For å være helt ærlig

Dato: 03.mar.2011 | Tid: 01:56 |

Ahh, jeg blir så sjalu på alle kjæresteparene som leies bortover gatene, som kysser på hjørnene, og som får være sammen med kjæresten sin så mye de vil, fordi han ikke sitter på den andre siden av jordkloden.. Urettferdig ass.

Nå er det 13, 5 uker igjen, dere. Det går ikke en dag uten at jeg går på "countdown"-appen min og ser hvor mange dager det er igjen. Det er rundt denne tiden mange utvekslingsstudenter begynner å innse hvor utrolig vanskelig det skal bli å forlate alle sammen, hvor mye man kommer til å savne stedet, og hvor lite man egentlig har lyst å dra hjem. Personlig kan jeg faktisk ikke vente med å dra hjem. Joda, det er jo noen få personer her jeg kommer til å savne, men det kommer aldri til å kunne måle seg med savnet jeg har etter de hjemme akkurat nå. For å være helt ærlig, tror jeg kanskje ikke dette utvekslingsåret var helt rett for meg. Det skal ikke være sånn at motivasjonen til å komme seg gjennom dagen er at det er 1 dag mindre til man skal hjem. Jeg trives bare ikke her i grunnen. Eller, det er vel rettere å si at jeg trivdes bedre i Norge. Tror det er mest pga. stedet, og fordi jeg er så sykt lei av å ikke kunne være selvstendig, og fordi alt jeg gjør om dagene er å råtne i senga mi fordi det ikke er noe å finne på her..

Det er vel kanskje bare det at jeg er litt skuffet. Jeg hadde trodd jeg skulle få oppleve så mye mer, at hver dag skulle bli så mye mer spennende.. Alt jeg har sett, som er verdt å nevne, er noen få timer av San Francisco liksom, og byen ligger bare 1 time unna. LA, Hollywood og Beverly Hills ligger 5 timer unna, og enda har jeg ikke fått sett det. Jeg har bodd i California i 7 måneder, og har enda ikke vært på stranda. Jeg har knapt 13 uker igjen, hvordan skal jeg få tid til å se litt av USA? Jeg snakket med historielæreren min om dette, han sa det var utrolig synd at jeg skulle bli plassert i en så øde og dødsforlatt by som Patterson. Man får liksom ikke opplevelsen av hvordan USA faktisk er, slik som man får i storbyene. Han er selv oppvokst i New York City, og sier at det er DIT utvekslingsstudenter burde blitt sendt. Det tror jeg på! Det rådet burde organisasjonene ta også.

Jeg skulle jo til Florida med vertsfamilien, men i dag fikk jeg e-post fra AFS om at det er en obligatorisk AFS-orientering den helga som jeg MÅ delta på for å få året godkjent, AKKURAT den samme uka som jeg skal til Florida. Just my luck.

Og nå kommer dere sikkert til å angripe meg med kommentarer som sier at jeg er så utakknemlig og ditten og datten. Men nei, det er ikke det det handler om altså. For noen er å dra på utveksling det BESTE de noen gang har gjort, for andre er det den verste avgjørelsen de har tatt, og for enkelte har det bare vært helt OK, og kanskje ikke noe de ville gjort igjen om de kunne velge. Så tenk deg godt om, og vær inneforstått med hva det innbærer. Mitt beste råd. Det er ikke noen dans på roser.

58 kommentarer

Ragnhild

03.mar.2011 kl.02:30

Synes det er veldig dumt at du ser på det på denne måten, men samtidig skjønner jeg deg. Det å savne noen, er rett og slett j*****.. Du må bare stå på videre, og prøve å ikke tenke så mye på de hjemme -de er der for deg når du kommer hjem! Vær mye med de du har der borte nå, nyt de siste ukene. Det du har opplevd i USA, får du ikke oppleve i Norge. Du har møtt en ny kultur og blitt kjent med nye mennesker! Kommer til å gå bra dette :-)

Karoline

03.mar.2011 kl.02:59

Jeg var selv i USA i fjor, og jeg ser på det akkurat som deg.. Blir som om jeg skulle skrevet det selv! Hadde det jo bra der borte og alt det, men ingenting er som gamle, gode Norge med mennesker som er like som deg, og selvstendighet! Du aner ikke hvor deilig det var å komme hjem igjen og ha muligheten til å gå rundt! Har ikke annet å se en: gled deg! Regner med at du har gjort som meg, og satt mye mer pris på Norge som et land etter å ha vært der borte. Vi er sykt heldige som bor her.

Tror ikke det er så mange som kommer til å skjønne hva du mener, med mindre de har opplevd det samme selv, så ikke bry deg om de som kommer med dritt om at du er utakknemlig osv.

Karoline

03.mar.2011 kl.03:02

For å være helt ærlig; så har jeg fulgt bloggen din fra dag 1 her i USA (fordi jeg reiste over samme dag som deg). Fra dag 1 har du alltid skrevet det slik jeg også har følt det. Og det du skrev nå, er akkurat slik jeg har kjent på dette utvekslings året. Det var ikke helt rett for meg heller. Det er mye jeg kommer til å savne her, men hjemme i Norge er så mye bedre. De gode forholdene til vennene mine, familien min og ikke minst kjæresten. Nyt de siste 13 ukene, de kommer til å fly! Det vet (og håper) jeg mine kommer til å gjøre hvertfall.

lenenepstad

03.mar.2011 kl.04:05

FOR ALL DEL: ORGANISASJONER BØR ABSOLUTT IKKE SENDE HIGH SCHOOL-UTVEKSLINGSSTUDENTER TIL NYC!!

Hedda

03.mar.2011 kl.04:56

Lene: Fordiii?

Kristina

03.mar.2011 kl.05:12

Jeg har bodd i usa i tre år nå, så det savnet vet jeg alt om :) nyt tiden din her mens du kan!

camillakittelsen

03.mar.2011 kl.06:07

Jeg er helt enig i det du sier, føler akkurat det samme..

Jeg bor 1 time uten for san francisco også, men har ikke akkurat fått opplevd så mye. Man må være avhengig av å bli kjørt hit og dit hele tiden og hvis ingen kan kjøre bare sitter du hjemme å ikke gjør en dritt.. Jeg har fått oppleve en del imens jeg har vært her, men jeg føler at jeg kaster bort mye når jeg kunne gjort andre ting.. Jeg har vært på stranden 2 ganger på 7 måneder og jeg bor en halv time unna.. Jeg trodde at jeg skulle grue meg til å dra hjem da jeg kom, men nå føler jeg at jeg bare teller ned til å komme hjem.. :/

www.camillakittelsen.blogg.no

Emilie Mikalsen.

03.mar.2011 kl.07:08

Jeg skjønner hva du mener, for noen er det en stor opplevelse av å være i USA og for andre er det ikke like greit. Det var dumt at du liksom ikke har "likt" oppholdet ditt i USA og veldig dumt at du på en måte ikke har fått noe ut av det. Fordi USA er jo et helt utrolig sted og jeg skulle gjerne ha reist på utveksling dit hvis ikke det var for hjerteproblemene mine. Fordi jeg vil oppleve noe nytt, og jeg vet at det er mye å se i USA og mye å gjøre. Bare tenk ¨på alle de aktivitetene på skolen etter skoletid, det får jo dagene til å gå litt og man kan alltids ta med seg en venn du har blitt kjent med på kanskje en busstur til San Fransisco, hvis det er mulig. Utvekslingsåret er bare hva du gjør ut av det selv :D Og jeg mener at du har blitt ganske selvstendig, bare tenk på det, du er alene i et stor land på andre siden av jordkloden, uten familie og venner, det er ganske bra gjort! :D

anita og lisa, svarer alle!

03.mar.2011 kl.07:10

jeg forstår hva du mener. Jeg har fulgt bloggen din siden day 1 og forstår godt hva du mener med at det har vært vanskelig. Det føles egentlig litt som om jeg har vært med deg til USA. Nå skal jeg ikke gå til angrep, på noen måte!

Men dagen blir jo litt lettere om man skriver positive ting. Det føler hvertfall jeg. Hvis jeg har hatt en skikkelig dritt dag, men tar fram dagboken og plukker ut dem gode tingene, så kommer jeg på at dadgen kanskje ikke var så ille alikevell. Men hey, noen dager så har man dritt dager, så da har man dritt dager!

Lykke til videre hedda, du e tøff som har klart denne reisen! You're soon done!

:)

03.mar.2011 kl.07:35

Alt du har lært i løpet av året og på alle måtene du har blitt mer selvstendig og utviklet deg vil du ikke legge merke til og tenke over før det har gått en stund. Hvis du sitter om ett år og tenker tilbake på hvordan det var, er jeg sikker på at du har lært masse!! :) Men er helt sikker på at du kanskje heller burde ventet til du var ferdig med videregående til å flytte utenlands, og ikke dratt. Håper du koser deg videre og gleder deg til å dra hjem - men ikke ha for høye forventninger, hjemme er alt som normalt. Du kommer til å glemme at du i det hele tatt har vært et år i USA når du kommer inn i rytmen din igjen hjemme i Norge :)

Therese

03.mar.2011 kl.08:43

Det virker jo som at du har lært en del om deg selv av denne turen, og kanskje sett ting med litt andre øyne enn når du bodde hjemme i Norge. Du har lært deg det og ikke ta ting for gitt og heller sette pris på de små tingene:)

Dette er nok noe du kommer til å se når du kommer hjem og har fått ting på avstand. Du har nok vokst masse og utviklet deg en del på de mnd du har vært i USA.

Du har jo hatt dine ups and downs...og du har jo også skrevet innlegg hvor du sier at du har flotte opplevelser. Skjønner at det er veldig vanskelig når man er opp i en slik situasjon..og man blir gjerne kanskje blir litt ambivalent til hele greia:)

uansett, håper ting snur seg litt igjen og at det venter flere av de fine opplevlesene, som du kan se tilbake på og huske på som noe positivt!

Synes du er flink jeg:D

K

03.mar.2011 kl.09:46

"Husk at AFS-programmet ikke er et reiseprogram der du skal få se mest mulig av

vertslandet i løpet av ditt utvekslingsår. Dine viktigste forpliktelser dette året vil være overfor

din vertsfamilie, skolen og lokalsamfunnet der du bor."

Maria B

03.mar.2011 kl.09:56

Elsker bloggen din <3

03.mar.2011 kl.10:07

hei så fint

Mette

03.mar.2011 kl.10:14

Jeg tror det blir litt til hva man gjør det til selv...

Karoline

03.mar.2011 kl.10:20

De kan ikke sende utvekslingsstudenter til store byer fordi det rett og slett er for farlig. Alle utvekslingsorganisasjoner plasserer elevene i små til middels små byer. Jeg gikk på en skole med ca. 300 elever i en by der alle kjente alle, og hadde det mye bedre enn venner som var på skoler med over 3000 elever. Det er jo strengt tatt small towns som utgjør det meste av Amerika, så sånn sett har du fått en opplevelse som er typisk for den vanlige amerikaner som vokser opp i USA. :)

Rebecka

03.mar.2011 kl.12:12

jeg syntes ikke du er utakknemmelig, Hedda blogger om nedturene sine ikke for og virke bortsjemt og utakknemmelig, men for og advare andre som tenker på utveksling at det er ikke en dans på roser. for meg virker det som at mange tror at når man er på utveksling skal man bare ha det bra. Hedda er så tøff som i det hele tatt sier sannheten om et utvekslings år (I USA)

håper alt kommer til og gå bra Hedda, du fortjener det mer en noen andre. og husk dette ordtaket: If people try to bring you down, it only means that you are above them.

DIGGER DEG OG BLOGGEN DIN you go girl.

- Rebecka.

( hvis det kommer 2 kommentarer fra meg, så er det fordi pcen klikka så fikk mistet alt jeg hadde skrevet på den 1 ene komentaren. så måtte skrive på nytt)

:)

03.mar.2011 kl.14:44

Jeg skjønner deg så utrolig godt!! Jeg var selv utvekslingsstudent ifjor. Det er vanskelig nok det året du er borte, lost i en liten by, føler deg utenfor, trøstespiser og lite viljestyrke. Men det å komme hjem er ingen dans på roser det heller!!! Jeg talte dager, minutter, sekunder til jeg reiste hjem og da jeg kom hjem var livet perfekt hele sommeren, så kom høsten med masse skole og vende seg tilbake igjen var et rent helvete!! Det er først nå(ett år etter) jeg føler at jeg har kontroll på ting! Jeg mener selv at året i utlandet ikke var helt verdt alt det jeg gikk igjennom, men jeg har aldri turt å si det til noen for å virke bortskjemt og en drittunge så jeg synes du er utrolig tøff som tør å skrive akkurat det du mener!!Jeg har vært hos vertsfamilien min 2 ganger for å besøke de igjen, og hver gang jeg har vært der har jeg følt meg jævelig og samme hjemlengselfølselse så det skal gå en stund før jeg besøker de igjen! En utrolig fin blogg du har og ønsker deg lykke til de neste 13ukene :)
Jeg skjønner deg utrolig godt!

Synes bloggen din var utrolig bra! Fant den på Kristiansund blogg, og jeg kommer helt klart til å fortsette å lese bloggen!!

Kiss kiss from Siss

Cecilie

03.mar.2011 kl.16:48

Unskyld meg, men dette vitner om at nordmenn tror at alt er som på film. Jeg tør påstå at jeg bodde enda mer øde under mitt utvekslingsår i 2008/2009, jeg bodde ca 2 timer med fly unna nærmeste storby.

Jeg tror det har noe med forventningene man har til USA; at alt skal være så glamorøst og fantastisk. Det å være utvekslingsstudent er ikke det samme som å være på ferie eller besøk. Man må innrette seg etter nye normer og regler, en ny kultur og et annerledes språk. Hverdagen er selvfølgelig annerledes enn hva man er vandt med hjemmefra, er det ikke derfor man drar på utveksling?

Bare et par tanker fra meg..

Ingrid

03.mar.2011 kl.17:29

Jeg er litt forvirra... Er rådet ditt (som du har sagt før) å ta et år i utlandet om man får muligheten, eller er det å være forsiktig med hva man velger?

Tonje S

03.mar.2011 kl.18:28

håper ikke jeg får den samme følelsen du har skrevet om i det siste ass :-p høres ikke veldig gøy ut! og jeg skal også til california til neste år x)

SDgirl

03.mar.2011 kl.18:37

Hei Hedda,

De som skriver at du er utakknemlig er de som ikke har en anelse om hvordan det er å bo i USA uten bil. Jeg flyttet til USA for å studere i Californias nest største by. Jeg kjøpte bil her, men jeg holdt på å gå på veggen de to første ukene jeg ikke hadde bil! Bare det å handle mat var et slit, og på kveldene er det utrygt å ta offentlig transport. Det føltes som husarrest.

Jeg har flere ganger tenkt at jeg skulle gjerne tatt deg med til stranda eller til LA hadde jeg bodd nærmere.

Jeg har fulgt med på bloggen din en stund og har aldri tenkt at du er bortskjemt eller utakknemlig. Du har vært ærlig og åpen hele veien.

Stå på, Hedda. Haters gonna hate.

Anonym

03.mar.2011 kl.18:51

Det er trist at året ditt skulle bli sånn, at det er dette du sitter igjen med!
Tror du det hadde blitt annerledes om du hadde valgt et annet land ("tenkt alternativt", som de sier)?

michellemarie

03.mar.2011 kl.18:56

Det er veldig bra du er åpen om dette da, og at du sier din ærlige mening. Ingen av oss kan egentlig komme å si noe om at du er utaknemmelig eller noe nettopp fordi vi ikke bor på den samme øde plassen som du bor i. Men du er i California, du har 13 uker igjen, du har masse å se! Ring foreldrene dine og hør om de kan hjelpe deg med å se mer, ta buss til stranda eller hør om vertsfamilien kan kjøre deg :-D det verste de kan si er nei, håper du koser deg selv om du ikke trives så godt

Malin

03.mar.2011 kl.19:01

Vel, det er ikke mye vits å skrive en negativ kommentar er det vel? Du har bare fått positive tilbakemeldinger av alle omtrendt, men får du EN eneste en negativ kommentar (som forresten må forventes med en blogg på topplisten!!!1) lager du et eviglangt innlegg om hvor mye vi maser eller klager osv. Du er den som klager her hvis jeg ikke tar helt feil og har lest hele bloggen din opp-ned.

Skjønner ikke hvorfor du er på topplisten i det hele tatt og hvorfor du får så mye oppmerksomhet. Jeg føler ingen sjalusi ovenfor deg, men syntes det blir så teit av media å gidde å gi oppmerksomhet til en utakknemlig brat som lever på pappas lommebok. Ta heller å være glad for muligheten du har fått! hvor mange skulle ikke vært i dine sko nå.. Blir så oppgitt. Og ja, bring it on dere "kiss-asses" som slikker Hedda i ryggsprekken bokstavelig talt, REPLY! No worries! :)

pinnelinn

03.mar.2011 kl.19:02

jeg har tenkt litt på hvordan det må vere uten kjæresten så lenge. Det må vere utrolig vanskelig. Men herregud, TENK så utrolig deilig det blir når du får se kjæresten din igjen på flyplassen! :)

Marit

03.mar.2011 kl.19:45

Hei! Reiser til USA som utvekslingselev med AFS til neste år. Både gleder og gruer meg, for som du skriver her; det er ikke alle som har "det beste året i sitt liv" mens de er der borte. Likevel tror jeg at du har lært mye på denne opplevelsen, som noen nevner lenger oppe her, så er det mye du ikke vil innse at er forandret med deg, før det har gått noen år.

Mitt søskenbarn som var i Texas som utvekslingselev for et par år siden, sier til meg; "Du vil kanskje ikke tenke det mens du er der, da du kanskje kjenner mye på savn osv, men USA er et helt fantastisk sted. Hadde jeg kunne tatt året om igjen, hadde jeg gjort det"

Håper året ditt blir bedre nå på slutten, det er ikke lenge igjen :o)

Marie

03.mar.2011 kl.19:47

Jeg var selv i USA på utveksling for et par år siden, og kjenner meg mye igjen i det du skriver her. Jeg telte også dager og uker til jeg skulle hjem, og hadde en kalender jeg krysset av på hver kveld. Og det å ikke ha muligheten til å komme seg rundt selv, det å måtte bli kjørt av noen uansett hvor man skulle, var utrolig irriterende, og jeg følte meg helt stuck. Men jeg skal love deg at den dagen du lander på Gardermoen kommer til å være en helt fantastisk dag, når jeg kom hjem følte jeg meg utrolig stolt over å ha fullført året, at jeg hadde holdt ut. Og jeg satt så utrolig stor pris på friheten når jeg kom hjem, bare det å kunne da bussen til venner føltes helt fantastisk! Men stå på, noen har et bedre utvekslings år enn andre, men jeg tenker at det like vel ikke er bortkastet, for uansett hvordan året er lærer man utrolig mye, noe man virkelig innser når man kommer hjem igjen! Og du er hjemme før du vet ordet av det, våren bare fløy av gårde for min del :)

lovecosmetics

03.mar.2011 kl.19:51

dumt at det blir sånn:(

Men tenk på alt du har fått oppleve som du ikke hadde fått opleve om du hadde vært igjen i norge. For alt du vet kunne livet ditt vært et h******* i norge hvis du ike hadde dratt.

Men tenk når du kommer hjem, det blir sikkert awesome:D

Sabine

03.mar.2011 kl.20:41

Kjempefin blogg! kult at du bor i usa da :) er det sånn utdanningsgreie eller?

Skal prøv å bli fast leser, du er kjempe inspirerende :))

:)

03.mar.2011 kl.20:45

Forstår deg veldig godt, jeg og kjæresten min har vært sammen i 5 år og mesteparten av tiden har det vært et avstandsforhold. Vi møttes i Norge, han flyttet fort til Sverige, noe som var greit, så han ganske ofte.

Etter det kom han tilbake til Norge i ett år før han flyttet til Italia. Da så jeg han ikke på 9 mnd, men reiste så til Italia og var der i 6 mnd.

Så flyttet han til Serbia og jeg så han ikke på 3 mnd, men reiste dit å var der i 4 mnd. Deretter reiste vi sammen til Norge, å han var her ca 1 mnd før han reiste til Serbia.

En mnd senere reiste jeg til Serbia og var der i 4 nye mnd før han kom til Norge og var her 5 mnd. Nå er han i Serbia igjen og jeg gleder meg til sommeren, da skal jeg ENDELIG se han igjen.

Det er slitsomt med avstandsforhold, men elsker man hverandre kan man klare alt :)

Lisa Lynette

03.mar.2011 kl.21:07

Jeg bor i gloversville (to timer unna NYC ca.) Og har vært der to ganger! ELSKER den byen, og er heeelt enig med deg!! Jeg ville dævva om jeg kom til den byen i stede for dette lille øde stedet... NYC er AMAZING, og jeg hadde hatt noe å gjøre hver dag...

Er også helt enig med alt du skrev her! føler akkurat det samme igrunn, kunne ikke sagt det bedre selv!! ;)

03.mar.2011 kl.21:14

tenk på hvor masse penger foreldrene dine har brukt på dette. du er faen meg heldig spør du meg:D

andrea

03.mar.2011 kl.21:49

Jeg forstår meg ikke helt på deg, Hedda. Hadde jeg vært deg, ville jeg utnyttet tiden jeg hadde i Amerika og sluttet å brukt så sinnssykt mye krefter på å savne alle og enhver. Du er skikkelig heldig som har fått muligheten til å studere, bo og virkelig oppleve amerika et helt år, du burde nyte det. Jeg forstår så klart at du savner familie, kjæresten og vennene, men kjenner jeg blir litt oppgitt fordi du kunne sikkert hatt det så mye bedre dersom du ikke brukte så mye energi på å savne folk. Håper du koser deg masse den siste tiden du har igjen i USA, Hedda! :)

Emilie Bjoland

03.mar.2011 kl.21:49

Svært så lange kommentarer det var her da:P

lenenepstad

03.mar.2011 kl.21:57

Grunnen til at jeg absolutt ikke synes at de bør sende folk til nyc, er fordi jeg har ei venninne som går på en av the "city-schools". Hun bor i en familie som holder ekstremt fast på sin italienske kultur, så hun opplever ikke noe amerikansk familie. Dessuten har de ikke mye interesse av henne, så hun er mer der som en "leieboer". På skolen er hun bedre i engelsk enn mange av elevene, fordi flesteparten av dem har engelsk som andrespråk. På alle high schools in the city, må man gjennom sikkerhetsjekk, og du kan ikke ha med mobil eller ipod. Det er vanvittig vanskelig å bli kjent med ungdommene der, fordi byfolka er veldig reserverte. NYC er mye bedre for å college studies. Organisasjonene har faktisk veldig gode grunner for at de ikke vil sende oss til storbyer. Det er kanskje vanskelig å se når man kommer til "øde" steder, som de fleste kommer til. Jeg bor på et øde sted, 50 minutter fra NYC, og jeg elsker kontrasten.

Det er bare veldig vanlig å "romantisere" om hvordan det kommer til å bli, så viser det seg at realiteten slår deg rett i fleisen.

Lene

03.mar.2011 kl.23:18

nenepstad, du kan ikke si at ingen bør dra til NYC bare fordi du kjenner en som bor der, som bor i en italiensk familie? Fordi alle familiene er ikke like, og alle er ikke italienske. I NYC finnes det jo dødsmange kulturer, og kjempemye å lære. Selv om familien hennes var sånn, og skolen hennes var sånn, betyr det på ingen måter at alle er det, langt ifra. De fleste er jo faktisk amerikanere. Jeg har selv søkt en region som inneholder staten NYC, og jeg hadde blitt dødsglad hadde jeg komt til NYC, selv om jeg vet jeg sikkert må bo nåken timer unna.

Eline

03.mar.2011 kl.23:31

De kan jo ikke sende 16 og 17-åringer alene til en storby som New York, er du gal?! Hvor skal man få vertsfamilie, gå på skole, bo? Det er høyere kriminalitet og rett og slett for mye for en utvekslingselev. Hvis du håpet å bo i New York burde du heller satse på å studere der...

Hege Melby

04.mar.2011 kl.00:32

Hedda, jeg skjønner godt hva du mener! Jeg er selv utveklingsstudent i Texas dette året. Jeg fikk en utrolig dårlig start hvor værtsfamilien min behandlet meg helt forferdelig. Fikk heldigvis byttet familie og har en helt utrolig tid her nå. Men det er fortsatt Norge som er det beste stedet. Det har vært hardt å kjempe mot hjemlengselen til tider. Så jeg skjønne utrolig godt at du gleder deg til å komme hjem :)

Anita

04.mar.2011 kl.00:59

Ååå jeg føler akkurat det samme som deg! "Snart hjemme, snart hjemme, snart hjemme" surrer rundt i hodet mit hele tiden

Marte

04.mar.2011 kl.03:39

Jeg skjønner deg veldig godt for jeg har også bodd på et øde sted i USA, men året etter flyttet jeg til New York (er ikke på utveksling, men går på kostskole så hele familien min og alle vennene mine er i Norge). New York City er ikke bare bra å bo i. Det er liksom noe man MÅ gjøre hele tiden og det er utrolig store forventninger til utseende, klær, penger, osv. Jeg savner å bo på et litt øde sted i en liten "town". Så abre tenk på det som bra at ikke alle dømmer deg for absolutt alt ved deg! Du er super flink! :)

04.mar.2011 kl.09:51

Forstår deg veldig godt her. Og det er GREIT å ikke synes at utvekslingsåret er eller har vært tipp topp. Men tenk på at du har klart deg der borte så lenge, da. Jeg som leser, er stolt! :)

Jeg er glad du skrev innlegget, og at du står for det. Flere ville bare gjemt seg bak en maske. Du skriver det, er klar over alle konsekvensene, og poster. Negative kommentarer her burde brennes(hehe), for jeg har mine tvil om at de har opplevd det samme.

BRA HEDDA! For en bra oppdatering, for at du er bra, men ikke utvekslingsåret fult så bra! Det hørtes feil ut.. Haha! :-)

<3hanna

04.mar.2011 kl.12:36

Ååå forstår deg. Jeg hadde også blitt skuffet viss jeg var i samme situasjon som deg.

Mari

04.mar.2011 kl.13:10

Vet du, kjenner meg veldig mye igjen i det du skriver, selv om min historie er en del annerledes enn din. Var utvekslingsstudent i 2007, og bodde i en liten by som heter Toulon, like utenfor Peoria i Illinois. Ca to timer fra Chicago. Hadde sykt hjemmelengsel, slet med angst og depresjoner, og klarte ikke å bli kjent med noen på skolen. Jeg satt med noen faste under lunsjen i kantina, men ble liksom aldri ordentlig kjent med dem. Selv om jeg i dag innser at mye av grunnen til at jeg hoppet av skoleåret i oktober var min egen feil, synes jeg fremdeles at EF (som var orginisasjonen jeg reiste med) kunne gjort mer for meg, tilbudt meg hjelp til å snakke med noen, og kanskje kontakte skolen jeg gikk på for å gjøre hverdagen min litt lettere. Største problemet mitt var nemlig skolen, det var så veldig mye mer enn jeg trodde på forhånd at det skulle være, og så mye mer seriøst enn det jeg var vant med her hjemme i Norge. Var klar over at det ville bli mer å gjøre før jeg dro avgårde, men de fagene jeg fikk på skolen var så tunge (hadde Economics, Biology og English College Prep.), og selv om jeg ikke hadde noen problemer med engelsken, var fagene vanskelig å forstå, og jeg fikk ikke lov til å bytte noen av klassene. Det syntes jeg EF kunne ha hjulpet meg med. Det at jeg ikke fikk meg til å gjøre skolearbeidet mitt, er jo min egen feil, og det skulle jeg ønske jeg hadde gjort noe med. Så jeg kjenner meg igjen i historien min, selv om min er annerledes.

Jeg fikk opplevd litt i de drøye to månedene jeg var der, da - var på biltur gjennom fire forskjellige stater for å komme oss til Alabama, så det var kos (:

Twi-F

04.mar.2011 kl.13:37

Så trist at du har det på denne måten. Det var ikke godt å høre. Jeg håper du gjør ditt beste for å få det bedre fremover.

Men nå er jeg litt forvirret. Det inntrykket jeg har fått av dine dagligdagse innlegg er at du trives i USA så godt det lar seg gjøre, selvfølgelig er det ting du savner og skulle ønske var annerledes, men alt i alt et godt opphold. Så jeg er litt forvirra nå.

Om du har det så ille, kan du ikke søke om nok en ny vertsfamilie i en annen del av California da?

Ha en fin dag!

lenenepstad

04.mar.2011 kl.16:07

Lene: Den italienske familien var bare et eksempel altså. Jeg vet hva jeg snakker om, og ja du kan være heldig å komme til en konge familie i NYC, men det du opplever ikke det som er typisk amerikansk skole hvis du skal gå på en city-school. Det kan jo være spennende selvfølgelig, men sjansene er veldig mye større for å mistrives enn f.eks her jeg er en time nord for NYC. DET ER UANSETT EN EKSTREMT LITEN SANNSYNLIGHET FOR AT DU KOMMER TIL NYC, og DET ER DET EN GRUNN TIL! Det er bare det jeg vil få frem. Uansett hva du forventer eller "ikke forventer", så blir det veldig annerledes.

Jeg skjønner at det er vanskelig å forstå at det skal være så vanskelig å komme til storbyene, men organisasjonene gjør det slik av erfaring, og får studentenes sikkerhet. Det er mye lettere å forstå det når du faktisk lever som en utvekslingsstudent. Du burde håpe på å komme litt upstate, eller på Long Island. Det er helt konge å bare bo 50 minutter fra NYC.

Lene

04.mar.2011 kl.16:45

Skjønner akkurat hva du mener, nå er utvekslingsåret mitt (var i USA 2008/2009) bare noe jeg ser tilbake på som "greit å ha gjort", jeg er en god del erfaringer rikere, men det er ikke slik at hvis jeg hadde fått tilbudet om å gjøre det igjen så hadde jeg takket ja med en gang, tvert i mot. Nå skal det nå også sies at jeg reiste med EF og hadde 3 forskjellige vertsfamilier i løpet av de 10 mnd da, hvorav 2 av dem kan beskrives med ordene verbal abuse og neglect. Er veldig trist å se alle de som drar tilbake og besøker familiene sine og lett hadde gjort det hele om igjen, og her sitter jeg og nesten føler at de 80 000 kr det var for avgiften bare røyk rett i dass, så ja, fatter veldig hva du mener. Hadde forventet mye mer!

Maren

04.mar.2011 kl.19:27

Jeg synes kanskje du er litt vel negativ. Hva med å prøve å se litt positivt på tingene, (referer ikke bare til dette innlegget men til en del andre også) så kanskje ting blir litt lettere for deg?;0) husk at du er heldig og at du har fått en utrolig sjangse som du aldri kommer til å få igjen, ikke kast bort tiden din på å klage å tenke på hjemreisen. Grip sjangsen mens du har den.

anne

04.mar.2011 kl.20:13

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ, jeg hadde bestemt meg for å reise på utveklingsår, men etter å ha lest dette innlegget ble jeg usikker.............................

Gunhild

04.mar.2011 kl.21:14

Hei Hedda! Har fulgt bloggen din fordi eg sjøl var på utveksling i USA i 2005/2006. Eg havna i ei lita bygd i Montana, ikkje så veldig sentralt det heller akkurat! Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, og skjønner godt det du føler nå. MEN, eg kan trøste deg med at når du kjem heim, og det har gått litt tid, kjem du til å setta så vanvittig pris på det året du har hatt. Ikkje fordi alt har vert fantastisk, men fordi at du har lært så utruleg mykkje om deg sjøl og livet generelt! Dette kjem du til å ha med deg resten av livet. Ein anna ting du kjem til å merke når du kjem heim, er at der er alt som før! Dei som ikkje dro på utveksling har sikkert hatt et kjempebra år, men i forhold til deg har dei ikkje opplevd nokon ting. Vær glad for at du har vert tøff og sterk nok til å klare deg aleine i USA, som absolutt ikkje er det enkleste landet å finne sin plass i. Prøv å kos deg den siste tida, plutseleg er du heime igjen. Husk hvor heldig du er som har tatt dette valget, du kommer til å sette så pris på det resten av livet:). Synes det er kjempefint at du er såpass ærlig i bloggen din, det er tøft gjort! Ikkje mange som hadde turt det. Lykke til videre!

SofiaSkjonneberg

04.mar.2011 kl.22:29

nyt den tiden du har der. du kommer til å savne det! du har nok mange år i norge fremover. ikke tenk på det så mye!

Lisa

05.mar.2011 kl.00:24

uff, dumt å høre at du har opplevd året slik... men husk, det er fortsatt en del dager igjen, og prøv å gjøre det beste ut av de dagene som er igjen :) tror grunnen til at USA ikke var så bra som du hadde trodd er fordi du har kjæreste... Savnet overskygger alt annet på en måte.

Anna

05.mar.2011 kl.17:11

syns kanskje at afs har forberedt deg litt dårlig på hva som ventet deg? hva tenker du om det?

Fay-Elen

06.mar.2011 kl.08:48

Jeg skjønner ikke hvordan folk kan sette seg ned og kalle Hedda utakknemlig og be henne holde tiden hun har i statene kjær. Er det ikke akkurat det hun gjør? I hvert blogginnlegg skriver hun hva hun har gjort med vennene sine, hvor de har vært og hva de har opplevd. Skal hun ikke få lov til å bruke litt tid foran pc-en når hun kommer hjem på kveldene og begynner å savne kjæresten sin?

D

06.mar.2011 kl.15:29

Du er som de fleste norske ungdommer urealistisk, dårlig informert og til de grader påvirket av det du ser på tv. Det er faktisk en grunn til at AFS og andre organisasjoner sender elevene sine til små steder - for at de skal få oppleve hvordan livet til 98 % av befolkningen faktisk er. Tro det eller ei, men det er faktisk ikke som det du ser i Gossip Girl og Glee. Trivsel er noe som i størst grad avgjøres av hvem man er sammen med, ikke hvor man. Hypotetisk sett, hadde du blitt plassert i NYC, tror du virkelig livet ditt ville vært så mye bedre? Når du bor, jobber og går på skole i en storby er det ikke samme opplevelsen du får om du hadde vært der uten forpliktelser og ubegrenset tid. Du har faktisk oppgaver, ting som skal gjøres og da blir det plutselig ikke så koselig og bekymringsløst som i Sex and the City. Jeg studerer medisin med amerikanere nå og vet hva jeg snakker om. De fleste har sagt til meg at de liker den Europeiske kulturen mye bedre, nettopp av slike årsaker. USA er et land for en svært begrenset samfunnsgruppe nemlig overklassen. Har du penger er det ikke tvil om at du vil trives, men de aller fleste lever normale liv som det du gjør nå.

Vi i Norge er veldig selvkritiske, men samtidig utrolig bortskjemte. Vi tar for gitt det vi faktisk har og lever i en slags boble hvor vi tror at alt som har med USA å gjøre er synonymt med hipt og kult. Jeg er glad du har vært såpass ærlig, kanskje du har klart å overbevise et par andre unge der hjemme at USA ikke er så flott og fantastisk som det de tror og det ikke har noe med hvor du er plassert å gjøre

Iselin

06.mar.2011 kl.23:35

Har gått på EF i 6 mnd nå, og har følt mye av det samme. Hvertfall savnet osv, av hele Norge. Har sikkert mye å gjøre med at jeg bor på rom med 3 fremmede jenter og har null privatliv, i tillegg til å ikke ha mulighet til å lage meg mat osv selv. Blir ikke noe ordentlig liv ut av det for min del hvertfall ;) Jeg bor i Miami, så det er en del mer å gjøre, men skal man reise til USA bør man reise et sted hvor det skjer noe, og et sted man kan ha et ordentlig "liv". NY for eksempel :)

Ina Gabrielsen

10.mar.2011 kl.02:37

Jeg vet akkurat på prikken hvordan du har det! Har vært der, nesten samme sted, akkurat samme organisasjon, samme stat! Jeg bodde i Yuba City, California i 11måneder og jeg fikk reist til San Francisco fire ganger, og ellers til småsteder rundt omkring, men aldri til steder som norske turister besøker! Det er ikke lett å innse, men å være utvekslingsstudent er ikke å være turist. fakta er jo at disse familiene ikke besøker de mest populære stedene, for det er ikke en del av dagliglivet deres og som en del av familien skal man jo leve det amerikanske livet. Husk det, og selv er jeg fremdeles (3 år etter jeg kom hjem) skuffet over at jeg ikke fikk besøke de store stedene, men når jeg tenker over det gjør det ikke noe, for jeg har fremdeles venner og familie i California som fremdeles er glad i meg og som jeg kan besøke og bo hos når jeg vil tilbake<3 Er også så utrolig glad for at du hjelper AFS med å promotere de, de er en helt fantastisk bra organisasjon som tar vare på studentene sine og de trenger at vi som har vært med de hjelper de videre! Stå på!

Skriv en ny kommentar

Hedda i California

17, Kristiansund

Jeg reiser på utveksling til California skoleåret 2010/2011 med AFS.

Kontakt meg på hedda.123@hotmail.com hvis du lurer på noe.

Hjemreise:


bloglovin







hits