When reality kicks in

Dato: 15.mar.2011 | Tid: 07:27 |

Bare for å se litt tilbake.. Dette blir et langt innlegg, men det hadde betydd veldig mye for meg om dere orket å lese det.

Den 11. august reiste jeg fra Norge. Jeg hadde ikke lyst til å dra i det hele tatt. Jeg våknet sammen med Håkon den morgenen, til at han holdte godt rundt meg. Ingen av oss ville åpne øynene, for vi visste at dagen hadde kommet. Vi trodde vi visste hva vi stod fremfor, men det skulle snart vise seg at det skulle bli mye vanskeligere enn vi hadde sett for oss. Mamma hadde grått i ett sett den siste uka, og var både irritert på AFS, frustrert og syntes synd på meg, som egentlig ikke ville dra ettersom ingenting var i orden med tanke på vertsfamilie etc. Pappa var den som kjørte meg rundt for å ta farvel med alle slektninger, noe av det tøffeste var det å si hadet til Faffa. Jeg visste det var tøft for han å se barnebarnet sitt reise så langt vekk for så lenge. Etter å ha tatt et tungt farvel med alle mine beste venninner, verdens beste foreldre, og hele familien til Håkon på flyplassen i Kristiansund, bar det avgårde til Gardermoen. Håkon var med meg, mamma hadde kjøpt billett til han så jeg skulle slippe å være alene. Den natta på Gardermoen var nok den jævligste natta jeg noen gang har hatt, og da vi så klokka slå 05.00 den morgenen, og AFS-representantene ropte i høyttalerne at vi måtte møte opp, gikk det en helt ubeskrivelig fæl følelse gjennom hele kroppen min. Jeg så det fortvilte fjeset til Håkon, og det kommer jeg aldri til å glemme heller. Noen timer senere satt jeg på flyplassen i London. Jeg greide knapt å spise, og jeg ringte mamma fortvilt flere ganger. Flyturen til USA var forjævlig, for å være helt ærlig. Jeg kastet opp i ETT sett hele turen, greide ikke spise, gråt og gråt og gråt, mens jeg så Dear John og kjente meg altfor godt igjen.. Den natta i LA var også helt forferdelig. Jeg lå alene i senga mi og hatet meg selv for hva jeg hadde gjort. Jeg hadde gått tom for penger på kortet og kunne ikke ringe mamma eller pappa. Jeg våknet opp midt på natta og kastet opp, og greide ikke spise frokost neste morgen. Jeg dro på MSN neste morgen på hotellet, hvor jeg snakket med kjæresten og verdens beste Sissel lenge. Det hjalp. Så bar det videre på flyet til Fresno, hvor jeg skulle møte AFS-representantene. Jeg ble tatt godt imot på flyplassen i Fresno, og de tok meg med til The Welcome House, hvor 10 utvekslingsstudenter skulle bo. Det var en Arrival Orientation, for å forberede oss mentalt. Jeg kasta opp hele helga. Spiste INGENTING. Jeg skjalv, og sov ikke om nettene. Jeg brukte nærmere 3000kr på å ringe hjem den helga. Dagen etter dette ga jeg beskjed til AFS om at de skulle bestille early return-billetter til meg, for jeg ville hjem med en eneste gang. Jeg var overbevist om at jeg aldri i verden kom til å takle dette. Men jeg ble enig med AFS om å prøve i en måned for å se hvordan det gikk. Det var tøft, jeg møtte mye motgang, men jeg presset meg selv gjennom det, for jeg ville jo klare det også. Jeg gikk en god del ned i vekt den tiden. En måned senere var jeg veldig sikker på at jeg fortsatt ville være her.

Nå, 7 måneder senere, begynner det virkelig å gå opp for meg. Snart skal jeg faktisk hjem, hjem for godt. Jeg skriver dette mens tårene strømmer nedover fjeset mitt. Har hatt noen kvelder hvor det virkelig har begynt å gå opp for meg. Vennene mine har begynt å innsett det også, jeg føler meg så råtten som bare skal forlate dem etter å ha fått et så godt forhold til dem. Joda, det går da vel an å komme på besøk igjen, tenker dere. Men det kommer aldri til å bli det samme. Livet mitt er her nå, jeg har blitt vant til denne plassen, jeg har fått en familie jeg har blitt vanvittig glad i, dette har vært hjemmet mitt i nesten ett år. I hele kveld har jeg sittet og sett TV-programmer med vertsfaren min, vi har ledd uten stopp og terga hverandre hele tiden. Han har blitt som en pappa nummer 2 for meg, og jeg vet at han virkelig bryr seg om meg og har blitt glad i meg. Jeg vil ikke engang se for meg den dagen jeg skal si hadet til han på flyplassen, og ikke vite helt sikkert om jeg kommer til å se han igjen.. Det blir nok en av de tøffeste dagene i mitt liv. Dette har blitt til et hjem til meg nå, jeg bor her. Jeg har sovet på dette rommet i denne senga nesten hver natt i 7 måneder, og jeg har virkelig funnet meg til rette. Jeg har blitt kjent med veldig mange, og fått noen få ekte og nære venner som betyr helt ubeskrivelig mye for meg den dag i dag. Tanken på å ikke se dem hver dag, eller å ikke ha muligheten til å bare løpe hjem til dem etter skolen gjør vondt. Man blir mer knyttet til stedet og folkene enn man er klar over, det skal være sikkert.

Jeg sier det igjen; ja, det har vært utrolig vanskelig til tider, men dette året er det aller mest lærerike året jeg har hatt i hele mitt liv. Jeg har lært så mye om både meg selv, jeg har lært å bli mye mer selvstendig, jeg har lært meg et verdensspråk flytende, og jeg har innsett hvor ekstremt mye de i Norge betyr for meg. Til tross for at dette har vært a roller coaster ride, så har det definitivt vært verdt det. Dette kommer jeg til å være utrolig stolt av resten av livet. At jeg greide å reise fra alt som var trygt og nært, og flytte på den andre siden av jordkloden for å leve ut drømmen min. Kanskje ble det ikke helt som jeg hadde trodd, men det kan man aldri finne ut før man faktisk prøver. Det er det livet handler om, å ta sjanser. Du har bare ett liv, gjør så mye ut av det som du bare kan. Det er bedre å angre på noe du gjorde, enn å angre på at du aldri tok sjansen på å gjøre det.

83 kommentarer

anonym

15.mar.2011 kl.07:33

fantastisk godt skrevet. du har talent. og det du sier er så sant. tusen takk for at du er så ærlig med oss, skjønner at det tar mye ut av deg å være såpass ærlig også! synes du er veldig tøff. jeg vet jo at du får kritikk på mye av det du skriver, men likevel har du bein i nesa nok til å likevel stå for det du tror på, og å være ærlig. det er derfor jeg elsker denne bloggen. du er virkelig en sykt stor inspirasjonskilde for meg. TAKK!

Ida :)

15.mar.2011 kl.07:35

Kjempefint skrevet! :-)

Håper du får det fint den siste tiden der borte også ! :D

Cecilie

15.mar.2011 kl.07:57

Veldig bra skrevet, Hedda! :)

Julie

15.mar.2011 kl.08:28

Fantastisk skrevet! Du er utrolig flink og sterk! :)

Sara

15.mar.2011 kl.08:41

Bra skrevet! Du får virkelig satt ord på følelser, og jeg fikk nesten tårer i øya halvveis i innlegget :')

Kanette

15.mar.2011 kl.08:41

Kjære, skjønne Hedda.

Først og fremst, tusen takk for at du deler av ditt år i Statene.

Synes det har vært så gøy og lese bloggen din og kjenner meg så utsolig godt igjen i mange av utfordringene du har stått ovenfor!

For 11 år siden var jeg i akkurat samme situasjon som du er i nå, året var snart over og det var ikke lenge igjen til jeg skulle vende nesen tilbake til Norge og forlate det som da føltes ut som hele livet mitt. Jeg var knust!

Man blir, som du sier, så mye mer knyttet til de rundt seg enn det man er klar over!

Spesielt tungt syntes jeg det var å si hadet til foreldrene til min vertsfar.

Men "bestefar" ga meg den gang et råd som jeg har tatt med meg videre i livet. Det har hjulpet meg så mange ganger senere når jeg har vært nødt til å reise fra noen, eller som nå, når en svært god venninne har flyttet langt vekk.

"never say good bye. It's always: see you later! If you truly wish too see someone again, you will. Good bye is forever, see you later is for hope."

Nyt hvert eneste minutt under resten av oppholdet ditt. Du kommer til å bruke erfaringene du gjør deg nå resten av livet og du vil bli overrasket når du kommer hjem over hvor mye du har forandret deg på et år!

Jeg ser fortsatt, 11 år etter, på året der borte som det beste i mitt liv. Og min aller, aller beste venninne pr i dag møtte jeg der.

Vi snakker sammen hver eneste uke på tlf, meldinger, mail, facebook osv.

Kos deg i den fantastiske California solen, skjønne jenta!

Emilie Mikalsen.

15.mar.2011 kl.08:50

Kjempe bra skrevet Hedda. Du er utrolig tøff og sterk person, du har holdt ut selv om det er ganger du bare vil hjem og ser alt fra negative sider. Men du har "skjerpet" deg og holdt motet oppe. Utrolig bra gjort Hedda, du burde være kjempe stolt av deg selv! :D

frankie

15.mar.2011 kl.08:56

Kjempe fint skrevet, satt med en tåre i øyekroken her nå !

Ingvild

15.mar.2011 kl.09:05

Utrolig bra skrevet. Liker at du er så ærlig!! Så bra at du bestemte deg for å bli tross all motgangen i begynnelsen... Du har grunn til å være stolt :) Kos deg max resten av oppholdet!

Kristin

15.mar.2011 kl.09:13

Kjempebra innlegg, Hedda! Du er veldig flink til å skrive :)

Du er så sterk som har kommet deg i gjennom alle hindringene og ikke minst deler så mye med oss her på bloggen.

margunn.

15.mar.2011 kl.09:43

utrolig bra skrevet. kom akkurat over bloggen din, og jeg er definitivt en fast leser fra nå av. du skriver døds bra. utrolig trist å lese dette, og utrolig tøft av deg og gjennomføre selv om du virkelig ikke hadde lyst !

Hedda

15.mar.2011 kl.10:53

BRA SKREVET! jeg ble veldig rørt :')

elej

15.mar.2011 kl.12:32

veldig bra skrevet :-)

Sofie U. S.

15.mar.2011 kl.12:52

Kjempe fint innlegg:)

Bra at du valgte å bli igjen der nede, da blir du mye sterkere som person også! :)

Jeg skal selv være utvekslingsstudent neste skoleår (2011/2012) jeg gleder meg veldig og syns det er bra å høre andre tilbakemeldinger enn "Jeg har det kjempe bra", "Alt er helt topp" og andre possitive tilbakemeldinger. Alle savner hjem når de er der, men det er ikke alle som innrømmer det, det likte jeg ved ditt innlegg, at du innrømte det! Du gjør meg mer forberedt på at det kan være tøft og vanskelig både å "forlate" Norge og USA! Igjen kjempebra skrevet!

Keep on going!

sara

15.mar.2011 kl.12:53

Veldig bra skrevet Hedda! Jeg fikk tårer i øynene, jeg kan ikke forestille meg hvordan du har hatt det, jeg har aldri vært så lenge borte fra noen av de jeg elsker mest. Jeg er jo bare 14, så. Det må ha vært forferdelig, men også givende? Jeg har fulgt bloggen din hele tiden, når du dro til USA, var fast leser av den andre bloggen du hadde før denne også. Du har flink til og skrive, og jeg liker bloggen din.

hilsen fast leser<3

sara

15.mar.2011 kl.12:53

leste alt, forresten, veldig fint og rørende innlegg.

Randi

15.mar.2011 kl.12:55

Satt ved middagsbordet igår og sa at jeg en gang ville reise på utveksling..ville du skulle vite at det var du som ga meg tanken! :-) Du er stor inspirasjon!

Utrolig fint innlegg også! vet du har hatt det vanskelig,men du er virkelig sterk!

Stå på! :-)

Sandra, låtskriver & sanger!

15.mar.2011 kl.13:22

Jeg synes du er tøff som har greidd dette i det hele tatt. Jeg trakk meg. Tanken på å reise fra familien, vennene og kjæresten - jeg greidde det ikke. Jeg angrer nå, det gjør jeg. Men jeg ser også at jeg aldri hadde holdt ut et helt år borte fra familien. Er grusomt hjemkjær. Også kjæresten da.. Du er dødstøff, Hedda!

Tonje

15.mar.2011 kl.14:02

Virker ikke som om dette var det rette for deg å gjøre :s Det negativet veier hele tiden over det positive hos deg jo...

anna

15.mar.2011 kl.14:45

utrolig bra skrevet!! kjenner jeg angrer litt på at jeg ikke drar il sommerenn som jeg vurderte....

elsker bloggen din, tusen takk for at du deler ditt år i statene med oss!

sunniva

15.mar.2011 kl.15:02

<3

Louise

15.mar.2011 kl.15:32

Du er virkelig sterk! Det er nok ubeskrivelig vondt å reise ifra alle dem man er så glad i, men det virker som om du har klart deg veldig bra! Stå på videre, bare ha det gøy! Du er jo tross alt i USA, jeg misunner deg der ja :)

birgitte

15.mar.2011 kl.15:41

har frysninger over hele kroppen!

Arnhild

15.mar.2011 kl.15:48

Du e forbilde, Hedda. Du imponera meg stadig! Skulle ønske eg var like tøff som deg

elise i usa

15.mar.2011 kl.15:51

nydelig, nydelig, nydelig.

trine

15.mar.2011 kl.15:54

du virker så uttaknemmelig. norge er det værste og kjedeligste landet å bo, men likevel savner du det. du savner kjæresten din atlfor mye. er det virkelig verdt det? om 10 år når dere ikke er sammen lenger, kommer du til å se tilbake til utveklingsåret ditt å bare huske hvor stor hjemmelengsel du hadde.

det er mange som ikke har råd til å reise til usa, som f.eks meg. hvorfor dro du hvis du ikke taklet det? jeg blir så oppgitt. dette skulle du ha tenkt på flere år i forveien. du virker helt klart ikke modig nok til å gjøre noe sånt.

neste år når du sitter hjemme i norge på facebook mens det regner ute en fredagskveld kommer du til å skjønne at du tok usa for gitt. altfor mye av tiden din går til å deppe over at du savner lapskaus. skjerp deg og nyt den siste tiden din. hva er bra med norge, borsett fra kjæresten din, familien og vennene dine? innrøm det. usa er langt mer morsomt og sosialt. norge er et kaldt land.

Lene

15.mar.2011 kl.15:54

wow, breath taking!

15.mar.2011 kl.15:55

UTROLIG bra skrevet. Du må ha hatt tunge tider, men også gode oppturer :)

men hva bruker du på leppene dine ?:) veldig fint

Marie

15.mar.2011 kl.16:07

Utrolig bra skrevet! Jeg skal på utveksling til neste år, og har fulgt bloggen din siden sommeren i fjor. Jeg syns det er en lettelse at selvom du ikke har hatt det helt topp til alle tider, at du fortsatt får noe ut av året :) Håper resten av året ditt blir kjempe bra :)

Nadia

15.mar.2011 kl.16:11

utrolig bra skrevet! håper du har det herlig, og at du ikke mister helt kontakten med de der nede! lykke til :)

Nanna Kristine

15.mar.2011 kl.16:16

Kjempebra skrevet! :)

Jeg har virkelig lyst til å reise til et annet land for å studere ett år, men jeg vet ikke om jeg hadde taklet å reise fra alt kjent og kjært her i Norge - hvordan skulle jeg klart å reise fra kjæresten min?

:)

15.mar.2011 kl.16:45

Det er bedre å ta sjansen å risikere og angre, enn å risikere og angre på at du aldri tok sjansen ..

Hedda

15.mar.2011 kl.16:49

Kjempeflott innlegg!

Jeg har fulgt bloggen din hele året, og dette året er det min tur til å reise...

Jeg gjenkjenner mye fra min egen tankegang: tror jeg kommer til å lære veldig mye, vokse mye og jeg tror alle som drar på utveksling verdsetter Norge mer etterpå.

Jeg som mange andre, tenker at Norge er "kjedelig" og "grått", men når alt kommer til alt så er vel venner og familie det viktigste her i livet...

Men jeg tror det blir en opplevelse for livet - og det virker som du også har hatt ;)

Synne Linnea

15.mar.2011 kl.17:11

Så utrolig bra skrevet! Dette er nok et innlegg som får meg til å tenke før jeg drar på utveksling jeg også.

Siv L

15.mar.2011 kl.17:16

wow, utrolig bra!

Viktoria

15.mar.2011 kl.17:22

Skikkelig bra skrevet.

Jeg leste bloggen din for første gang i dag, og jeg må bare si at jeg digger den! Jeg blir nok fast leser fra nå av. Jeg vil virkelig dra til usa, eller til en annen plass, som utvekslingsstudent jeg også. Virker som om det er noe du ikke kommer til å angre på selv om det kan være tøft til tider!

Bloggen din er fantastisk og det er du også!

Jadey

15.mar.2011 kl.17:23

Wow. Utrolig bra skrevet. Rett og slett.

kristin

15.mar.2011 kl.17:26

Veldig bra skrevet! Du virker som en helt fantastisk person Hedda :) ! Og jeg setter virkelig pris på at vi har fått følge deg gjennom tykt og tynt dette året !
Flott, Hedda! :D

sandra

15.mar.2011 kl.17:33

flott skrevet Hedda! Har selv vært på utveksling et år (i 2007/2008) og det var en fantastisk opplevelse, men det var tøft i starten, og mange jeg ble kjent med dro hjem etter kort tid. Så det er ikke alle som er "tøffe" nok til å være borte et helt år fra sine kjære. Spesielt ikke når man har kjæreste, det skal du ha! Det er tøft gjort av dere begge når dere er så unge!

Jeg synes det er fint at du skriver hvordan du har det, både når du er trist og når du er glad. fordi det er ikke alltid en dans på roser.

Jeg håper du nyter den siste tiden du har igjen. Fordi tro meg, den kommer til å forsvinne fort! Og når du er hjemme i Norge kommer du til å tenke "jeg kan ikke skjønne at jeg savnet Norge sååå mye, er jo ikke så mye som skjer her" :-) eller "jeg skulle ha satt mere pris på den kvelden i USA" osv osv... det har værtfall jeg erfart!

Du har også rett i at ting ikke bli helt likt om du drar tilbake (som du sikkert vil gjøre) men jeg synes ikke at ting ble dårligere, jeg har vært tilbake.. og vennene mine er der fremdeles, døra til vertsfamilien min sto åpen, og det vil den alltid gjøre. Og sånn jeg har fått inntrykk av tror jeg du også vil ha en spesiell plass i hjertet til de du har blitt kjent med!

Håper du får det supert den siste tiden, kos deg masse søte Hedda!

3MU

15.mar.2011 kl.17:35

Liker, Hedda! Knallbra innlegg - Trine over her kan bare ta seg en bolle :))

kari-anne.

15.mar.2011 kl.17:51

leste alt, kjempefint skrevet ! :D

Henriette

15.mar.2011 kl.18:04

Trine: er du dum? Jeg tror absolutt ikke Hedda er utakknemlig, hun forteller jo selv at hun har blitt en del av hele miljøet i USA, og hvor mye hun kommer til å savne både familien og vennene. Om du hadde vært så heldig og fått muligheten til å reise, hadde nok også du savnet vennene dine i Norge, for ikke snakke om familien din. Tror du må sette deg litt mer inn i Heddas situasjonen før du buser ut om at hun ikke er moden nok. Jeg tror nemlig hun er langt mer moden enn deg som kommer med en sånn kommentar. For å ikke snakke om sterk, beundringsverdig og tøff! Til tross for motgang, har jenta stått på hele veien, det er ikke alle som klarer det engang.

Hedda, jeg blir så inspirert av deg! Jeg skal selv reise til sommeren, og jeg føler jeg allerede har lært så mye om et utvekslingsår ved å følge bloggen din siden sommeren/høsten ifjor. Jeg både gleder og gruer meg, og det har virkelig hjulpet meg å se både hvor fantastisk og hvor jævlig ting kan være. Alt skal ikke være en dans på roser, men jeg tror opplevelsen er verdt det uansett! Takk for at du alltid er så ærlig og åpen, du aner ikke hvor mange som setter pris på deg!

Anna Marie og KC

15.mar.2011 kl.18:12

nydelig skrevet :)

Lene Skodven Johannessen

15.mar.2011 kl.18:17

Fint innlegg :-) bra du klarte deg igjennom den første måneden, for jeg tror nok som du sier at du hadde angret dersom du ikke gjorde det! du har god grunn til å være stolt nå!

Li

15.mar.2011 kl.18:48

TRINE:

Hvorfor mener du at Norge er det verste og kjedeligste landet å bo i? Hvilke andre land har du bodd i, og hva gjorde at de var bedre? Norge er "verdens beste land å bo i", nordmenn har flere sosiale goder enn hva de har i noen andre land. Hvis du synes Norge er kjedelig, så er det mest sannsynlig fordi DU er kjedelig. Hvorfor reiser turister hit, hvis Norge er så kjedelig? Norge er ikke kjedeligere enn et hvilket som helst annet land - det blir hva du gjør det til selv.

Har du noensinne hatt en kjæreste, Trine? Hvis du har det, har du noensinne vært borte fra han et år på andre siden av jordkloden? Er du forresten synsk, du som har klart å spå at Hedda og kjæresten ikke vil være sammen om 10 år? Hjemlengsel er forresten en følelse man ikke kan styre.

"Hvorfor dro du hvis du ikke taklet det?" - Hvordan i all verden kunne Hedda vite om hun kom til å takle det eller ei før hun dro?! Og hvem som helst som har fulgt denne bloggen kan si at HEDDA HAR TAKLET DET. Gudene vet hva som har skjedd og som hun ikke har fortalt om på bloggen, men på beundringsverdig vis valgte hun å være der i stedet for å dra hjem og hun takler hverdagen bedre enn du tydeligvis takler å se at noen har noe du ikke har...

"Hva er bra med Norge, bortsett fra kjæresten din, familien og vennene dine?" - Er du helt blåst eller? Skjønner du ikke at kjæresten, familien og vennene hennes er DET BESTE HUN HAR? Jeg synes virkelig synd på deg, fordi det virker som om du har ingen av delene (jeg drar slutninger om deg siden du er så flink å dra slutninger om Hedda!).

Jeg vet ikke hvor du bor, men hvis Norge er så kaldt og USA så fint og sosialt, så håper jeg du er modig nok til å bo der. Du vet ingenting virker det som, Trine. Virkelig - ingenting!

Mari Henrikke

15.mar.2011 kl.18:51

Du har vært så utrolig tøff, Hedda! Misunner deg veldig, jeg hadde aldri klart det. Nyt den siste tiden i USA, så gleder jeg meg til å tilbringe skjærvadager med deg sammen med kjærestene våre!

Maren Ervik

15.mar.2011 kl.18:58

For et år siden var jeg akkurat i samme situasjon som deg. Jeg bodde et år i CA, litt lenger sør utafor LA. Jeg trivdes ikke så godt i familien min, men hadde vanvittig mange rundt meg av venner og bekjente rundt..

det var noe av det tøffeste og si hadet til alle sammen i USA, men heldigvis var pappa der og fløy hjem sammen med meg, gråt og gråt på flyturen.. Uansett,

Du må bare nyte den siste tiden som kommer, det blir gull verdt til senere tider! Utnytt hver eneste dag til å gjøre noe nytt og bruk energi på de i usa, og ikke så mye på norge - de ser du igjen til sommern!

Nå et år senere, savner jeg USA vanvittig, savner vennene mine, skolen og alt. Men skal tilbake på ferie til sommern! Nyt tiden og kos deg! Veldig gøy å lese blogg, og forstå hva du gjennomgår :)

trine

15.mar.2011 kl.19:34

oh, gud. dritter ditt, henriette, gidder jeg ikke å svare på. rett og slett dumt

Li: mener du virkelig alt dette. jeg er fra england, der har jeg bodd. det som gjorde at det var bedre var at menneskene ikke var arrogante jævler og frekke. i en butikk får du et ekte smil og hei. flere sosiale goder? gtfo. hvorfor er nordmenn kåret som de mest ulykkelige menneskene til tross for oljepengene? fordi jeg er kjedelig? hhahahhahahaa.. jaja.. uff. uansett: hvorfor reiser turister hit? - vel det er for å se på ski.. i andre land blir økonomien styrt av tursister, så ikke kom her å si at norge et turiststed. takk. kjære deg, jo, landet er kjedelig.

ja, jeg har hatt kjæreste. har vært borte fra han 6 mnd, er det nok for deg eller? ikke synsk, bare realistisk og nei, du trenger ikke å forklare hva hjemlengsel er?

jesus christ. selvfølgelig skjønner jeg at kjæresten, familien og vennene hennes er det beste hun har. derfor spør jeg hva annet som er så bra med landet? herregud..

siden du ikke vet hvor jeg bor: jeg bor i norge. spar meg for de tåplige argumentene dine. usa ER fint og sosialt. det er en grunn for at folk reiser dit på ferie og ikke til norge. det er en grunn for at mange har lyst til å bo der. du vet ikke mye du heller, li. virkelig. det virker som du ikke har opplevd noe bedre enn ski og marit bjørgen i livet ditt. du må oppleve verden først, før du kan rakke ned på andre som ikke er like store patrioter som deg.

jeg rakker ikke ned på hedda og det er ikke meningen at en.... som.. deg... skal oppfatte meg på feil måte. jeg har lov til å si akkurat hva jeg mener om utvekslingåret hennes. jeg hadde sagt det samme til henne i virkeligheten. så skjerp deg. om jeg har fått inntrykk av at hun ikke er moden nok for det, så trenger vel ikke du å komme løpende inn i kommentarfeltet med dine norske patriotiske kommentarer.

av en blogg for man mange inntrykk. for min del, føler jeg at utvekslingsåret hennes vipper mer på det negative enn det positive.

Mari

15.mar.2011 kl.19:57

hærregud, for et innleg!! sitter og gråter , det var så sykt bra skrevet og jeg skjønner virkelig at du har hatt det tøft!! <3

Li

15.mar.2011 kl.20:00

TRINE:

Jeg er verken norsk eller patriotisk for et land jeg ikke føler er "mitt", ingenting jeg skriver om Norge er skrevet i patriotisk ånd. Jeg synes bare du er litt vel bastant i dine påstander. Selv om Norge for deg er kjedelig og helt forferdelig, så er det fullt mulig at Hedda liker det bedre enn USA. Det finnes positive og negative sider ved ALLE land - Hedda verdsetter tydeligvis de positive sidene ved Norge mer enn de positive sidene ved USA (eventuelt versetter hun dem like masse, hun bare savner Norge noe forferdelig. Noe som ikke sier noe om hvor moden hun er. Det at hun ble igjen i USA til tross for savnet derimot, sier noe om hvor modig hun er. Hvor mange tror du ikke hadde reist hjem til mamma og pappa hvor alt er kjent og behagelig av norske tenåringer?).

Jeg synes IKKE USA er morsommere og mer sosialt enn Norge. I tillegg til at jeg liker politikken her i Norge bedre og er takknemlig for å bo i en velferdsstat (hvor folk har mer frihet enn i "the land of the free, and home of the brave"), synes jeg folk her er mer ærlige og ekte enn folk fra USA (generelt sett, det finnes selvsagt unntak både blant nordmenn og amerikanere).

Jeg er enig med deg i én ting: det Hedda har skrevet om dette utvekslingsåret er generelt mer negativt enn positivt. Dette betyr ikke at Hedda er utakknemlig eller ikke har taklet det, noe du påstod. Jeg synes Hedda har taklet det fint, og hun sier jo selv at hun har lært mye i løpet av dette året. Det var nok bare ikke noe for henne...

Synne Cecilie

15.mar.2011 kl.20:51

Åh, jeg har kjempelyst til å reise som utvekslingsstudent til USA, og etter å ha følgt med på bloggen din har du gjort meg enda mer inspirert :-D Stå på og nyt den siste tiden din! :D

E

15.mar.2011 kl.20:52

Trine: Du virker som enda en av de mange som tenker på USA som nettopp det landet ønsker å fremstå som; flott, sosialt, morsom, "the american dream". Jeg er selv bosatt i USA, og kan fortelle deg at for amerikanere flest er ikke dette virkeligheten. Med mindre du ferierer i Orange Country, New York, Chicago, Orlando etc (ja, jeg har sett disse plassene pluss mange fler) eller er styrtrik (har opplevd dét også) er USA faktisk kjedelig, grått og definitivt ikke noe man forbinder med muligheter. Ja, det finnes fremdeles morsomme ting som superbillig shopping i enorme kjøpesentre, dra på kino 3 mnd før du kan se filmen i Norge, kjøre gokart osv, men hvor morsomt er egentlig dette i lengden? Jeg har hittil over 35 land på samvittigheten, og USA er et av de mest upersonlige jeg har vært i! Norge og Europa generelt har personlighet, historie, mystikk og kultur. Du kan vandre gatelangs og stoppe innom koselige butikker, se noen av verdens største naturlige underverker, feste fra deg (de sosiale som du tilsynelatende savner) der du måtte ønske, ta buss eller tog hvor du måtte ønske. Her borte er ting litt annerledes. USA har asfalt, betong og biler... Politiet lurer på hvert hjørne for å saksøke deg for hver minste ting, unntatt å kjøre bil. De har nemlig glemt veiene, noe som resulterer i sjøvilt hva trafikksikkerhet angår. Ingen vet engang hva det vil si å spise en påsmurt baguett eller spise italiensk. Hvitvin og reker er byttet ut med Red Lobster som serverer fritert hummer. Enorme kjeder som Walmart, Best Buy, Target samt alle kjøpesenterene suger livet ut av de fleste mindre byer de kommer over (du kan se dokumentaren The High Price of Low Cost hvis du er i tvil). Så kom ikke her, med mindre du er like upersonlig som USA selv, da.

Malin

15.mar.2011 kl.21:07

Fantastisk bra at du skriver dette, virkelig. Setter pris på at du skriver om det på en realistisk måte, og faktisk setter problemene ved å forlate livet sitt for å bygge et nytt liv i et års tid i lyset, ettersom det kun har blitt sett på som fantastisk tidligere. Såklart er det fint, lærerikt, og spennende, men det du skriver får kanskje de som ikke egner seg for en så stor utfordring til å tenke seg om to ganger før de hopper ut i det.

Merethe

15.mar.2011 kl.21:26

Det er godt at du ser på det hele som en positiv opplevelse på slutten, hvis ikke så hadde jo oppholdet vært litt bortkastet. Jeg må si det er utrolig imponerende av deg å flytte til andre siden av jordkloden som 17-åring. Jeg flyttet selv hjemmefra da jeg var 17 år, men ikke lenger enn halvannen time unna hjemstedet mitt. Jeg husker hvor utrolig dårlig jeg taklet det.

Håper du nyter resten av oppholdet ditt og at hjemkomsten blir så bra som du håper på! :) Det har nok vært en veldig lærerik opplevelse som du har vokst mye på.

Anita

15.mar.2011 kl.21:32

Hei! Liker bloggen din kjempegodt, men kunne du ha skrevet mer om skolelivet? Virker som du gir oss lesere ett mer realitisk blikk på året enn noen andre bloggere, men du skriver så lite om skolen.. Hadde vært veldig interessant:)

Monica

15.mar.2011 kl.21:54

Du er en utrolig sterk jente! Jeg er kun borte fra kjæresten i fire måneder da jeg studerer i Mexico,og jeg syns det er helt forferdelig. Men nå er det kun 2 måneder til jeg skal hjem og jeg føler virkelig det går kjempebra. Men du da,som var borte så lenge! Beundringsverdig :-) Håper du koser deg resten av tiden i USA,og at du koser deg i Paris sammen med Håkon i sommer! :-)

ida

15.mar.2011 kl.23:08

kan du vise hvor ange kolka er i usa?

Christine

15.mar.2011 kl.23:20

Hei! har fulgt bloggen din lenge nå! føler jeg lever litt gjennom deg. :) jeg var utvekslingstudent i fjor, og jeg kan med hjerte si at det var det mest lærerike, morsomme og interessante året i mitt liv så langt. Å dra derifra var det verste jeg har opplevd, delvis fordi jeg hadde kjæreste. Jeg har fremdeles god kontakt med de fleste. Når du drar derifra vil du merke hvem som er ekte venner. De holder kontakten. De andre er ikke så viktig.

KOS DEG MASSE den siste tiden. Denne kommer til å fly forbi, tro meg. Det å dra tilbake var en stor omvending for meg. Jeg vil ikke hjem, og det tok en stund før jeg innså at det var her jeg ville være. Elsker USA men hjemme er hjemme, og det er det vel for de fleste av oss.

Jeg kjenne rmeg så godt igjen i det du skriver. Er veldig vanskelig å finne de vennene som er verdt å holde på der nede. Alle er så overfladiske, og de bytter venn som klær. Jeg fant likevel noen som jeg ikke kunne tenkt meg å være uten. :) Selv om året var det mest lærerike, interssantene og morsomste året i mitt liv så langt, var det langt fra det beste. Jeg var jo tross alt ikke med de menneskene jeg elsker mest. Jeg fikk ikke se min 1 år gamle søster, eller mamma og vennene mine. Et år uten de kan aldri bli det beste.

Du burde være stolt avd deg selv. Krever mye.

Kine

16.mar.2011 kl.00:05

Kjempebra skrevet Hedda! :) Du er sterk.

Mia

16.mar.2011 kl.04:06

du er et forbilde for så mange, hedda. dette var veldig fint skrevet. du er sterk og modig og du har helt rett i det med at man må tørre å ta sjanser. leserne dine støtter deg. jeg skal tenke på deg når avreisedagen kommer. du har gitt meg en del med bloggingen din fra usa. jeg setter pris på det. takk :) <3 - mia

rikke

16.mar.2011 kl.04:50

Bra skrevet! Jeg elsker bloggen din, den er så ærlig. Har hjulpet meg gjennom mye, det er trøst i å vite at i hver fall en annen student har det på samme måte. Nå har jeg bare 9 uker igjen. men det føles som en evighet!

Jeg kommer til å være stolt av meg selv, når jeg faktisk har klart dette!

klem

michellemarie

16.mar.2011 kl.08:02

jeg fikk tårer i øynene nå jeg, utrolig rørende og lese. og veldig bra skrevet også

Mia

16.mar.2011 kl.16:19

Utrolig bra skrevet, søta!

Mari H

16.mar.2011 kl.16:36

Du har en styrke andre bare kan misunne! Lykke til videre!

kristine

16.mar.2011 kl.18:04

bra skrevet hedda ! stå på og nyt den tia som er igjen mest mulig :)

Ingrid

16.mar.2011 kl.18:16

kjempefint innlegg! du er så sterk :)

Lisa

16.mar.2011 kl.20:22

Åh, fikk tårer i øynene av å lese dette.

Du er utrolig modig og tøff, Hedda! Jeg kunne aldri klart å gjort noe sånt som du har gjort. Du skriver utrolig bra også, skikkelig talent. Det er sant det du skrev også, Det er bedre å angre på noe du gjorde, enn å angre på at du aldri tok sjansen på å gjøre det.

Digger deg!

Hilde

16.mar.2011 kl.22:08

Utrolig fint innlegg!!

Vilde

16.mar.2011 kl.22:30

Et utrolig bra innlegg, rett fra hjertet! Ikke noe rart at dette er favoritt bloggen min! Fantastisk innlegg nok en gang! Blir rørt jeg!!

Silje Louise

17.mar.2011 kl.11:42

Flott innlegg! Du er en utrolig sterk jente! Utrolig at du hadde det så ille i starten, og nå har du vært der i over 7 mnd.. Du er TØFF!

Wiiii

17.mar.2011 kl.21:29

det ene neseboret er større enn det andre. åe <3

Mimi

17.mar.2011 kl.22:09

Veldig bra skrevet! Og, veldig sant er det også. Var utvekslingselev selv i fjor, og kjenner meg veldig igjen i det du skriver. En ting kan jeg i hvertfall si deg, den siste uken i USA går det virkelig opp for deg at du skal forlate alt sammen. Husker jeg gråt veldig mye de siste dagene, og hadde egentlig problemer bare å fokusere på noe som helst. Kos deg så mye som mulig de siste månedene, gå ut og tilbring tid med de som betyr mest for deg der borte. Når du kommer hjem igjen kommer det til å føles som om tiden her i Norge har stått helt stille - det gjorde det i så fall for meg. Du får denne opplevelsen en gang, og jeg ville gjort hva som helst for å kunne gjøre det om igjen.

Igjen, veldig bra skrevet! :)

Ann-Harriet

17.mar.2011 kl.22:31

Du skriver kjempebra! Men det kan jo godt ha noe med at det du skriver kommer rett fra hjertet. Jeg begynte å gråte når jeg leste denne teksten, fordi jeg innbiller meg hvor fælt jeg hadde hatt det om det var jeg som skulle dra til USA i nesten et helt år..

Håper det går bra med deg! :-) du skriver jo at du har fått noen få veldig nære venner, og det er jo kjempebra!

Stå på , digger bloggen din!

Ina

18.mar.2011 kl.13:26

Har du brent av øyenvippene på venstre øye? Det var en sinnsyk forskjell på lengde og fylde, også på bildet i headeren din ser jeg det samme. Har det skjedd noe, eller er det bare sånn naturlig?

Hedda

18.mar.2011 kl.17:59

Ine: Herregud for et spørsmål. Headerbildet og bildet i dette innlegget var tatt i samme "photosession", og jeg hadde vel bare tatt på litt mindre mascara på det ene øyet enn på det andre.

The one you might not know very well, but you would recognize me if you saw me..

19.mar.2011 kl.01:36

må bare si meg rørt, som du helt sikkert har hørt før så har også jeg tenkt tanken om utveksling, diskutert det med familie, og håper på å få dra ut i verden for et år, jeg er ikke alene, men jeg ville bare si det for å la deg vite at jeg kanskje er litt lik deg i tankegangen, to år tilbake.. Hele innlegget var ladet med følelser, og på slutten måtte mitt "modige ytre" som gutt gi opp og det falt tårer, jeg beundrer det du gjør, og ønsker å gjøre noe lignenede, men sliter litt med å få gjort det lille ekstra for å få det til, men håper hver dag at jeg skal få mer innspirasjon til å ville det enda mer. Og det er akkurat det jeg får, når jeg leser rørenee innlegg som disse, jeg ser veldig godt at dette ikke er enkelt, på noen måte. Men som du sier så handler det om å tørre å ta sjangser, og det vil jeg så gjerne ta, så veldig gjerne.

Takk for at du blogger, takk for at du er den du er, selv om du er i USA, engacup i morgen, så tar natten nå..

- baillsunder!

Trude

19.mar.2011 kl.15:18

Utrolig bra innlegg, Hedda. Jeg misunner deg virkelig for å være så sterk!

anonym

20.mar.2011 kl.11:39

når skal du takke leserne dine?, vi er faktisk med på å støtte deg gjennom dette året, å du har ikke EN gang laget et innlegg om hvor snille lesere du har, eller hvor takknemmelig du er for de fine kommentarene vi gir deg, gang på gang...

20.mar.2011 kl.20:53

nå lo jeg godt. Du er for SVAK til å ha de negative kommentarene.

21.mar.2011 kl.18:42

leser rundt om kring at utrykket "å holde ut" blit brukt mye, og du snakker om hvor forferdelig du har hatt det og blablabla. Utveksling er noe du har gjort FRIVILLIG og brukt masse ressurser på, så du får heller ta deg sammen å være takknemlig for alt du får oppleve. Gi deg med all denne klagebloggingen, jeg synes du har alt for mange "synes sinnsykt synd på meg selv"-innleggene. Har ikke lest bloggen din fast, og kommer definitivt ikke til å begynne med det.

Helenamm

23.mar.2011 kl.18:02

Utrolig bra skrevet og det virker som det virkelig var vært det!

Men jeg lurte egentlig på,(jeg har ikke lest laangt bakover i bloggen din så vet ikke om du har skrevet dette) er du fortsatt sammen med han?

Isåfall har det gjort noe med dere? Er litt redd for å reise vekk selv, pga dette....

29.mar.2011 kl.17:06

elsker at du har et bilde av degselv meg et litt teatralsk uttrykk i ansiktet hver gang du skriver et alvorlig innlegg

Skriv en ny kommentar

Hedda i California

17, Kristiansund

Jeg reiser på utveksling til California skoleåret 2010/2011 med AFS.

Kontakt meg på hedda.123@hotmail.com hvis du lurer på noe.

Hjemreise:


bloglovin







hits