kunne ringe jentene. Så kjøpte jeg meg Gloria Jeans (mye bedre enn Starbucks, anbefaler white chocolate caramel cookie chiller), og satt egentlig der og ventet helt til jeg så jentene gå forbi. Så dundra vi musikk hele veien hjem, mens vi snakket om hvor sykt bra denne helga skal bli. På kvelden var det surpriseparty til John Halseth (han er 50% norsk!), så vi dro dit og var der hele kvelden. Var en artig kveld! Marissa ble 18 år ved midnatt, så da var det storfeiring. Klokka to skal vi på kake og brus til Marissa, haha. Temaet er "black", så vi skulle ha på oss svarte klær, mens hun skal kle seg i farger. Vi kjøpte et stort, knæsjrosa beer pong table i bursdagsgave til henne, haha.

Litt bilder fra i går kveld. Jeg så ikke ut på noen av bildene, dessverre :-)


Maria og Jessica.


Jessica og KC.


Birthdaygirl!

Forhåpentligvis blir det tatt flere bilder i dag. Skal prøve å få tatt så mange som mulig ihvertfall :-) So long!

Fremtidstanker

Dato: 25.feb.2011 | Tid: 00:50 |

I det siste har jeg ofte tatt meg selv i å sitte og tenke fram i tid. Det er litt frustrerende å ikke vite helt hva jeg vil i livet, eller hva jeg skal utdanne meg til, hvor jeg skal flytte etter VGS etc.. Det er så mye jeg vil. Plana var at Håkon og jeg skulle flytte til England (London, Cambridge, eller Manchester) for å studere rett etter VGS, men etter å ha snakket mye om det og tenkt veldig mye rundt det, tror vi kanskje det kommer til å bli litt for dyrt, det blir vanskelig å komme hjem ofte, og Mamma vrir seg i smerte bare av tanken på at jeg skal flytte så langt vekk igjen så fort. Nå tenker vi Trondheim. NTNU kanskje. Jeg vet ikke helt hva jeg vil studere da. Håkon vil bli ingeniør eller lege. Jeg tenker media/broadcasting, men også salg, og reiseliv.. Det som gjør at jeg ikke har så veldig lyst til Trondheim, er at jeg vil gjøre noe helt annet. Halve Kristiansund drar til Trondheim etter VGS, jeg vil ikke møte på de samme folkene. Jeg vil ha noe NYTT, noe spennende. Men samtidig elsker jeg Norge som land, og tanken av å flytte veldig langt vekk igjen etter så kort dit frister ikke sånn veeeeldig. Bare litt. Trondheim har jo et fantastisk studiemiljø, da, har jeg hørt.

Jeg vil også ta et semester i kanskje New York, LA, London eller kanskje til og med Australia, for å fordype meg litt i det jeg skal utdanne meg til, bare et annet sted. Men så vil jeg jo også til Hellas eller Italia og jobbe som reiseleder i Apollo eller Ving et år.. Og så vil jeg til Afrika og jobbe med kule dyr, løver og slikt! Jeg vil også jobbe med hudpleie. Kunne også tenkt meg å bli advokat, eller aktor. Hadde jeg bare ikke blitt så jævlig provosert i diskusjoner.. DET ER SÅ MYE JEG VIL. BLIR GAL. Jeg vet ihvertfall at uansett hva jeg gjør, vil jeg være sammen med Håkon. Noe avstandsforhold makter jeg ikke. Men jeg sier ikke at han stopper meg i å leve ut drømmene mine. Obviously! Jeg sitter jo i Amerika i skrivende stund.

Så var det det å bestemme seg.. Hva om jeg velger feil? Hva om jeg går helt feil vei, mislykkes og taper tid og penger? Hva skal jeg gjøre da? Alt jeg vet er at det viktigste for meg er ikke å tjene et tonn med penger. Det hadde jo vært kjekt, men jeg vil heller gjøre noe jeg liker, noe jeg har naturlige evner for, og interesse for. Noe jeg har LYST til, og ikke noe jeg MÅ gjøre for å få mye penger. Jeg kunne for eksempel virkelig tenkt meg å bli lege, men jeg har bare ikke evnene til det, så det ville blitt altfor tungt. Jeg vil ha en jobb hvor jeg kan bruke språkevnene mine, hvor jeg kan reise mye, og hvor hver dag på jobb ikke er den samme. Hva kan dere se for dere meg som i fremtiden?

Måtte bare lufte tankene mine litt. Kanskje dere har noe inspirasjon å komme med, dere har jo som regel det. Men det skal bli spennende å se hvor jeg ender opp, det er sikkert. Vet dere hva dere vil i fremtiden?

Today

Dato: 24.feb.2011 | Tid: 01:14 |

SÅNN, da var endelig fagvalget til neste år gjort. For min del blir det mediekunnskap, markedsføring og ledelse, og internasjonal engelsk. Vurderer nesten å endre internasjonal engelsk til entreprenørskap, men vet ikke jeg? Nå står det bare igjen å søke skoleplass. Må nesten si at jeg gleder meg litt til å begynne på Atlanten igjen. Bare litt. Bittelitt. Eller....

Tenkte bare å gjøre noe klart siden jeg ser mange av dere spør om det, og sender meg e-poster om AFS er en organisasjon jeg vil anbefale. Tja, tjo, njæææ. Jeg har hatt både positive og negative erfaringer med AFS. Var VELDIG skuffet i begynnelsen, da de ikke engang greide å finne vertsfamilie til meg, og da jeg først fikk familie, var det TOTALT mismatch, vi kom ikke overens på noen slags måter liksom. Det ødela mye for meg. Men likevel har de vært veldig hjelpsomme, de svarer alltid godt hvis jeg lurer på noe, de har vært lett å få tak i, og de har vært veldig hjelpsomme spesielt med tanke på at jeg skulle reise hjem en måned tidligere (det er litt av en prosess). Det jeg egentlig vil poengtere er at du vil høre skrekkhistorier og fantastiske historier om alle organisasjonene, derfor er det vanskelig å si hvilken som er "best". Selv om jeg ikke var helt fornøyd med AFS i begynnelsen, er det en organisasjon jeg vil anbefale. Dere lurte på hvorfor jeg ikke valgte EF siden jeg egentlig ville til England, og grunnen til det er at de på det tidspunktet betalte vertsfamiliene (vet ikke om de fortsatt gjør det), og da er det mye større sjanse for at familiene velger å ha en student bare pga. pengene, og ikke fordi de vil dra en ny kultur inn i stua, og faktisk har interesse av å bli kjent med en ny person. Det eneste jeg kan tenke meg som kan være annerledes er reglene organisasjonene har, og antall møter etc. Men jeg synes over all at AFS har gjort en generelt god jobb i mitt tilfelle!



PS. Vet dere at det kun er 14 uker til jeg skal hjem? Er ikke det sykt? Synes det føles som om jeg nettopp dro fra Gardermoen!

Enda flere innkjøp

Dato: 23.feb.2011 | Tid: 16:30 |

Først og fremst må jeg si at radiointervjuet var nesten enda mer pinlig enn da jeg var live på NRK..... Satt der stort sett gjennom hele intervjuet og stutret og stammet, haha. Var kjempenervøs, og engelsken er ikke akkurat flytende enda! Presterte blant annet å si "morning gowns" i stedet for "house robes." Faen for en retard jeg er. Får vel bare bidra til fellesskapet og dele linken til klippet med dere: http://940kyno.com/mp3_files/McEwen_02222011/4_Hedda_Ingeborgvik.mp3. Vær snill nå da, haha.

I studio:


Etter dette dro jeg til the Fashion Fair Mall i Fresno med Rosa, ei venninne fra Østerrike. Så ble det noen innkjøp i dag også! Har ikke tid til å legge ut bilde av alt, så det får holde med dagens tre beste kupp fra Urban Outfitters:

I'M IN LOVE:







Kom forresten hjem i dag. Familien er litt satt ut enda. Har nå fått historien fortalt i detaljer, og om jeg faktisk hadde tatt toget som planlagt hjem den kvelden, hadde jeg sovet da innbruddstyvene kom. TENK SÅ CREEPY! Det som skjedde var at familien kom hjem fra Vegas, og Bernie gikk inn i huset først for å tømme søppelkassene. Der så han tyven med hendene fulle, og han løp og hoppet over gjerdet før Bernie fikk tatt tak i han. Aller først prøvde han å få Bernie til å komme bort til han, men hvem vet hva han ville gjort da. Hva om han hadde pistol liksom. De hadde knust bakdøra og kommet seg gjennom sikkerhetsgitteret, tatt smykker etc. til en verdi av over 120 000kr, viktige papirer, videokameraer og kameraer. Det rareste var at de valgte å komme ved midnatt på en mandags kveld. Hvordan kunne de vite at familien kom sent hjem fra Vegas liksom? Vet ikke om jeg kommer til å greie å sove i natt!

iPhone Skin

Dato: 23.feb.2011 | Tid: 07:11 |

I dag kom mitt nye iPhone-cover i posten, og jeg elsker det! Synes det er knallstilig. Du kan bestille det på www.iphoneskin.no. De finnes i seks forskjellige farger, men jeg bestilte mitt i fargen valnøtt. Coveret sitter utrolig godt på telefonen, det ser ut til å beskytte bra (hovedsaklig mot riper etc), og gjør slik at iPhonen sitter godt i hånda. Man klistrer det på baksiden og siden av iPhonen. Dekselets hensikt er også å hjelpe til å løse signalproblemene som det har vært med iphone 4 tidligere. Ah, mitt nye favorittdeksel!





Fargen er mest tro til det øverste bildet. Hva synes dere? Må prøves!

Innlegget er sponset av www.iphoneskin.no.

Innbrudd

Dato: 22.feb.2011 | Tid: 19:25 |

Wæææ, fikk nettopp beskjed fra vertsfamilien om at det hadde vært innbrudd i huset i natt. De hadde sparka inn bakdøra og kommet seg inn. Bernie hadde tatt dem på fersken, men de kom seg unna med alt jewleriet til Judi ++. De var i Vegas i helga, så det er tydelig at noen visste at de var borte. Er glad for at jeg måtte være igjen en ekstra dag i Fresno! Så sykt skummelt egentlig. Jeg er oppe hver natt og henter meg vann ned på kjøkkenet etc (hvor bakdøra er), tenk om noen hadde vært nede da de kom, og de var bevæpnet! Folk er syke altså. Så nå holder politiet på å ta fingeravtrykk i huset. Jeg skal være igjen i Fresno til 18.00 i kveld, så nå skal jeg snart på kjøpesenteret med Rosa (venninne fra Østerrike), så tar jeg toget senere. Men først skal jeg til radiostasjon 940 her i Fresno, ble oppringt og spurte om jeg kunne komme og snakke i 15 minutter om det å dra på utveksling, og om bloggen i den sammenheng. Haha, litt nervøs! Skal se om jeg greier å få tatt det opp så dere kan få høre :-)

Shopping i San Luis Obispo

Dato: 22.feb.2011 | Tid: 03:45 |

På vei hjem stoppet vi i San Luis Obispo, en nydelig universitetsby, for å shoppe. Kjøpte ikke så veldig mye, men det ble heller noen få, men dyrere kjøp. Dyrere og dyrere, det er jo dyrt i forhold til hva jeg vanligvis bruker på klær her. Kjenner jeg får så mye mer glede av å kjøpe meg klær med kvalitet, i stedet for et tonn jallaskjorter fra Forever 21 som går i stykker etter første vask liksom! Kvalitet over kvantitet, er det ikke det de sier.. Så generelt ut som et usminket takras hele turen, så ha meg unnskyldt på bildene, haha!








Norge, Tyskland, Thailand, Italia og Spania.

Innkjøp:













+ Den rosa hettegenseren på bildene.

Kun fire skoledager denne uka, og onsdag er kort dag! Yayyyy.

Cambria med AFS

Dato: 22.feb.2011 | Tid: 03:23 |

Heisann dere! Jeg beklager SÅ mye, har vært i Cambria med AFS i helga, og har ikke hatt dekning i det hele tatt, og har derfor heller ikke hatt mulighet til å oppdatere bloggen.

Kan vel starte med å fortelle om fredagen. Vi hadde fri fra skolen, så jeg overnatta hos Diana fra torsdag til fredag. Fredags morgen skulle egentlig Diana låne Porsha sin bil og kjøre meg ned til Fresno. Det var umulig å få tak i Porsha, så vi ringte hele byen for å prøve å få tak i en bil. Det endte med at Tamara kjørte oss ut på verkstedet til onkelen til Diana for å hente bilen til onkelen hennes. Da vi kom dit hadde det vært innbrudd i bilen, og nøkkelen var ikke der onkelen hadde sagt den var. Så der stod vi, jeg med all bagasjen min, ingen av oss i jakker, i pøsregnet. Vi stod der sikkert i en time før John kom og hentet oss. Etterpå kom vi hjem til Diana og så at Diana hadde glemt av nøkkelen hjemme i huset.. Så vi hentet nøkkelen, fikk noen til å kjøre oss tilbake til verkstedet, fikk startet bilen, og på vei ut av verkstedet greier vi å kjøre oss helt dønn fast i en gjørmehaug (Diana syntes nemlig dette virket som en smart vei ut av verkstedet). Jeg sa "bare gass på!!!!!", og det gjorde til at bilen bare grevde seg enda lengre i gjørma, haha. Så gikk vi ut og prøvde å løfte bilen ut av gjørma (uten hell). Så innså vi at det måtte sterkere saker til, så vi løp bort til nærmeste hus, hvor vi ble tatt imot av en fyr med hagle... Han hadde tilfeldigvis en traktor, så han fikk lempa bilen ut av gjørma med ei lenke. Og så startet turen ned til Fresno... :-)

Helga har vært knall, har hatt det veldig artig! Vi var i Cambria, og bodde i et nydelig lite hus ved sjøen. Dessverre var været litt dårlig, men vi fikk gjort en del likevel. Nok gnål, og over til bildene:

Dag 1: Tur til Hearst Castle. Et SINNSSYKT palass langt oppi fjellet. Vi ble vist rundt omkring, og det er tydelig at de som bodde der ikke hadde mangel på penger. Det var helt ekstremt nydelig, verdens fineste utsikt utover sjøen, tror ikke jeg har sett noe vakrere tomt.


Alle utvekslingsstudentene + lederen (hun blonde bak).


Hearst Castle (gjestehuset).




Jenny og Linus.


Rosa og Jenny.


Susi.

















Så dro vi for å se på elephant seals:






Søndagskvelden dro vi til Morro Bay. Ikke alle, bare de som ville. En knallsøt liten fiskeby med mange søte butikker, mye sjømat og kjempemye fint å se. Denne dagen ble astmaen min ekstra ille, så vi dro til urgent care for å skaffe meg medisiner. Det var så JÆVLIG dyrt at jeg fant ut at jeg heller ville dø av astma enn å betale så mye. 2000kr kostet det! For å få en resept! I disse dager må man pina meg betale for å puste også. Uansett, hadde det knallbra likevel:



Det kommer et innlegg med bilde av innkjøp etc. også!

If tomorrow never comes

Dato: 18.feb.2011 | Tid: 08:09 |

Sorry for lite blogging, har hatt det så travelt! I dag var det vertsmors bursdag. Vi gjorde egentlig ingenting spesielt. Jeg var på trening, var på Dennys med vennene mine, og nå sitter jeg hjemme hos Diana og skal overnatte der. I morgen tidlig klokka 08.00 drar vi til Fresno, hovedsaklig for å dra i zoo, men har blitt enige om å heller bare dra på shopping hvis det blir for dårlig vær!

I går var det ei jente som tok selvmord i San Francisco. Det var kjæresten til bestekompisen til Diana, så det har gått veldig hardt innpå Diana også. De hadde vært kjærester i over to år. Hun var i SF i hele går og i dag med kompisen sin, og han er helt ødelagt, og tror ikke at det virkelig har skjedd. Jenta hadde bare kjørt til togstasjonen og hoppet foran et tog og tatt livet sitt rett etter skolen. Hun var et enebarn, og mora besvimte da de fortalte det til henne. På Valentines Day hadde Tommy (gutten) fløyet ned fra LA til SF for å overraske henne, og hun hadde blitt kjempeglad. Hun var ei utrolig pen jente, og gutten er den snilleste og beste kjæresten man kan tenke seg, i følge Diana. Så ekstremt trist at jeg ikke finner ord.. Det er det som får meg til å huske at man må passe på å fortelle alle man er glad i hvor mye de betyr for deg, for man vet aldri hva morgendagen bringer. Jeg ringte kjæresten min den kvelden og fortalte han hvor utrolig mye han betyr for meg.

Bildene er hentet fra en side til minne om henne.

Hvil i fred.

Følg med på NRK kl 19:45!

Dato: 16.feb.2011 | Tid: 19:13 |
Jaja, så får jeg bare fortelle dere dette så dere ikke hater meg for at jeg ikke sa noe om det.. Klokka 19:45 norsk tid starter et program om blogging på NRK, og jeg skal være med live på skype fra USA i deler av sendinga. Jeg er helt sykt nervøs, haha! Wish me luck :-)

Tips til hotell i Paris?

Dato: 16.feb.2011 | Tid: 08:15 |

Jeg vet ikke om dere husker at kjæresten overraska meg med at han hadde bestilt paristur til oss, og vi drar 2. - 9. august i år. Nå prøver vi å finne hotell, men det er jo alltid ganske risky. Noen som vet om et rent og fint, ikke altfor dyrt hotell med sentral beliggenhet i Paris? :-)

True friends never turn their back on you

Dato: 16.feb.2011 | Tid: 05:29 |

Off, dere må ikke overanalysere det jeg skriver sånn. Fordi om jeg har blitt veldig god venn med Diana, betyr ikke det at jeg har byttet henne ut med noen som helst. Siden dette tydeligvis er noe dere ikke greier å forstå, tenkte jeg like så greit å lage et innlegg om det.

Jeg har snakket med MANGE av de andre utvekslingsstudentene som er i USA i år, og de forteller den akkurat samme historia tilbake til meg, om at de føler at vennene deres snur ryggen til dem hele tiden.Jeg har nå opplevd flere ganger at folk her er veldig sånn "periode-bestevenner". Den ene dagen sitter den jeg tror er min beste venninne og forteller meg at "Ååh, Hedda, jeg gleder meg sånn til alt vi skal finne på før du drar, vi skal gjøre det og det, jeg er helt annerledes enn alle andre her, du er virkelig en av mine aller beste venninner, jeg kommer alltid til å være her for deg", så ignorerer hun meg på skolen, svarer ikke på meldingene mine, drar ut med vennene sine uten å invitere meg, og når jeg spør om å finne på noe velger hun heller det "bedre" alternativet hvis hun har et. Snakker ikke om en enkeltperson nå. Hver gang har jeg spurt om noe er galt, men de sier alltid at ingenting er galt.

Det er utrolig vanskelig å finne ut hvem som er de ekte vennene dine på utveksling, og det kommer dere som skal reise ut også til å finne ut. Så synes det blir utrolig frekt og unødvendig av dere å si at jeg "bytter" ut venner hele tiden, for det er absolutt ikke tilfelle. På utveksling handler det om å bli kjent med nye personer, så merker man etter hvert mer og mer hvem som faktisk ikke dolker deg i ryggen. Det jeg sa om at Diana ser ut til å være den eneste personen som ikke dømmer meg, betyr ikke automatisk at jeg ikke har andre ekte venner, og jeg skrev det i et litt provosert øyeblikk. Jeg vet at jeg ikke har gjort noe galt, for da hadde jeg skulle hatt forståelse for at det var slik. Så jeg føler meg litt hjelpesløs. Jeg tror hovedgrunnen er at alle her har vært oppvokst med hverandre, og de har vært bestevenner hele livet fra første dag. Så hvorfor skal de ta seg tiden til å ta ei "ny jente" helt inn i gjengen, og knytte et utrolig nært bånd til henne når hun skal flytte tilbake om noen få måneder likevel?

I begynnelsen var jeg utrolig interessant for alle sammen. Alle ville være sammen med meg, folk ringte i hytt og pine og ville finne på ting, de var veldig fascinert og interessert. Så gled jeg bare mer og mer inn i mengden, og ble til slutt "just another friend". Det er litt nedtur, for man føler seg så spesiell i begynnelsen, så blir man dolket i ryggen når man ikke er spennende og interessant lengre. Det har vist seg at de som fortsatt er like nær meg som de var da jeg først kom her, er de som er de ekte vennene mine. De jeg akkurat nå føler er de ekte og aller næreste vennene mine er Diana, Ashley, og John. De har ALDRI snudd ryggen til meg så lenge jeg har kjent dem, og de er de jeg tilbringer aller mest tid med nå. Diana og Ashley ble jeg ikke ordentlig godt kjent med før rundt oktober, da. Men jeg har selvfølgelig også andre gode venninner som har vært der fra starten av, men som jeg kanskje føler har distansert seg litt, om dere skjønner. Selv om de kanskje ikke mener det sånn, føler jeg det sånn, og jeg er litt hårsår på akkurat det der, for det gjør vondt til tider, når man kommer helt alene til et nytt sted. Likevel er jeg jo forstatt sammen med den akkurat samme gjengen hver gang vi finner på noe, men jeg har bare ikke et like nært forhold til hver enkelt person som jeg hadde. Det er fortsatt Marissa, Maria, Desiree, Jessica, Brianna etc. jeg henger med liksom.

Nå er det jo sånn med amerikanere at de er kjent for å være veldig overfladiske og "falske", og jeg skal ikke si at det ikke er sant. Det er utrolig mye vanskeligere her å finne ut hvem som faktisk mener det de sier til fjeset ditt, spesielt når man ikke er herifra. Har merket en stor forskjell på dette fra norske ungdommer. Jeg spurte en av de nærmeste vennene mine en dag jeg var veldig lei meg, og jeg gråt mine modige tårer. Det første han sa var "Er du vant til å ha veldig ekte venner som alltid stiller opp for deg uansett hva, egentlig?", så jeg forklarte at ja, det var det jeg var vant til hjemmefra. Har aldri opplevd at mine nærmeste venninner i Norge har dolket meg i ryggen. Da sa han "Vel, her er det ikke sånn. Folk er ikke ekte venner, sånn du ser på det. Ja, de er sammen med deg og har ikke nødvendigvis noe imot deg, men så går de lei når du ikke er spennende. Folk her gjør mer sin egen ting, og er ikke så veldig avhengig av vennene sine."

Noe av det jeg savner mest fra Norge er all kvalitetdstiden jeg hadde med venninnene mine. Å bare sitte på kafè og snakke om alt som faller oss inn mens vi drikker kaffe og spiser brownies. Eller å møtes hjemme hos hverandre både på skoledager og helg, lage middag sammen, bake, synge karaoke, og snakke om alt fra A-Å. Å finne på ALT sammen, og å vite alt om hverandre. Jeg savner å bare kunne løpe hjem til bestevenninna mi om jeg vil, og å vite at hun er der uansett hva som skjer. Men kanskje det bare er jeg som er sånn som person. Kanskje jeg bare føler at folk dolker meg i ryggen fordi de plutselig kutter kontakt med meg? Det kan jo hende de bare har vært utrolig opptatt og har hatt bedre ting å gjøre på enn å snakke med meg? Kanskje det bare er helt normalt her, for ingen ser ut til å reagere på det. Det er bare det at når man er vant til noe hjemmefra, så merker man at det er helt annerledes dit man kommer, får man en liten nedtur. Men jeg forstår det jo på en måte også, hjemme har jeg de samme bestevenninnene jeg alltid har hatt, fordi vi har kjent hverandre i evigheter og kjenner hverandre såpass godt at noe annet ville vært unaturlig. Det er jo noe helt annet når man er ny i et område, og folk allerede har sine venner fra før.

Alt jeg ber om er vel egentlig litt sympati fra dere også, for det er ikke alltid så kjekt å få kommentarer som "faen som du bytter ut venner" etc. slengt i trynet, når det ikke er noe jeg kan gjøre med det.. Og det er ikke så lett for meg heller. Håper dere har forståelse for det :-)

Valentines Day

Dato: 15.feb.2011 | Tid: 07:57 |

Hadde en fantastisk Valentines Day, til tross for at kjæresten min ikke var her.. Har vært i litt dårlig humør i dag da. I går kveld sendte jeg nemlig ut melding til alle vennene mine om de ville bli med på Buffalo Wild Wings og spise valentines dinner klokka 18.00. Fikk svar fra de fleste om at de ville bli med. 10 minutter senere sendte ei anna venninne melding til alle vennene mine om at hun skulle ha bursdagsmiddag på Buffalo Wild Wings klokka 18.00 samme kvelden (er ikke sååå close med henne, så jeg var ikke invitert), så valgte bare alle å heller dra med henne. Så jeg tenkte at hvis det er sånn det skal være, drar jeg faktisk heller bare med Diana. Så vi dro først på Buffalo Wild Wings, men det var så SYKT fult, og ventelista var på en time. Vi fikk en slik "beeper" som man får når man for eksempel venter på nyredonor etc... Dette minner meg på at jeg fortsatt har den i veska mi. Wops. Uansett. Vi endte opp med å dra på Sweet River og spiste buffalo wings der i stedet, og det var helt fantastisk. Kjempegod mat, og jeg lo nonstop med Diana! Vi er veldig like på det meste, og fullfører allerede hverandres setninger, haha.

Etterpå dro vi hjem og møtte Porsha, tok litt bilder, og så dro vi hjem. Faren til Diana spurte om jeg ville bli med dem til LA og Disneyland i helga, men jeg skal til Cambria med AFS-gjengen.. Ellers hadde jeg hatt DØDSLYST. Håper virkelig jeg får muligheten til det en annen gang! Storesøstera til Diana har også invitert meg og Diana på besøk hos henne i NEW YORK CITY, dere! Håper virkelig vi får til noe av dette :-) Jeg har blitt så glad i Diana. Hun er den eneste her "who doesn't judge me." Vet ikke engang hvordan jeg skal formulere meg på norsk lengre. Hun tar meg for den jeg er, og hun er ikke like drama som resten av byen her. I love heeer.



Hva gjorde dere på Valentines Day da? Noen som fikk noen søte gaver fra kjæresten sin?

Andre utvekslingsstudenter om det å dra på utveksling

Dato: 15.feb.2011 | Tid: 01:15 |

Jeg har spurt noen av de i utvekslingsgruppa mi som også er på utvekling i år om hvordan opplevelsen deres har vært, og de sendte meg noen små "sammendrag" jeg skulle få dele med dere. Sånn er det litt enklere for dere som skal på/vurderer å dra på utveksling å få høre det fra andres point of view også.

"Utvekslingsåret så langt har både vært fantastisk og kjipt. Det er lett å føle seg alene, og det er hardt å være borte fra alle du kjenner. Man må virkelig ut av sin comfortzone for å bli kjent med folk, liksom "put yourself out there". Det er også veldig vanskelig å leve med en annen familie, tilpasningen til hverdagen er tøff. Jeg har byttet familie nå etter fem måneder, og er lykkeligere enn på lenge. Man må virkelig være sin egen lykkes smed. Jeg elsker USA og jeg vet at de gode minnene vil overkomme de vonde." 
- Ingrid Cogorno i North Carolina, USA. (Fra Norge)

"For meg har utvekslingsåret gått veldig opp og ned. Noen dager har vært helt fantastiske, mens andre har jeg helst kunne klart meg uten. Jeg har vært frustrert og irritert over skole og AFS, men til sist kan jeg vel si meg annet enn stolt av meg selv for at jeg tok utfordringen, for dette er en opplevelse jeg ikke kunne gått glipp av!"
- Caroline Hammerø i Mexico. (Fra Norge)

"Å være utvekslingsstudent er noe jeg virkelig ikke angrer på. Har allerede lært utrolig mye, samt møtt mange nye mennesker som jeg aldri ville møtt hvis jeg ikke dro hit! Noen av de vet jeg faktisk ikke hva jeg skulle gjort uten hvis jeg ser tilbake. Har vokst utrolig mye, samt opplevd en hel masse. Alt jeg har å si er, har du sjangsen, DRA!"
- Stian Møst i Missouri, USA. (Fra Norge)

"Å dra på utveksling er det beste valget jeg har tatt. Ville ikke byttet ut dette året for alt i verden, og jeg er så stolt av meg for å ha gjort dette!"
- Monica Haugen i Ohio, USA. (Fra Norge)

"Jeg hadde aldri trodd at det kom til å bli så vanskelig å stå på den andre siden av jorda, og bare ha meg selv å stole på. Jeg er så skuffet, sint og lei meg for alt jeg måtte gå gjennom, og jeg kommer aldri til å glemme hvor vanskelig det var å stå for det jeg trodde på, når vertsfamilien prøvde å gjøre meg kristen. Jeg bestemte meg for å dra hjem fordi jeg ikke fikk hjelp til å skaffe ny familie, og fordi jeg på ett tidspunkt ble redd for min egen helse. Likevel sitter jeg igjen med opplevelser få andre på min alder har, og jeg angrer verken på at jeg dro til USA, eller at jeg dro hjem. Jeg har vokst på det, og har blitt en helt annen person etterpå."
- Elin Damstuen i Texas, USA. (Fra Norge)

"Mitt år i USA har vært det beste og det vanskeligste året i mitt liv. Det har vært utfordrende situasjoner, kule opplevelser på rekke og rad, fantastiske mennesker og tunge stunder. Jeg er så utrolig stolt av meg selv, jeg kom hit uten å kjenne noen; nå har jeg innrettet meg etter en familie veldig forskjellig fra min egen. Jeg har et stort nettverk av venner og bekjente. Jeg snakker engelsk nesten flytende. Jeg har blitt sterkere som et menneske. Jeg har overlevd snart ett år i USA helt alene. Er det noe jeg ikke kan gjøre etter dette? Det blir utrolig hardt å reise herifra, jeg elsker livet her. Men fytti grisen så godt det skal bli å se igjen familien min og vennene mine, spise norsk mat, og ta buss! Jeg er glad for at jeg fortsatt har fem måneder igjen, men likevel; jeg teller ned dager til jeg står på Gardermoen og klemmer mammaen og pappaen min."
- Anonym i California. (Fra Norge)

"Mitt utvekslingsår ble langt ifra slik som forventet. Etter et par måneder skiftet jeg vertsfamilie siden jeg ikke kom overens med den første familien i det hele tatt. I den nye familien viste vertssøstera mi seg å være både narkoman og tyv, og hun gjorde hva som helst for å gjøre sin egen situasjon så god som mulig. Ble grundig bedratt av både henne og andre jeg stolte 100% på, og inntrykket jeg fikk av USA er ikke akkurat særlig positivt. Etter min mening er det et veldig overfladisk land fylt av falske mennesker som ikke nøler med å dolke deg i ryggen så snart du snur deg. Menneskene der er alltid utrolig hyggelige mot ansiktet ditt, men det er umulig å vite om de faktisk mener det eller ikke. Men tross alt dette møtte jeg også mange fantastiske personer jeg kommer til å være venner med livet ut, og selv om jeg avbrøt året, og dro hjem tidligere enn planlagt, så sitter jeg igjen med mange gode minner derfra også. Angrer fortsatt ikke på at jeg reiste ut. Eneste jeg angrer på er at jeg ikke tenkte mer "utenfor boksen", jeg skulle kanskje heller dratt til for eksempel Sør-Amerika, i stedet for USA."
- Elida Langstein i Wisconsin. (Fra Norge)

Håper dette var til hjelp :-)

You never know what tomorrow will bring, so take the chance while you have it!

Dato: 14.feb.2011 | Tid: 04:01 |

Her en dag fikk jeg en litt "sjokkerende" kommentar fra noen som sa at de hadde fått inntrykk av at utvekslingsåret mitt hadde vært helt jævlig utifra hva de hadde lest på bloggen. Jeg vet ikke om dere legger merke til det, men jeg skriver like mye om at jeg har hatt det bra, som når jeg har hatt det dårlig og bare vil hjem. Det er vel bare det at de "sytete" innleggene gjør større inntrykk på dere enn de andre, og derfor er det lett å bare huske de. Jeg vet at jeg ofte kan virke "sytete", eller hva dere enn kaller det, i noen av innleggene mine. Grunnen til det er at jeg liker å skrive ned tankene mine når jeg er lei meg, og derfor poster jeg det ofte på bloggen, noe jeg ikke føler et like stort behov for når jeg har det knallbra. Faktisk så har jeg vært veldig heldig. Mye heldigere enn mange av alle de andre utvekslingsstudentene som reiste i år.

Først og fremst har jeg fått en fantastisk familie, og har spesielt fått et veldig godt forhold til vertsfaren min, som jeg nå regner som "pappa nummer 2". Han viser så godt at han bryr seg om meg, han behandler meg som om jeg var hans eget barn, han sitter oppe på kveldene og venter til jeg kommer inn, han passer alltid på at jeg er trygg, han kaller meg "baby", "sweetheart", "mija" (som betyr "my daugher" på spansk) etc., og han er generelt veldig flink til å vise at han har blitt glad i meg. Synes det er så koselig. I tillegg til en herlig familie, har jeg også fått flere gode venner og venninner som jeg har blitt utrolig glad i, og fått et veldig nært forhold til. For ikke å nevne plassen jeg kom til. Jeg var så heldig at jeg havnet i California, tenk på det! Enhver nordmanns drøm er vel å kunne ha 20 grader og stekende sol i januar-februar. Føler jeg har fått en stor fordel der, ettersom jeg elsker varmen!

Likevel skal det sies at enkelte ganger er det lett å glemme alt dette, og bare fokusere på alt det negative. Har man flere dårlige dager på rad er det veldig lett å kjøre seg selv helt nedi kjelleren.. Det er da hjemlengselen kommer. Men herregud for en fantastisk opplevelse dette har vært, så mange steder jeg har fått sett, så mye kultur jeg har lært! Og selv om det til tider har vært så tøft og vanskelig at jeg har vært på nippet til å dra hjem med halen mellom beina, så vet jeg at den dagen jeg står på Gardermoen, hundre ganger modnere, tusen ganger rikere på erfaringer, minner og opplevelser, og med utrolig mye lærdom lagret etter et helt år i utlandet i en alder av kun 17 år, så kommer alt til å være helt og hundre prosent verdt det, og jeg kommer til å være verdens stolteste! :-)



You know you can do it. All you have to do is believe in yourself, and you'll be amazed of all the things you'll make it through.

All the crazy shit i did tonight, those will be the best memories

Dato: 13.feb.2011 | Tid: 21:11 |

JEG HADDE DET SÅ SYKT ARTIG I GÅR KVELD! Var på den beste festen på lenge, herregud så artig det var. MYE folk, råbra musikk, dansing all night osvosv. Det var Tamara sitt bursdagsparty, tok helt av! Jeg overnatta hos Diana. Vi dro hjem rundt 02.00, og lå og fnisa hele natta. Elsker henne, haha! I morges ringte vi Steven og fikk han til å ta oss med til Dennys for å spise pannekaker. Så dro Diana på carshow med familien, og jeg dro hjem, og skal nå legge meg uti hagen og sole meg. Så også at dere kommenterte at det ser ut som jeg holder inn magen/strekker meg på bilder, men det gjør jeg faktisk HELT ÆRLIG ikke. Jeg er bare rak i ryggen, aner ikke hvorfor jeg gjør det.. Og hva som gjør at det ser sånn ut. Har ikke behov for å holde inn magen liksom. Men dere, jeg ble helt sykt solbrent i går, haha. Greier ikke sove på magen engang! Brukte ikke solfaktor. Note to self: Aldri undervurder Californiasola, om det så er februar..

Litt bilder fra i gårkveld:


Jen, meg, Tamara, Steven og Diana.






Chicago, Diana, meg og Codi.




?, Lauren, De Anna, Jen, Diana, Tamara, Portia og meg.






Hahah, I love you guys.

Siden vi har fri på fredag har Diana og jeg RÅLYST til å dra til Fresno på zoo! Der får man holde slanger og aper og greier. Jeg skal til Fresno uansett tidlig lørdags morgen for å dra til Cambria, så det passer perfekt. Tenkte å høre med AFS-dama om jeg kan få overnatte hos henne, mens Diana drar hjem samme dagen. Tror helga som kommer kommer til å bli knall! Gleder meg helt sykt :-D Ahhh! Fikk nettopp melding fra Diana som er på carshow i Modesto med familien og kjeder seg ihjel. Jeg skal i alle fall slenge ned flesket på ei solseng i hagen, denne gangen med solkrem!

Tanning in the back yard! Gotta love California

Dato: 13.feb.2011 | Tid: 00:50 |

Så ble det en bra dag likevel. Jeg endte med å røske ned sykkelen til vertsmor fra garasjetaket, og måtte balansere på båten for å få tak i den. Så sykla jeg den lange veien til treningssenteret, trente hardt i en time, og syklet hjem igjen! Nå har jeg ligget ute i hagen og sola meg i 2 timer, og har faktisk fått SKILLE! Åååh, elsker å bare ligge ute i hagen på solsenga med musikk i ørene og bare drømme meg bort.










Og tenk at det bare er februar liksom!

.

Dato: 12.feb.2011 | Tid: 18:25 |

Herregud som jeg kjeder meg for tiden. Jeg kjeder meg faktisk loddrett IHJEL. Det er liksom INGENTING å finne på, jeg kommer meg ikke noen steder selv (er ikke gåavstand til noe), og jeg har hørt av vennene mine blir grinete for at jeg spør om de kan kjøre meg steder. Jeg tilbyr dem ALLTID bensinpenger (lol, skrev nettopp gasspenger, "gas money" liksom). Ble kalt "needy" her en dag, veldig hyggelig.. Blir litt fortvilt. Hater å være så uselvstendig. Men folk har vel vanskelig for å forstå. Sikkert? Nei, jeg vet ikke jeg ass, det er bare så irriterende. Hadde bare AFS latt oss kjøre, kunne jeg i det minste leid meg en scooter..

I dag vet jeg ikke helt hva jeg skal finne på. Skal ihvertfall få kommet meg på trening, på et eller annet vis. Judi, Brianna og Brooke Lynn er i San Jose fordi Brianna hadde cheer competition, og Bernie og Brad er i Modesto fordi Brad hadde wrestling tournament. De dro rundt klokka 06.00, og jeg konkluderte med at det var litt tidlig for min del, haha.. Hvis jeg kunne gjort AKKURAT hva jeg ville i dag, skulle jeg først dratt på trening, så dratt hjem og ordna meg, dratt på Buffalo Wild Wings og spist 8 boneless honey bbq wings, dratt på kjøpesenteret og kjøpt meg en kjole og some heels til i kveld, så dratt hjem til Diana og ordna meg sammen med henne til festen i kveld.

Meldt 20 grader i dag. Kanskje det blir solingsvær?

Beautiful day

Dato: 11.feb.2011 | Tid: 06:58 |

Det har vært en råfin dag. Veldig varmt, så jeg bestemte meg for å ta en joggetur utendørs, i stedet for å dra på treningssenteret i dag, og prøve å få litt farge samtidig (ikke mye hell der). Jeg tar forresten tilbake at jeg skal til Vegas om to uker. Jeg skal heller på tur til Cambria (på Californiakysten) med AFS-gjengen, gleder meg SÅ mye! Vi skal dra på strender, gjøre mange aktiviteter, slappe av, og bare kose oss sammen. Siden det er mer i Southern California, er det også enda varmere der. Blir godt å komme seg bort litt! Og dere, tenk at det bare er 3 måneder og 27 dager til jeg skal hjem. Synes jeg nylig tok farvel med alle på flyplassen i Kristiansund, jeg! Håper tiden går enda fortere til hjemreise. Så langt synes jeg de tre første månedene fløy avgårde (august-november), så gikk desember og januar veeeeldig sakte. Men nå går det mot sommeren, snart blir det turer til stranda, surfing, soling, bading i bassenget, og mye artig som skal foregå på skolen!

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra besøk hos Ashley. Vi bare snakka, så film, lo og hadde det artig. Har det alltid så bra med Ash, kan være meg selv 100% rundt henne! I love her. Til dere som "legger merke til at jeg aldri er sammen med Brianna lengre". Dere, jeg BOR hos Brianna! Vi deler bad, vi spiser hvert måltid sammen, vi drar til skolen sammen hver dag, og spiser lunsj sammen hver dag. Det er ikke sånn at vi ikke ser hverandre nok, liksom! På fritiden har vi hver våre venner vi er sammen med. Alt er bare bra med meg og Brianna.













:-)

Bloggtørke

Dato: 10.feb.2011 | Tid: 03:08 |

I dag har verdens fineste kjæreste bursdag, 19 år blir han. Siden han hater å bli nevnt på bloggen, skal jeg ikke gjøre noe big deal ut av det. Har også lovt han å slutte å blogge når jeg kommer hjem, det var kompromisset vårt siden jeg skulle dra på utveksling.. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne være der og feire dagen med han. Sendte han nettopp en feit (og forsinket) bursdagsgave i posten i dag, så han har den vel om en uke. Må si jeg fikk en liten tåre i øyet da jeg ringte han og gratulerte han med dagen, skulle gjort SÅ mye for å ha vært hjemme og gjort denne dagen så bra som mulig for han. Godt å tenke på at han har en fantastisk familie som kommer til å skjemme han bort da :-)

Ingenting spesielt har skjedd denne uka, så det har vel egentlig ikke vært noe å oppdatere om. Håper de to siste skoledagene raser avgårde, så det kan bli HELG, noe som betyr to STORE bursdagsfester. I kveld skal jeg bare en tur på treningssenteret (om jeg finner noen som kan kjøre meg). Har forresten aldri lekser her. ALDRI liksom. Kan ikke huske sist gang jeg gjorde lekser her.. Det er litt dumt egentlig, for det ødelegger de gode studievanene mine. Ellers går det greit...............................Merker dette innlegget blir sykt tørt. Men dere sier jo at det er bedre å oppdatere i det hele tatt. Skal forresten til Las Vegas om to uker, med familien, ei helg.

Nå stikker jeg.

 

 

Real love exists. All you have to do is believe in it.

Dato: 07.feb.2011 | Tid: 05:04 |

Det var ei gang ei jente som flyttet til den andre siden av jordkloden for å leve ut drømmen sin. Hun flyttet fra den mest fantastiske personen i livet sitt, nemlig kjæresten sin. Det gikk ikke en dag, ikke en time, ikke et minutt uten at hun tenkte på han. Det siste hun så av han var et tårefult fjes og et knust hjerte i det hun hadde kysset den personen hun elsket mest i verden for siste gang på et helt år. Hun skulle gjort alt i verden bare for å kunne holde rundt han igjen. Det var ikke så altfor lenge til hun skulle få se han igjen, men det virket som en evighet likevel. Hun savnet den fine stemmen hans, de nydelige blå øynene, og det nydelige smilet. Hun savnet å ligge på magen hans med hodet inntil brystet hans og høre det store hjertet hans banke. Om morgenen savnet hun noen å våkne inntil, og på kveldene ville hun ikke legge seg fordi verdens fineste gutt ikke lå i senga og ventet på henne. Hun hadde innsett at et liv uten han er ikke noe liv hun ønsker å leve, uten han var hun ingenting. Han var hennes bedre halvdel. Hun hadde hørt at alle eventyr alltid hadde en fin slutt. Hun visste at om 3 måneder og 29 dager skulle alt hun hadde kommet seg gjennom være verdt det. Hun visste at så snart hun var i armene hans igjen, kom ingenting til å være viktig lengre. Det hadde virkelig gått opp for henne at han var personen hun ville tilbringe resten av livet sitt med. Han var gutten hun hadde forelsket seg i en sommerdag for over to og et halvt år siden, og som hun ble mer og mer forelsket i for hver dag som gikk. Det som gjelder er å tro på kjærligheten. Det var slik hun hadde funnet ut at det faktisk fantes ekte kjærlighet der ute, og hun visste at ingenting er mer fantastisk enn følelsen av å virkelig elske noen.

Snipp, snapp, snute..

Cali love

Dato: 06.feb.2011 | Tid: 23:21 |

Dagen i dag har vært superherlig! Det har vært 23 grader, klar himmel og stekende sol. Brooke Lynn og jeg ble nettopp med Bernie på butikken for å kjøpe inn grillmat til i kveld (siden det er Super Bowl), og vi hadde på oss singlet, kortbukser og slipperser. Sååå herlig. Det var stappfult på Save Mart, alle slags amerikanere som stresset seg mellom hyllene med handlekurvene stappfulle av kaker og cupcakes, brus, potetgull og grillmat. Kjøpte jordbær også, så nå skal jeg sette meg nede ved bassengkanten og sole meg litt. Lurer på å ta dra bort til footballfieldet og jogge. Der steker sola også, så blir jeg tan i tillegg! Spørs om jeg får tid, Super Bowl starter om en time.

Gleder meg til det blir varmt nok til at vi kan gå i shorts og singlet på skolen også. Om morgenen er det nemlig svinkaldt, så blir det veldig varmt utover dagen. Ååh, jeg elsker Cali! Her har de forresten utrolig fine solnedganger om kveldene, har tatt noen bilder:





Enda flere kulturforskjeller

Dato: 06.feb.2011 | Tid: 06:21 |

I går kjedet jeg meg så sykt at jeg trodde jeg skulle DØ. Jeg lå seriøst og vridde meg i senga fra klokka 15.00 til klokka 22.00, da jeg bestemte meg for å bare gi opp livet og legge meg til å sove. Hadde planer med Diana, men hun hadde blitt stengt ut fra huset, så hun hadde ikke noe telefon å ringe meg med, så jeg satt og venta på henne hele kvelden uten at hun dukket opp, haha.

I helga er det forresten Super Bowl. Det er på en måte som World Cup i fotball, bare i amerikansk fotball, da. Det er VELDIG stort over her, og jeg har fått beskjed av Bernie om å ikke legge NOEN planer, fordi det er "mandatory family night". Det er da for så vidt greit. Har hatt en litt bedre dag i dag.  I dag lå jeg bare og vridde meg fra 09.00 til 15.00, så dro jeg til Ashley. Vi dro på Denny's og spiste chicken strips, så dro vi hjem og lå lenge og skravla i senga hennes. Og dere, det var 22(!) grader i dag! Råherlig, shortsvær snart. Etter det kjørte hun meg hjem, så ringte Fro og sa at han skulle ha fest hjemme hos seg i kveld, og at vi måtte komme. Så nå sitter jeg her, halvveis klar til å dra på fest. Venter bare på at Diana skal hente meg så jeg kan ordne meg hos henne!

Skal hjem igjen klokka 01.00, det er nemlig "my curfew", altså når jeg må være inne. En ting jeg har merket her er at foreldrene ikke gir like mye frihet og tillit til barna sine som norske foreldre gjør, men det er jo bare nok en kulturforskjell. Noe annet jeg synes er litt merkelig, er at hver gang noen skal hente meg må de komme inn og håndhilse med Bernie før de kan få kjøre på meg, han er alltid med ut for å se hvem som henter meg, og hvis jeg skal på fest til noen ringer han og hører om foreldrene er hjemme. Da han ringte Fro nå nettopp sa han "my daughter is going to your house, so please keep an eye on her, and make sure she's safe". Aaw! Nei, nå må jeg dra! Hadeee.

Good news

Dato: 05.feb.2011 | Tid: 01:22 |

I går gjorde meteorologene det offisielt at i år kommer den skikkelige sommeren i California til å komme 2 måneder tidligere enn vanlig. Alle er kjempeglade, er dødslei av dette KALDE DRITTVÆRET NÅ! Neida, hehee. Vi har jo faktisk ikke hatt temperaturer under 18 grader denne uka, så jeg klager ikke jeg ass! Hørte været var utrolig surt hjemme i Norge, så jeg nyter det så lenge jeg kan.

I dag var jeg sprek igjen, og dro på treningssenteret for fjerde dag på rad med John og Maria. Etter det dro jeg på besøk til Ashley. Vi spiste hjemmelagde tacos, hun tvang meg til å smake godteri fra Mexico og Hawaii, vi så Teen Mom (Ashley elsker det programmet, mens jeg synes det er latterlig og patetisk og vrir meg i smerte av å se på det), før vi tok oss et bad! Så kjørte hun meg hjem. Og dere, i dag hadde jeg en litt skummel opplevelse... Ashley og jeg stod utenfor huset, og så at garasjedøra var halvåpen. Det var ingen hjemme, og alle i huset er alltid SUPERnøye på å lukke garasjedøra helt, for det er nemlig inngangen til huset. Så jeg ringte Bernie og sa at jeg ikke turte å gå inn. Han kom hjem med en gang, og løp inn i huset og sjekket alle rom og skap, så kom han ut og sa at det ikke var noen i huset, og at det var trygt. Han er så søt, haha! Bare jeg som overdramatiserte igjen. Nothing new.

Angående det med den kidnappede gutten... For to uker ble en liten 4 år gammel gutt kidnappet. Bestemora passa på gutten mens mora var på jobb. Kjæresten og mora hadde nettopp kranglet, så kjæresten til mora dro hjem til Bestemora og rev gutten ut av hendene på henne. Han tok han med seg og druknet han i elva. De fant kroppen til den lille gutten i går. Kidnapperen er ennå ikke funnet, men de mistenker at han også befinner seg et sted i elva, da en mann hadde sett bilen med både gutten og mannen kjøre ned i elva. Det er så sykt at det ikke er til å tro..

Nå kommer Diana snart og henter meg, så skal vi rase avgårde til kjøpesenteret for å bytte noen klær osv. Her er forresten karakterene mine for tiden. Har jobbet hardt, noen av fagene er veldig tunge. Særlig økonomi og engelsk. Ellers er det mye lekser i matematikk, og prøver HELE tiden i US History.

So long! Og dere, jeg lurte på noe.. Hvor hørte dere om/hvordan fant dere fram til bloggen min?

Til dere som sitter igjen hjemme

Dato: 04.feb.2011 | Tid: 07:08 |

Bare så dere som sitter hjemme og som har/skal ha et barn/ei venninne/en kjæreste eller hva enn det er på utveksling kan få et innblikk i hvordan det er :-) Har fått mamma, pappa og Håkon til å skrive et avsnitt hver om hvordan dette har vært for dem. Håper det er til hjelp!

Plutselig var dagen der, da mitt eneste barn reiste fra Kristiansund på vei til California, USA. På flyplassen var mange venner og familie møtt fram, sannhetens øyeblikk var kommet, hun skulle være borte nesten et helt år, tankene raste gjennom hodet, og jeg klarte ikke å holde tårene tilbake. Hvordan skulle jeg og hun klare dette ???? Det var en vanskelig start med mye ringing fra Hedda sin side, gråt og hjemslengsel. Særlig savnet hun kjæresten sin Håkon, men også øvrig familie og venner. Jeg ble helt satt ut, og var mye urolig og våken om nettene. Hedda hadde fått en "exit mulighet" av oss; blir det for ille og alt er prøvd, kom hjem. Dette pågikk i mer eller mindre 2 måneder, og jeg var veldig usikker på om hun ville "stå løpet". Men jeg tenkte; dette er noe hun selv har ønsket, og jeg har støttet henne. Det er ikke jeg som har funnet på dette, trøstet jeg meg med. Når vi nå skriver 3 februar, må jeg si at ting har utviklet seg positivt, selv om det har vært familiebytte, noen uoverensstemmelser og mye kontakt med hjemlandet. Jeg har hele tiden sett på en slik mulighet for Hedda som en modningsprosess personlig for henne, i tillegg til selve opplevelsen, skoleutvekslingen og få oppleve å bo i et annet land, en annen kultur osv. Kanskje mange ikke er klare for å gjøre dette, men for meg var det selve poenget; "toget går nå", og ikke neste år eller året etter der igjen. Jeg opplever at hun har fått en super familie som hun bor hos, og som tar seg godt av henne og støtter henne. Det er viktig å vite, det skaper trygghet for oss her hjemme. Dette blir en opplevelse for livet, og som hun vil ta med seg videre i livet. Når vi var så langt unna, oppdaget hun at hun faktisk hadde noen kjekke foreldre likevel, som hun savnet og lovpriste :-) Det er en positiv erfaring for oss alle. Jeg har til tider undertrykt savnet av Hedda, fordi hun rett og slett var utilgjengelig, mobil,sms, e-mail, Skype ol ble bare utilstrekkelige reserveløsninger. Det var til tider tungt. Jeg har inntrykk av at skolen har gått rimelig greit, og at den har vært lettere enn i Norge. Mye foregår i skoleregi, og det har gitt Hedda mange venner og venninner dette året.Håper hun opprettholder kontakten ved hjemkomst. Til slutt vil jeg si dette er en uvurderlig mulighet for ungdommen, men en må ikke glemme at det er en SKOLEUTVEKSLING, og ikke en ferie og shopping-tur. Det vil bli vanskeligheter, oppturer og nedturer, men det er det jo om de bor hjemme også, men ute må de løse mye av det selv, og i det ligger det mye læring, utvikling og modning. Gode stipendmuligheter gjorde at dette ble en økonomisk overkommelig reise også. Bruk andre utvekslingselevers erfaringer og råd før du tar beslutning.

- Pappa.

Uken før Hedda skulle dra var fryktelig vanskelig. Jeg var på gråten hele tiden og jeg gråt også masse. Det at Hedda ikke hadde fått vertsfamilie og at det var endel usikkerhet rundt avreisetidspunktet gjorde det ennå verre. Så kom avreisedagen - det var helt forferdelig. Da greide jeg ikke å være voksen mamma lenger. Jeg var helt knust....og det var Hedda også. Jeg hadde en stor klump i magen og den skulle vise seg at kom til å være der noen dager!! Hedda hadde en veldig tøff reise og en tøff start og det førte til søvnløse netter og mange frustrasjoner hos meg også! Så begynte det å gå bedre for Hedda - og da gikk det bedre for meg også. Det kunne gå flere dager hvor jeg syns dette var ok. Jeg savnet henne hele tiden, men så lenge Hedda hadde det bra, hadde også jeg det bra. Vi har hatt mye kontakt på sms og facebook. Det har gjort dette lettere for meg. Jeg har snakket med henne på skype få ganger. Har snakket i telefonen. Jeg syns det er VELDIG kjekt å se henne og høre stemmen. Så begynte julen og nærme seg. Da ble savnet etter henne større. Jeg unngikk julesanger og alt som minnet om tradisjonell jul. Hedda hadde en svært tøff periode noen uker før jul. Da trodde jeg hun kom til å gi opp. Da var det også vanselig å være voksen. Jeg hadde veldig lyst til at hun skulle komme hjem, samtidig som jeg presset henne til å fortsette og stå løpet ut! Heldigvis gikk det bedre i julen. Hedda hadde det bra og da hadde jeg det bra. Jeg har aldri vært redd for Hedda mens hun har vært i USA. Jeg har hele tiden visst inni meg at hun aldri kom til å prøve seg på narkotika. Det som har bekymret meg er vel mer bilkjøring og at det kunne skje henne noe på det viset. De får jo lappen så tidlig at jeg tenker kjøreferdighetene ikke er de beste! Nå har vi begynt nedtellingen og jeg ser i hvert fall mye lysere på tilværelsen. Konklusjonen på dette blir kort sagt: Som mamma deltar du på oppturer og nedturer som urvekslingstudenten har. Så hvordan året til syvende og sist blir avhenger av disse opp -og ned turer! Jeg gleder meg veldig til juni og pia mi kommer hjem!!

- Mamma.

Forberedelsene er helt jævlig, men reisen er verst. Jeg forstod ikke realiteten ved det før to uker gjenstod. Da gikk det opp for meg det mentale jeg måtte forberede meg på, og startet tankene om hva jeg skulle finne på når hun ikke var der lengre. To uker med sorg, bokstavelig talt, stod igjen før den endelige reisen. Alle minner om alt det morsomme og fantastiske vi hadde gjort sammen ble glemt i denne tiden, all fokus var rett mot "helvetestiden" som ville vare i ett år. Forberedelsene er én ting, men selveste avskjeden er ubeskrivelig. Hedda er ikke død, hun er ikke borte for alltid. Men den følelsen av å slippe hånden hennes og følge henne med blikket idet hun går gjennom tax-free til utland, er det verste jeg noengang har opplevd. Kan ikke huske noe helt klart fra den dagen, annet enn at jeg kysset henne for siste gang på ett år. Det var som å gå inn i en kortvarig hypnose hvor alle positive tanker forsvant. Det neste jeg husker klart var der jeg var kommet hjem igjen og kjente følelsen av dårlig samvittighet. Jeg tenkte at jeg skulle ha stoppet henne for lenge siden, nektet henne å reise. Jeg hadde støttet henne gjennom hele prosessen, men på dette tidspunktet hvor det slo inn at hun hadde reist, angret jeg noe forferdelig. Jeg har aldri vært sint på Hedda for at hun dro, bare irritert på meg selv for at jeg lot henne. Men i senere tid viser det seg at jeg gjorde rett i å støtte henne. For selv om livet ble snudd opp-ned og alt uten kjæresten rundt meg virket som et helvete, så går det greit til slutt.
Hypotesen om at savnet går over og alt blir fryd og gammen igjen, er bare å forkaste. Jeg har fortsatt ikke kommet over at hun er borte, men prøver hele tiden å tenke positivt. Hun kommer hjem snart nå, det er gått over halvveis av perioden. For selv om savnet etter kjæresten er så stor at du ikke vil sove eller våkne uten henne, går dagene greit så lenge jeg har noe å gjøre på. Dette gjelder for Hedda også. Jeg vet at så snart hun er i aktivitet med venner, finner på noe sosialt, så glemmer hun oss hjemme. Det er det hele turen handler om, det er for hennes sin skyld. Jeg ønsker for all del ikke at Hedda i ettertid skal angre på at hun reiste, med tanke på alt hun tilsynelatende gikk glipp av hjemme. Men ett jævlig tungt år fra hverandre, blir et helt fantastisk år når hun kommer hjem igjen. Jeg går sisteåret på videregående, hvor jeg trenger utrolig mye tid til skolearbeid. Det er vel dét, som fra min synsvinkel kan tenkes som "positivt" ved at hun reiser; tid til skole.
Flere lurer vel på om det er mulig å være ett år fra hverandre, men fortsatt være kjærester. Selvfølgelig er ikke det noe problem, så lenge hun er verdt det. Kan ikke se for meg et liv uten Hedda, elsker henne mer for hver dag som går. Men ja, det er tøft. Ikke det å beholde forholdet, det er ikke noe problem. Men det å være fra hverandre, savnet og alt det der, tærer på. Jeg unner Hedda alt i verden. Så lenge hun har det bra, har jeg det bra. Det handler kort og godt om å, ganske enkelt, tenke positivt.

- Håkon, kjæreste.

Gratulerer med dagen, verdens beste pappa!

Dato: 03.feb.2011 | Tid: 06:05 |

I dag har pappaen min bursdag, så jeg tenkte jeg skulle dedikere et innlegg til han også.


Pappa på båten på vei til Frihetsgudinna i New York.

Pappaen min er en helt fantastisk person. Han er utrolig snill og omtenksom, han tenker alltid på andre før seg selv. Han er også veldig smart, han vet ALT som er verdt å vite, og jeg har lært utrolig mye av han opp gjennom årene. Pappa jobber i Bergen for tiden, og kommer kun hjem i helgene. Han visste godt at jeg kunne tenke meg å tilbringe mer tid med han, så han snakket med jobben sin, og i forrige uke ringte han meg og fortalte at han hadde fått lov til å begynne å jobbe hjemmeifra fast. Jeg ble sååå glad! Pappa er salgsdirektør, og sjef i firmaet han jobber for. Han reiser derfor mye, og han liker det veldig godt. Han tar meg seg mye erfaringer, og lærer mye av å reise, det merker jeg. Hver gang han er ute og reiser sender han meg lange meldinger om hva han har opplevd. Enten det er "en svale dreit i rundkjøringa mi i dag" (jeg brukte å kalle den lille månen menn får på hodet rundkjøring da jeg var lita), eller "i dag ble jeg angrepet av en pelikan på hotellet, og de tyske turistene syntes det var veldig artig", at afrikanerne hadde kalt han "redbull" fordi han var så solbrent, eller så får jeg et bilde i form av MMS hvor han står mer eller mindre begeistret foran en gigantisk giraff med blå tunge. Det er alltid like artig!


Pappa og onkel på restaurant i New York, 2008.

Det er mye i pappa jeg kjenner igjen i meg selv. Han er veldig humoristisk. Ingenting er for eksempel artigere enn å se onkel gå med fane i 17.mai-toget, eller å se faffa (farfar) komme vaklende oppover gata! Likevel kan vel hele familien si seg enig om at vitsene hans blir litt tørre til tider... Men han sitter som regel lenge og humrer for seg selv av sine egne vitser, så det er da for så vidt greit. Han er alltid glad og smilende. Han er også veldig snill, og sier så godt som aldri nei til noe. Pappa er ikke som andre pappaer. Han er for eksempel en av de personene jeg liker best å ha med meg på shopping, forid han er veldig tålmodig, og jeg hører aldri "ferdig snart eller?" fra han. Han maser aldri, og lar meg alltid ta den tiden jeg trenger. Han liker også å kjøpe seg ting, så lenge det er av et merke han liker. Noe av det beste pappa vet er å "tippe". Han tipper på fotballkamper hver lørdag, og de timene av døgnet er det egentlig ikke mulig å få kontakt med han, for da sitter han i godstolen sin med en potetgullskål i hånda og skrumler (og da går det unna), mens han er i sin egen verden.

Noe vi har til felles er at vi begge elsker fishan, og ofte kommer han inn på rommet mitt og sier "ska vi færra å kjøp oss ein fishan eller?" med et stort glis. Det takker jeg aldri nei til. Pappa liker godt å synge, selv om teksten som regel er halvveis oppdiktet, og vi i familien sier at han synger "andrestemmen" hver gang han synger. Han er også veldig artig når han sovner på stua/på flyet etc. Da kommer det gjerne et par haker ekstra, og munnen glir ned på vidt gap, og da er alltid Therese og jeg snare å dra frem kameraet. Pappa og jeg har også opplevd veldig mye sammen, og han har tatt meg med verden rundt, noe jeg har satt utrolig stor pris på. Alt fra New York og London, til Kreta og Danmark.



Da jeg var lita brukte pappa og jeg alltid å dra på fisketur sammen. Det var det artigste jeg visste. Vi brukte også å spille mye kort sammen, selv om jeg alltid ble SNYTforbanna hver gang jeg tapte. Da ble pappa lei, og i etterkant da jeg spurte han om å spille "Olsen", ble det kalt "koseligolsen", for da skulle det være koselig, og jeg skulle love å ikke bli sint. Da han begynte å pendle til Ålesund, brukte jeg alltid å ringe han og spille pianosanger til han mens han hørte på i telefonen, det syntes han var så koselig. Pappa brukte alltid å la meg få kattunger, selv om mamma ikke var altfor begeistra for det, ettersom de dreit opp gjennom veggene hver gang vi var borte (bokstavlig talt). Pappa og jeg flira bare. Hele tiden brukte pappa å si "kæm si pie e du i dag da?", så ropte jeg "PAPPA SIIIII!" så hoppa jeg i armene hans. Hver gang han kom hjem fra reiser, satte jeg alltid ut en skål med potetgull, ei tegning og et glass brus til han utafor, så brukte jeg å hoppe i armene hans og gråte av glede fordi jeg var så glad for å se han igjen. Da vi bodde i England brukte vi alltid å dra på butikken og kjøpe oss Walkers eddikpotetgull, det er det BESTE vi vet. Da det kom eddikpotetgull til Norge var vi begge kjempegira, men ble fort to skuffa gråmåser da det knapt var noe eddiksmak på det..


Før jeg dro på utveksling var pappa den som tok seg av alle papirer, og som hjalp meg med alt. Jeg husker den gangen vi satt og fylte ut 50 sider med informasjon på nett til ambassaden, så ble hele driten sletta. Da satt pappa der med brillene ned på nesa og et litt skeptisk blikk, så hørte jeg "NÆI FAAN I HÆLVETE ASSÅ!!!! IKKJE TRYKK SÅ FORT NO, HEDDA!!!", enten det var min feil eller ikke. Han har det med å bli veldig fokusert når vi holder på med slike ting. Men så ler vi alltid av det etterpå! Mens jeg har vært på utveksling har vært en ekstremt stor støtte for meg, og han er alltid den personen jeg søker råd til, fordi han har mye erfaring, og vil meg alltid det beste. Han har hoppet i taket av glede de gangene jeg har ringt og fortalt at jeg har hatt det bra, og kjent klumpen i halsen og trangen til å si "bare kom hjem du, pia mi" har vært stor de gangene jeg har vært lei meg. Men han har alltid pushet meg videre, og det er jeg veldig glad for den dag i dag.

Jeg håper du har hatt/får en kjempefin bursdag videre, at du har et koselig selskap, at du får mange fine gaver og hilsninger, og at du får den berømte romkaka di, som alltid er sterkt ønsket. Jeg skulle ønske jeg kunne være hjemme og feire bursdagen din med deg, men det får bli neste år! Du er den beste pappaen jeg noen gang kunne sett for meg, og du betyr ubeskrivelig mye for meg, "Apen". Jeg savner deg kjempemye, og gleder meg til å hoppe i armene dine den 7. juni på Kvernberget :-) Jeg er verdens heldigste datter.

1.februar!

Dato: 02.feb.2011 | Tid: 01:28 |

ENDELIG har jeg fått nytt bankkort. Og selv om jeg ser ut som en svarthåret transvestitt på bildet, er det bedre enn å gå rundt å bære på cash hele tiden. I går ble jeg frastjålet $20. Ikke all verden, men GUD så irriterende det er.

Har egentlig ikke noe spennende å fortelle dere.. Men det er en unnskyldning til å rote bort tiden på noe annet enn å rydde rommet mitt. Visste dere at jeg må rydde rommet mitt hver dag, hvis ikke får jeg ikke gå ut? Er det noe vertsforeldrene mine er strenge på, så er det akkurat det. Men det gjør meg egentlig ikke så mye. Snart kommer Ashley og henter meg, så skal vi på trening. Senere skal jeg ta sol med John og Maria, så skal vi på minnestund til den lille 4 år gamle kidnappede gutten jeg fortalte om (han har blitt funnet død i elva..), og etter det skal vi på Dollar Scoop Night. Vi samles på Baskin Robbins hver tirsdag fordi det er Dollar Scoop Night, altså at det koster kun 1 dollar for "a scoop of ice cream." De har sykt god is!

Ellers fikk jeg tilsendt reiserute fra AFS i dag. Det er også 1. februar i dag, så jeg blir stadig minnet på at jeg er steg nærmere hjemme. Gleder meg sånn til å se alle igjen! Fortalte jeg forresten at jeg ble tilbydt jobb på Hollister da jeg var innom og kjøpte klær her en dag? "You're the perfect candidate, here's an application, PLEASE apply!". Bare synd AFS ikke lar meg jobbe mens jeg er her.. Nei, nå bouncer jeg. Later!

Tenk alternativt!

Dato: 01.feb.2011 | Tid: 04:26 |

Jeg leser alltid kommentarene jeg får på bloggen, og ser at mange av dere skriver at "ååh, jeg vil også på utveksling til USA" eller "jeg skal snart søke, anbefaler du USA?" osv. Derfor tenkte jeg at jeg skulle råde dere til noe.

Tenker du på å dra på utveksling, tenk litt alternativt. Velg utradisjonelt. Det er veldig lett å velge USA, pga. at det er enkelt å lære språket, nettopp fordi de aller fleste av oss i Norge kan nok engelsk til å klare oss lenge fra før av. Man ser også mye av USA i filmer, det er der de fleste "kjendisene" bor, og alle har liksom ønsket om å leve the American dream. Det dere kanskje ikke tenker på er at det er ikke noe liv blant skyskrapere, med Gossip Girl-jentene rundt hjørnet, og Mean Girls-jenter på skolen. Det er ikke bare billig og fantastisk, og ABSOLUTT ikke sånn som det vises på TV. Folk lever normale liv, og det hender YTTERST sjeldent at utvekslingsstudenter blir plassert i storbyer, nettopp på grunn av at det er utrygt. Som regel havner man i en liten, øde småby med få innbyggere og lite å gjøre. Det er sant! Fordi om jeg bor i California, ligger jeg ikke ute og plasker i bassenget dagen lang, jeg er ikke på stranda og surfer med vennene mine, jeg er blekere enn...ja, og nærmeste skyskraper er et GODT stykke unna.

For meg følte jeg (og føler jeg fortsatt) at USA har passet best, men jeg vil likevel råde dere til å tenke dere godt om, og kanskje velge et litt mer utradisjonelt land. For eksempel Spania. Der kan man jo lære spansk også! Et av de viktigste verdensspråkene, tenk alle fordelene du får om du har "flytende spansk" på CV'en.


Eller kanskje Italia, et helt fantastisk nydelig land, herlig mat, og kjekke italienere.

Kanskje Sør-Afrika! TENK så lærerikt det hadde vært, tenk alle de stilige stedene du kunne fått sett, alle dyrene, man kunne samlet med seg SÅ mange erfaringer.

Eller hva med Hellas, også veldig eksotisk og spennende. Nydelige små hus, fantastisk fine strender, gresk musikk, ååh. Verdens fineste sted! AFS sender ikke studenter dit, da.

De fleste vet det aller meste om USA likevel. Ja - menneskene her er utrolig overfladiske. Ja - det er billig, men du blir overrasket over hvor fort pengene ryker likevel. Ja - de spiser på McDonalds hver dag. Ja - de elsker å dra på football games. Det ALLER meste stemmer, som vi vet fra før. Vi kan nok om USA, vi trenger ikke dra hit for å virkelig få bekreftet at det er slik vi hadde sett for oss. Jeg skal ikke lyve, det har vært UTROLIG lærerikt å være her også, selv om jeg sikkert kunne lært enda mer jeg ikke visste fra før av i et annet land.

Vil egentlig bare at dere skal tenke litt lengre, vær tøff og velg utradisjonelt, i stedet for å safe med USA. Språket lærer du etter hvert uansett hvor du drar, dere kan alltids ta språkkurs før dere drar, men det er uansett sagt at etter 3 måneder i et fremmed land kan man språket godt nok til å klare seg lenge.
Hvor ville du dratt om du skulle på utveksling?

Hedda i California

17, Kristiansund

Jeg reiser på utveksling til California skoleåret 2010/2011 med AFS.

Kontakt meg på hedda.123@hotmail.com hvis du lurer på noe.

Hjemreise:


bloglovin







hits