En liten oppsummering

Dato: 24.mai.2011 | Tid: 17:30 |

Et utvekslingsår er som en berg-og dalbane. Det går opp og ned, det er høydepunkter og nedturer, overraskelser og skuffelser, og man kan ikke hoppe av fordi om man blir redd.

Da jeg først kom hit, strevde jeg en del. Jeg syntes det var veldig tøft, og jeg var ikke helt forberedt på at det skulle bli slik. Jeg hadde ikke matlyst, gråt meg til søvne om kveldene, og telefonregningene var ikke akkurat billige de første ukene. Jeg ringte mamma og pappa og gråt mine modige tårer, og ville bare hjem. De svarte begge med fortvilte stemmer at hvis jeg hadde prøvd så hardt jeg bare kunne, og jeg ikke klarte mer, så skulle jeg selvfølgelig få komme hjem. Jeg visste at aller helst ville de si "hva faen tenker du med? her står du med en SYK mulighet i hendene dine, og du vil bare kaste den ut av vinduet slik, sammen med de 80 000kr vi betalte for dette året?". Det var i alle fall det jeg tenkte selv. Følte meg som en stor idiot, og bestemte meg til slutt for at dette skulle jeg pina meg klare. Det verste var over; jeg hadde forlatt alle sammen, nå var det bare resten igjen!

Ukene gikk, med tiden fikk jeg meg venner, og ting ble straks mye bedre. Jeg var opptatt hele tiden, både med skoleaktiviteter, og med vennene mine på fritiden. Det var en periode jeg hadde det så bra at jeg knapt hadde tid til å snakke med verken foreldrene mine, venninner eller kjæreste. Det var sommer og sol, alt var nytt og spennende, og jeg begynte virkelig å like den lille jordbruksbyen jeg hadde vært så skeptisk til i begynnelsen. Likevel må jeg innrømme at de fire første månedene var de desidert lengste av hele utvekslingsåret. Tror dette hadde med hjemlengselen, justeringene og alt det andre å gjøre. I starten av september bestemte jeg meg for å bytte familie, og det var det beste valget jeg har tatt gjennom hele utvekslingsåret! Utvilsomt.

Både august, september og oktober gikk omsider forbi, og vi gikk inn i november. Høsten hadde begynt å komme, jeg hadde vent meg til hverdagen, ting var ikke nytt og spennende lengre, det var mørkere ute, det regna og var iskaldt, jeg hadde såkalte høstdepresjoner, og plutselig innså jeg at kalde Norge kanskje ikke var så verst likevel. Der hadde jeg i det minste alle jeg var glad i i tillegg til drittværet. Så begynte jeg å tenke at jeg hadde kasta bort så mye tid på dette året. Jeg ville jo ikke være her!? Jeg kunne jo like så godt vært hjemme i Norge hvis det er slik det skal være? Jeg begynte å savne alt fra mammas kakao, til å sovne med hunden i fotenden om kveldene. Jeg bet tenna sammen gjennom november, men så kom desember - og jeg knakk sammen. Definitivt den tøffeste måneden gjennom hele året. Husker knapt hva jeg gjorde i jula. Tror jeg har fortrengt det litt. Man sier det skal være en fin opplevelse å oppleve jul i en annen kultur, men for meg betydde det bare ekstra hjemlengsel og mye tårer. Det betydde det for mamma også, og vi hadde det begge veldig tungt. Det må jeg bare være ærlig på! Jeg stengte meg mye inn på rommet mitt og isolerte meg litt fordi jeg var så trist hele tiden. Alt var liksom så annerledes, og jeg ville egentlig bare rope ut "DET ER IKKE SLIK DET SKAL VÆRE, DET ER IKKE SÅNN MAN FEIRER JUL!!!". Dette varierer så klart fra person til person.

Etter jul, derimot, FØK tiden avgårde. Januar, februar og mars raste avgårde, og før jeg visste ordet av det var vi langt utpå våren. Lysere tider, finere vær, og lettere stemning - det gjør jo alt bedre. Vil si at mars, april og mai har vært de aller beste månedene. Da er liksom alt det verste over, det er bare resten igjen, og nedtellingen har begynt for godt. For meg har det vært mye enklere å kose meg og nyte de gode stundene de siste månedene, og jeg kan helt ærlig ikke huske sist gang jeg hadde hjemlengsel. Pappa kom jo også på besøk i begynnelsen av april, og det var helt fantastisk. Det var SÅ godt å se han igjen i det han kom ned rulletrappa på flyplassen, at dere ikke kan forstå det! I slutten av april dro vi til Florida, og der føk jo to uker avgårde også. Definitivt årets beste minne!

Noe av det viktigste jeg har innsett med tiden - og som jeg virkelig vil råde dere til, er at så snart noe positivt dukker opp - hva enn det er, lite eller stort - fokuser på det! Ja, det kan være vanskelig, men herregud som det hjelper deg om du bare prøver hardt nok!

Remember, on a roller coaster - the bumpy ride is always worth it in the end.

33 kommentarer

Du er ei sterk jente :) Hadde nok ikke klart det hadde det vært meg.. Men jeg angrer som fy på at jeg ikke tok et år i usa mens jeg hadde sjangsen. EF og diverse andre selskaper sier at jeg blir for gammel til neste år..

Håper du koser deg kjempemye der nede, den tiden du har igjen :) Og gleder meg til å fortsette å lese bloggen din når du er kommet deg hjem å får møtt kjæresten din og alle andre! :))

Klem <3

Malin og Charlotte

24.mai.2011 kl.17:40

Syns du er tøff som har klart å gjennomføre ett helt år ! tror ikke jeg hadde klart å forlate venner og familie så lenge !

Syns du er ett bra forbilde for mangen siden du skriver om det og folk får på en måte oppleve det selv. Du er vertfall ett forbilde for meg ! :)

Cathrine

24.mai.2011 kl.17:56

Utrolig bra skrivd, Hedda. Du er virkelig en person som jeg ser opp til! :)

24.mai.2011 kl.18:10

hei, har ikke så mye med dette innleget å gjøre. men hva er tidsforskjellen mellom norge og usa ? :)

24.mai.2011 kl.19:19

du er sterk, og jeg lurer virkelig på om jeg hadde greid å holdt ut den første tiden!

Når er det du skal hjem til Norge? gleder meg til å lese innlegget etter du har møtt kjæresten, familie og venner igjen :-D

Emilie Mikalsen.

24.mai.2011 kl.19:20

Synes du har vært kjempe flink og sterk gjennom dette året, du har ikke gitt opp, du har kjempet deg videre! Vær stolt over det, Hedda! Du er og har vært utrolig flink, stå på! :D

Helene

24.mai.2011 kl.19:43

Jeg har lest bloggen din gjennom hele utvekslingsåret, og utifra alt det du har skrevet på bloggen synes jeg du har vært både tøff og modig! :D og du virker som en veldig kul og morsom person, og jeg digger at du er så positiv! <3

june

24.mai.2011 kl.20:43

Det du skrev nå er jo ikke likt for alle. har lest mange blogger hvor de ikke har fått hjemlengsel før langt ut i året. men situasjonene er forskjellige til alle sammen da, og du har greid deg veldig bra ! elsker bloggen din. oppdater den så ofte som mulig. jeg reiser til høsten, og du gir meg mot til å dra. you go girl !

norskeprinsesser

24.mai.2011 kl.20:57

Vi ser opp til deg ! Du er flink og modig :)

Lauren

24.mai.2011 kl.21:08

"Et utvekslingsår er som en berg-og dalbane. Det går opp og ned, det er høydepunkter og nedturer, overraskelser og skuffelser, og man kan ikke hoppe av fordi om man blir redd."

exactly!! du er så flink at putting things into words :)

norwenglish ftw haha

Linda<3

24.mai.2011 kl.21:43

Det har vært spennende å følge deg gjennom dette året! Håper du forsetter etter dette =)

MalinThams

24.mai.2011 kl.21:45

du er sikkelig flink til å holde lesere opplyst Hedda. Du skriver lt utifra den minste detalj! :) Du er favoritt bloggeren min. ^^

Vilde

24.mai.2011 kl.21:52

Takk for utrolig gode innlegg, Hedda! skal selv reise fra mamma og pappa til høsten og har nesten begynt å gru meg 2 måneder før jeg reiser! Og jeg skal bare til Storbritannia liksom :p

Du er utrolig inspirerende, det skal du vite :-) du må kose de siste dagene du har! skal såklart fortsette å lese bloggen din når du kommer hjem igjen :-)

anna

24.mai.2011 kl.22:00

kan du fortelle om familien du bor hos ?

Kjempe fin blogg <3

:-)

24.mai.2011 kl.22:10

Så godt skrevet:-) håper du fortsetter bloggingen når du kommer hjem!

thao

24.mai.2011 kl.22:54

kjempe fint og nyttig innlegg!

Mari Henrikke

24.mai.2011 kl.22:54

Du har vært helt utrolig tøff, Hedda! Du bør være kjempestolt av deg selv(som du sikkert er), som har klart deg gjennom dette året. Gleder meg til å se det søte ansiktet ditt igjen, og til alle de herlige sommerfestene her hjemme i gode, gamle KR :-D

Siri

24.mai.2011 kl.23:00

Du har all grunn til å være stolt!

Synne Larsen

24.mai.2011 kl.23:07

Veldig godt skrevet!

cathelin - kommenterer tilbake

24.mai.2011 kl.23:09

Du er veldig tøff Hedda!

Du skriver så bra! Utrolig bra skrevet :-)

Julia

24.mai.2011 kl.23:58

Tusen takk for at du har delt utvekslingsåret ditt med oss. Har vært så spennende å følge med på oppturene og nedturene dine på bloggen. Håper du fortsetter å blogge når du kommer hjem igjen til Norge. Nyt den siste tiden din i USA, og takk for at du har en så utrolig bra blogg!! :)

Karoline

25.mai.2011 kl.00:23

Jeg virkelig elsker bloggen din, og måten du skriver til oss på! Hadde aldri trodd at utveklingsåret ditt var så tøft. Men du er en så sterk person som faktisk klarte å gjennomføre året. Alle personer trenger en sterk rollemodell, og det er akkurat det du er for andre.

Lykke til videre med livet!

Therese :)

25.mai.2011 kl.00:50

sterk du Hedda !

Ida :-)

25.mai.2011 kl.09:26

Åh, du er så flink til å skirve!! ;-D

Kos deg videre!

sandra

25.mai.2011 kl.13:17

slutt å whine om de jævla "modige tårene" dine hele tiden. det er så dramatisk og så.. ikke deg. du er så annerledes nå enn da jeg startet å lese bloggen din. du er fet, men du er blitt mer.. normal. like alle andre. haha.

Sunniva

25.mai.2011 kl.15:28

Sandra: hva er problemet ditt? Sjalu? Det skjønner jeg godt..

Hedda, du er forbildet mitt! Herregud som jeg DIGGER deg :D

Anette :)

25.mai.2011 kl.18:58

Du skriver helt fantastisk :)
Jeg synes du er kjempetøff. Du kommer ikke til å angre på utvekslingsåret ditt. Det er alltid noen nedturer som må komme for at det skal gå oppover!

alise i USA 2011/12

25.mai.2011 kl.21:46

Får frysninger og tårer i øynene. Drar snart på utveksling selv, gruer meg helt forferdelig for å være ærlig.

Sophie

26.mai.2011 kl.12:12

Hei Hedda! Dette var en utrolig fin og god oppsummering av AFS-året ditt! :) Følelsene du har gått igjennom er veldig typisk for mange, men få som klarer å sette ord på det slik du har gjort her. :) Jeg håper du har lyst til å være med som frivillig når du kommer hjem igjen - for å skape en godt støtteapperat for AFSerne som er her, eller forberede de som skal ut på hva som venter de! :) Kos deg den siste tiden & god tur hjem! :)

Selma

26.mai.2011 kl.19:57

Hei! Jeg skal også reise på utveksling til California, men jeg er så redd for at jeg skal få problemer med familien. Hvorfor byttet du familie? Og var det lett å bytte familie? :-( har hørt noen plasser der det har vært veldig greit å bytte familie, og noen plasser der det nesten har vært umulig! Er veldig redd for dette :S

Selma

26.mai.2011 kl.19:58

foressten, trodde det var varmt hele året i california jeg ?:D

Hedda i California

27.mai.2011 kl.04:29

Selma: Det er ikke noe problem å bytte familie, det er bare å si fra til AFS. Bare vær sta og si at du vil bytte NÅ, og du vil ikke prøve lengre. Jeg fant min egen familie (den jeg er hos nå), og da går det mye raskere enn det gjør om AFS må finne en ny familie. Og nei, det er ikke varmt hele året nei :-) Varmere enn i Norge så klart, men det var til tider VELDIG kaldt i vinter.

Nanna Kristine Eriksen

27.mai.2011 kl.19:05

Du høres virkelig ut som ei sterk jente, Hedda. Jeg har veldig lyst til å gjøre som deg: reise på utvekslingsår, men jeg vet ikke om jeg hadde klart meg så godt.. Uten kjæresten min, familien, vennene og alt og alle jeg er glad i. Hmm.. er et dilemma det der.

:)

Skriv en ny kommentar

Hedda i California

17, Kristiansund

Jeg reiser på utveksling til California skoleåret 2010/2011 med AFS.

Kontakt meg på hedda.123@hotmail.com hvis du lurer på noe.

Hjemreise:


bloglovin







hits