Sooner or later it had to come to an end

Dato: 02.jun.2011 | Tid: 18:05 |

I hele dag har jeg gått rundt med en slik klump-i-magen-følelse, og jeg har grått konstant. Jeg greier ikke helt sette ord på følelsen, men den er ikke god. Jeg vet ikke hvorfor jeg føler det sånn akkurat nå.. Jeg tror kanskje det har noe med å gjøre at utvekslingsåret mitt er over nå. Jeg er ferdig med livet mitt her i USA, og jeg synes det er ufattelig trist, og vil ikke dra hjem. I morgen graduater vi. Jeg skal gå på scenen sammen med alle seniorene på football fieldet, og oppleve amerikansk graduation fordi jeg har fullført et år på high school i USA. Jeg skal få ha på meg kappa, og kaste hatten i været. Jeg har så mange tanker og følelser inni meg nå, at jeg ikke greier å tenke klart. Av en eller annen grunn føler jeg at jeg ikke har gjort nok i løpet av dette året. Jeg føler at det er så mye jeg kunne gjort annerledes, så mye jeg ville gjort i det hele tatt, og så mye jeg ville tatt tilbake. But everything happens for a reason, I guess.. Jeg synes også det er helt forjævlig å reise fra Diana, rett og slett. Jeg vet at hun trenger meg spesielt nå, og jeg får på en måte en skyldsfølelse av tanken på at jeg skal dra fra henne akkurat nå som hun trenger meg såpass mye. Jeg vil bare være her og passe på at hun har det bra. Jeg vet at jeg er den eneste hun har åpnet seg helt til etter hun flyttet til Patterson i fjor, og jeg er den eneste virkelige bestevenninna hun har her. Derfor føler jeg meg så råtten som bare skal dra fra henne. Jeg har en slik følelse som man får når man gir en gutt som er dødsforelska i deg falske forhåpninger, så må man dumpe han fordi man slutter å like han. In lack of a better explanation... På en måte at jeg svikter dem ved å dra hjem. Brianna har grått i hele kveld også. Jeg holdt på å rydde ut av klesskapet mitt, så sier hun "Please don't leave me, Hedda." Det kjentes ut som om noen bare rev ut en del av hjertet mitt. På toppen av alt dette gruer jeg meg virkelig til å reise hjem alene. Jeg er helt ødelagt allerede nå, hvordan skal det bli når jeg faktisk har dratt.. Jeg må reise alene i et helt døgn, og jeg gruer meg voldsomt. Jeg kommer til å være et vrak, det vet jeg. Det skulle jo ikke bli så vanskelig. Det kan da ikke være meningen at det skal være så vanskelig... Dette er bare helt jævlig, for å si det rett ut.

58 kommentarer

Henie

02.jun.2011 kl.18:08

Jeg forstår deg ;(

Siv Katrine

02.jun.2011 kl.18:10

Forstår deg veldig godt.. Hadde sikkert følt det samme selv :(

Sabrina

02.jun.2011 kl.18:26

Kan ikke tenke meg åssen du har det nå, men sikkert veldig masse på en og samme gang :(

Håper du får det bra når du kommer hjem, kansje en anledning til o besøke de, eller for de og komme til norge og oppleve noe nytt?

Veldig få amerikanere som reiser på ferie utenfor usa lissom... Norge hadde jo vært en opplevelse for de ;)

Du får overtale dine venner til og ha utvekslings år i norge og bo i din familie som verts familie ;)
forstår deg godt!

god helg!

Sigrid Elise

02.jun.2011 kl.19:05

Du kan jo komme tilbake! Dette trenger jo ikke å være slutten. Kanskje dette bare er begynnelsen?

Ida :-)

02.jun.2011 kl.19:28

Skjønner hva du mener..

Du virker som en veldig sterk person, så dette kommer du til å klare også! :-)

Karoline

02.jun.2011 kl.19:40

Det e fælt å dra hjemmenfra, men det e faktisk enda verre å dra fra USA, fordi du kommer aldri til å komme tilbake på samme måte som du kommer tilbake til Norge. Da e dro hjem brukte e kanskje heile sommeren med en fot i USA og den andre i Norge. Heilt forferdelig, men det positive e at du kommer aldri til å miste kontakta med hverken vertsfamilien din eller ho Diana :)

Susanne

02.jun.2011 kl.19:41

Så utrolig flink du er til å sette ord på følelsene dine, Hedda! Det er umulig å ikke bli trist av å lese dette innlegget. Men som du selv sier, sooner og later it had to come to an end... Ønsker deg alt det beste videre! You go girl

Zarina

02.jun.2011 kl.19:48

Heei Hedda! Jeg forstår at det er ganske trist for deg å reise hjem. Du har jo blitt så glad i vertsfamilien din og det har de også :) Jeg har ofte hatt den samme følelsen som du har, jeg har aldri helt visst hvorfor. Du er heldig som har fått denne sjansen og jeg er sikker på at du har opplevd mye mer enn det du har skrevet i dine innlegg. Jeg ønsker deg lykke til. Tenk på alt det positive: du har en kjæreste som venter på deg, din familie og ditt gamle liv. Det du hadde før du flyttet til USA. Jeg har lest bloggen din i veldig lang tid nå, men dette er bare min andre kommentar. Jeg beklager for det, men jeg har bare ikke vist hva jeg skulle skrive til deg. Du er en kjempe dyktig blogger og akkurat nå er din blogg min favoritt.. Du er forresten veldig pen og jeg misunner din hud, jeg har en ganske uren hud og har slitt med det i ganske lang tid. Er veldig nervøs og faktisk redd hver gang jeg går ut, fordi jeg vet jeg ser forferdelig ut. Anyway, ha en god tur hjem :)

02.jun.2011 kl.19:49

Tenk heller positivt! Du fikk oppleve et kjempebra år i USA og fikk mange nye venner for livet som du kan besøke senere! Og nå skal du jo også hjem å møte venner og familie du ikke har møtt på et år! :D

tonje

02.jun.2011 kl.20:00

Uff, jeg hadde nok vært et vrak sjæl! Du må resie fra din andre familie, men tenk - du reiser hjem til ditt gamle liv med herlige mennesker! Det går nok bra, Hedda!

Anette - hvem er det?

02.jun.2011 kl.20:04

Har fulgt bloggen din en stund nå, men aldri kommentert noe. Det er så inspirerende og lese om alle opplevelsene dine og alt du skriver. Har også bladd i arkivet ditt og lest om tiden du dro til USA. Skjønner dette er vanskelig for det, hadde nok følt mye av det samme.. Men man må også få inn det posetive i det at du skal reise hjem til ditt ordentlige hjem. Hjem til kjæresten din som du ikke har sett på et år.. Du er ei sterk jente og dette går nok veldig bra!! Vil også ønske deg en godt tur hjem også :)) Håper du blogger videre da du kommer hjem, du skriver braa!!! :)

Anna

02.jun.2011 kl.20:05

Morsomt å se at du har fått den samme følelsen du hadde når du dro fra Norge. Du har fått to liv på en måte! men se på det slik...du er ikke en fattig person, du kan dra på besøk om noen mnd igjen:)

iselin

02.jun.2011 kl.20:13

:(

Marie

02.jun.2011 kl.20:16

Jeg synes det er fantastisk å se hvor sterk du har vært gjennom dette året! Har fulgt bloggen din helt siden du dro, og makan til sterk jente skal man lete lenge etter! Utvekslingselever er ekstremt tøffe folk, tenk på å bare reise fra alt og alle som er kjent for en, for så å begynne helt fra scratch igjen med nye mennesker, ny familie og ny skole.

Du har opplevd mye nedgang, men det ser ut som at du har hatt noen veldig fine tider også. Du virker som en ekstremt sterk person, ved at jeg har lest bloggen din har jeg innsett for meg selv at jeg faktisk ikke hadde klart å gjøre det du har gjort. I fjor angret jeg på at jeg ikke dro (skoleåret 2009/2010), derfor synes jeg det er så spennende å lese andres utvekslingsblogger, og det har vært så spennende å følge deg, du har vist at livet som utvekslingselev i et fremmed land ikke bare er en dans på roser, at det faktisk kan være kjedelige hverdager også.

Ok, veldig lang og usaklig kommentar kanskje, men følte bare for å kommentere her, har tenkt på det lenge, men aldri summet meg til det. Følte at du fortjente en kommentar fra meg, har aldri kommentert hos deg før .. Uansett, Hedda, håper jeg at hjemreisen ikke blir altfor vanskelig, og at det blir herlig å komme tilbake til Norge igjen. Jeg vil tørre å påstå at du har vokst veldig på dette året, du er en flott jente! :)

Ingunn Gjerdbakken

02.jun.2011 kl.20:30

Jeg skjønner deg veldig godt. Har fulgt deg siden november nå, og jeg syns det er utrolig flott å se hvor sterk du faktisk er! Deg og din blogg har vært en del av min hverdag det siste halvåret, og det har vært så utrolig inspirerende, fordi jeg vurderer å dra selv! Jeg har fått utrolig mange svar på det jeg har lurt på om amrikansk High School! Tror ikke jeg hadde vært helt meg selv etter å måtte ha sakt hade til mine beste venner, og det er sikkert ikke lett for deg heller. Jeg ønsker deg lykke til, og håper du kommer deg igjennom det, også at du selvfølgelig kan fortsette å leve ditt hjemme i Norge! Du er en super jente!

victoria

02.jun.2011 kl.20:31

Uff, forferdelig trist det høres ut..:(

Men er du ikke like god venn med ashley lenger?

Annna

02.jun.2011 kl.21:05

uff da:(

Sara

02.jun.2011 kl.21:08

Jeg begynte å gråte da jeg leste dette...

Margrethe

02.jun.2011 kl.21:33

Skjønner hvordan du har det, må være helt forferdelig!

Ønsker deg lykke til på veien hjem, men tenk også på alle som venter på deg her hjemme i Norge!

Ingvild&Maria ♥

02.jun.2011 kl.21:34

neii :- (

- kommentere tilbake? :- )
Uff ;(

Tora

02.jun.2011 kl.22:09

Så trist :(

Lene

02.jun.2011 kl.22:25

Uff :( Kanskje du kan gjøre noe ekstra fint for familien og Diana, som å for eksempel lage en scrapbook til hver av dem. En scrapbook som viser hvor mye de betyr for deg og hvilke utrolige minner du har hatt med dem :)

Smash - Elise Petit

02.jun.2011 kl.22:31

Huff, så trist. Fikk faktisk en liten tåre i øyenkroken. Jeg elsker bloggen din. :)

siri

02.jun.2011 kl.22:36

Herregud så trist å lese. Tenker på deg<3

Matilde

02.jun.2011 kl.22:49

Skjønner godt at det kommer til å bli trist! :')

Men er du ikke venn med Ashley lenger?

Marit

02.jun.2011 kl.22:56

Hedda, det kommer til å gå bra! Jeg lover deg!

Tenk på alt du kommer tilbake til, moren, faren, hunden din - Håkon!!! Og samtidig må du ikke tro at det er siste gang du noen gang skal møte Diana, Ashley eller Bernie, Brooke Lynn og Brianna - Du har fått en familie på andre siden av verden som er kjempeglad i deg og som jeg garanterer kommer til å åpne armene å ta deg hjertelig imot NÅR du reiser tilbake! Og du kan holde kontakten med dem over Skype - det kunne man jo ikke før, så tenk så deilig det er! Og hvem har sagt at de ikke kan komme å besøke deg!

Jeg vet det er fryktelig tungt, men de er der, og de elsker deg! Du kommer deg gjennom det, og for guds skyld, IKKE hold et eneste ord tilbake, si alt du har på hjertet til dem! Tenk for noen fantastiske mennesker du har møtt og blitt kjent med, og tenk for en fantastisk jente de har fått ha hos seg! Ikke hold tårene tilbake - la dem komme, og tenk positivt på det!

Du er sterk Hedda! :D

Qvam

02.jun.2011 kl.23:04

Jeg har tatt farvel med så mange denne uken, noen ser jeg igjen i september, men noen er leavers og er ferdig med universitetet. De skal videre i verden så når jeg setter universitetslivet på play igjen vil de fortsatt ikke være der. føles nesten som om noen har gått bort. Man er så vant til å ha noen rundt deg, whenever, brukt ett år på å lære dem å kjenne også avsluttes det bare just like that. Er en skikkelig rar og vanskelig følelse, får deg til å ville stoppe tiden bare for en liten stund til. x

Vilde

02.jun.2011 kl.23:07

Jeg skal til USA neste år, og jeg må si at bloggen din har vært en stor hjelp for mine "mentale forberedelser". Det er ofte lett å tro at et år i USA ikke er noe problem, men det er som du sier: en berg og dalbane. Men dersom det ikke er nedturer, finnes det ikke oppturer :) Jeg håper du har hatt et helt fantastisk år, du er utrolig heldig som har truffet så mange bra mennesker som du vil holde kontakt med livet ut. Jeg håper virkelig at jeg får en bra familie i USA til neste år. Ønsker deg maasse lykke til videre!

Tonje

02.jun.2011 kl.23:13

Vi er her for deg når du kommer hjem, Hedda <3 Vi er alle så utrolig utrolig glade i deg. Elsker deg.

Sara

02.jun.2011 kl.23:16

Ble rørt av det du skrev, men da jeg leste det Brianna sa sprakk jeg... Og det med Diana, at du føler at du skuffer henne. Du burde heller tenke på at du har vært der og hjulpet henne det ene året. Latt henne snakke med deg, åpnet seg osv. Er jo best at hun har hatt den muligheten for en "liten" periode enn å ikke ha fått snakket med noen i det hele tatt. Tror nok hun setter ufattelig stor pris på det, og det regner jeg med at hun har sagt til deg også. Kos deg de siste dagene, og tenk på hvor glad du vil bli for å se igjen de du kjenner i Kr.sund :-)

Anita

02.jun.2011 kl.23:23

Akkurat slik hadde jeg det også da jeg reiste hjem fra USA i fjor. Det finnes ingen verre følelse i hele verden - men når du kommer hjem går livet videre for både deg og dem og du kommer til å være så sykt takknemmelig for alle bekjentskapene dine på andre siden av verden. Jeg får besøk av tre av mine amerikanske venner og vertssøstera mi til sommeren<3

:)

02.jun.2011 kl.23:45

Jeg vet ikke om det er en trøst, men kan gi deg min erfaring fra da jeg dro hjem fra utvekslingsoppholdet mitt.. jeg følte meg helt tom, og klarte ikke å nyte de siste dagene i usa. Jeg grudde meg veldig til jeg skulle reise alene fra usa og hjem til norge. men gjett hva. jeg begynte til slutt å glede meg så utrolig til å komme hjem til kjære norge og alle jeg var glade i (ikke minst kjæresten!!) Aldri har jeg vært så spent og fylt av glede når jeg har tatt fly... jeg ville bare at hele reisen skulle gå fort! Trippet mer eller mindre i flysete. Og når jeg landet for siste gang, møtte jeg familien og kjæresten på flyplassen. For en heeeerlig følelse. Jeg grein av glede (det skal mye til for at jeg feller tårer av glede btw). Det var verdens BESTE følelse :)

jasmine

03.jun.2011 kl.00:06

forstår deg, hedda! fikk en liten tåre i øyekroken da jeg leste dette! lykke til videre!

HelenaStokkeKristiansn

03.jun.2011 kl.00:16

Fikk en klump i halsen og tårene var ikke langt unna. Det må være helt forferdelig. Jeg håper du får det bedre etterhvert.. Så må du kose deg kjempe masse resten av oppholdet ditt i USA.

Du har en utrolig bra blogg. :D

Ina

03.jun.2011 kl.00:54

Hei Hedda :-) Siden jeg er usikker på om skal fortsette å blogge når utvekslingsåret ditt tar slutt, måtte jeg slenge inn en kommentar. Jeg har lest bloggen din fast i tre-fire måneder, etter å oppdaget den i en skoletime. Da leste jeg gjennom hele arkivet ditt, og ble besatt. Du er fantastisk flink til å skrive, og til å skildre livet ditt USA. Jeg føler virkelig at jeg vært med på både opp- og nedturer i året som har gått, og det gleder meg derfor å lese at du har det så bra nå. Likevel blir jeg trist på dine vegne nå som du skal reise fra vertsfamilien din og vennene dine.

Hva skal man si? Du har blitt kjent med flotte mennesker som du skal holde kontakt med gjennom Facebook, skype og telefon - og kanskje også besøke? Det er ikke nødvendigvis slutten, selv om det føles slik.

Håper det går bra med deg, og at du får en fin hjemreise. Hjemme venter det gamle livet ditt, og det er ingenting i veien med at du har med deg det nye tilbake dit. "People may come and go in life, but the people that truly matters - always have a way of staying."

Takk for den fine bloggen din! :-)

Julie

03.jun.2011 kl.01:08

Jeg synest så synd på deg akkurat nå! Jeg har aldri vært i den situasjonen som du er i, så jeg føler det er feil å si at jeg forstår hvordan du har det, men jeg får så vondt av å lese hvordan du har det i denne perioden.

Jeg føler jeg kjenner deg. Vi; du, jeg og resten av leserene dine, har stått sammen i oppturer og nedturer. Du har fortalt oss om din hverdag, vi har ledd sammen, vi har grått sammen, selvom vi er på forskjellige kontinenter. Vi har levd sammen med deg!

Du har fortalt oss hvordan det er å stå på egne ben, hvordan det er å stå helt alene for så å bygge seg selv opp. Du har vist at selv når dagene er på mørkeste, er det alltid et lys i enden av tunnellen.

Du kan nå se tilbake på de første måndene, da alt var tungt. Da du hadde lyst å reise hjem til mamma og pappa, hunden, vennene dine, kjæresten og de trygge omgivelsene rundt deg. Tenk tilbake på alt det positve du har opplevd, på alle vennene du har fått, Bernie og familien, kulturen og skolen. Se tilbake på alt, så kan du klappe deg selv på skulderen å si; Jeg klarte det!

bildevilde

03.jun.2011 kl.01:19

åh, du bør vere såååå stolt over deg selv som har klart året! Diana kan komme til norge, og du til henne, og heldigvis er vi så heldige at vi har facebook :) skjønner at det er utrolig hardt å reise! men det blir nok ikke siste gang du ser de!

Tuva

03.jun.2011 kl.01:22

huff! jeg gråt bare av å lese dette :/ kan ikke være lett

Sofia

03.jun.2011 kl.01:25

Huff, hørtes ikke godt ut. Men du er heldig som lever i en verden der man kan besøke hverandre. DU kan fremdeles stille opp for Diana over facebook osv, men det blir selvsagt ikke det samme. Men det er livet. Vær i hvert fall glad for at du har noen å savne når du drar der i fra!:)

Men er du ikke venn med Ashley lenger? Kan du være så snill å kommentere hvordan det står til mellom dere, gjerne uten å utdype detaljer om hva som har skjedd - siden hun ikke er i vennegjengen din lenger. Dere var jo rimelig close.. Håper der går bra i alle fall.

Silja

03.jun.2011 kl.02:40

Huffda :(

Hilde

03.jun.2011 kl.05:58

Føler det på akkurat samme måte. Bra skrevet!

MICHELLE MARIE

03.jun.2011 kl.12:30

Stakkars deg, jeg kan tenke meg smerten dere gjenomgår nå. Ekskjæresten min dro til California i August som deg. Det føltes som om hele verden raste fra hverandre. Jeg gråt i flere uker. Men han holdt ikke ut i California, han kom hjem i november. Og etter han kom hjem har jeg ikke sett han. Han ble sammen med personen han holdt på med før jeg kom. Det føles helt forferdelig

charlottest

03.jun.2011 kl.12:47

off forstår deg veldig godt, kan tenke meg at det ikke kan være noe enkelt, vertfall ikke når du føler du lar dem bli igjen, og skuffer dem, men prøv å tenk på alt det positive du har opplevd og at du før eller siden måtte reist uansett :) På veien hjem kan du jo prøve å tenke på kjæresten din og alle de personene du er glad i som du snart skal få treffe igjen etter så lang tid, håper det går bra! <3

Kathrine

03.jun.2011 kl.12:58

Det er trist å reise fra mennesker man har blitt så glad i. De har vært en del av livet ditt det siste året, de har blitt familien borte fra familien. Jeg bodde nettopp et år i Australia selv, og jeg syntes det var kjempe trist å dra hjem. Men man kommer seg gjennom det. Man har jo mye å glede seg til ved å komme hjem også, mange å glede seg til å se igjen :) Og det trenger jo ikke være siste gang deres sees.

annie

03.jun.2011 kl.14:22

hedda, du er helt fantastisk til å skrive, jeg sitter her med tårer i øynene! forstår deg utrolig godt selv om jefg ikke har vært i situasjonen selv. Men du må bare tenke at med Diana så har du vært der ett år og hjulpet henne, også vet du at dere aldri kommer miste kontakt :) Håper inderlig du fortsetter med å blogge når du drar hjem! du har verdens beste blogg, elsker den! :)

Lise

03.jun.2011 kl.15:26

Huff, så utrolig trist det må være.. Du får tenke at du vil møte dem igjen om ikke så alt for lenge :-) Må bare legge til en ting som jeg tenkte over nå: Alle bildene dine er så fine fordi alle alltid smiler så stort og fint på dem! Her hjemme står jo alle bare å poser på bilder, men der virker det som alle er så glade og smiler! Er det slik også eller? :)

Emilie

03.jun.2011 kl.17:12

Huff da ! trist å dra fra noen så langt borte som du har blitt så knyttet til, men du ser dem nok igjen :)

når drar du hjem?

aase her self

03.jun.2011 kl.17:47

hva ville du gjort anderledes?

03.jun.2011 kl.19:50

hva syns den forrige familien om at du bytta , hvorfor bytta du egentli, leste i et gammelt inlegg at du kom godt overens med de ? :))

+ har du slutta og være sammen med ashley og gabe ?

Karri

03.jun.2011 kl.21:51

Følelsen du har nå kommer fra en annen følelse -kjærlighet! Kjærlighet til jentene dine og familien din i USA. Så sorgen du har for å dra fra dem, bunner i kjærlighet. Og ingenting er viktigere enn det. Gleder meg til du er tilbake i KR. <3

emilie

03.jun.2011 kl.21:54

uff, lykke til Hedda!

synne

03.jun.2011 kl.22:14

ønsker deg lykketil, jeg vet du greier dette!

Julie A

04.jun.2011 kl.03:50

Huff.. får helt vondt inni meg av å lese dette:/ kjenner følelsen og det er ikke noe godt. men tenk heller på det positive; du har opplevd noe helt vanvittig og kost deg kjempemye. du har fått en til familie, mange nye venner, og en opplevelse du aldri kommer til å glemme.

Marie

04.jun.2011 kl.10:55

Uff, så fæl følelse! Ble utrolig trist av å lese det du skrev, lykke til når dagen kommer :)

marie

04.jun.2011 kl.12:44

Jeg kom hjem fra USA for to uke siden og det var faktisk helt forferdelig. Tanken på at hele eventyret var over var og er grusom. Etter et par dager hjemme føltes det likevel som om jeg aldri hadde vært vekke. Jeg savner det så sinnsykt fremdeles, men det er deilig å være hjemme med venner og familie også!
Ville bare si at du er den sterkeste jenta jeg vet om! Jeg hadde aldri klart å flytte fra lille Kristiansund som både er hjembyen min og din, og til en helt annen by, helt annet land. Bort fra både kjæreste, venner, familie, bekjente ++.. Har følgt bloggen din helt siden denne ble opprettet, og var fast leser på den gamle bloggen din også :-) Ville bare skrive noen ord, for jeg syntes du er så sinnsykt tøff og du fortjener å høre det :) Stå på videre, Hedda!

Skriv en ny kommentar

Hedda i California

17, Kristiansund

Jeg reiser på utveksling til California skoleåret 2010/2011 med AFS.

Kontakt meg på hedda.123@hotmail.com hvis du lurer på noe.

Hjemreise:


bloglovin







hits