True friends never turn their back on you

Dato: 16.feb.2011 | Tid: 05:29 |

Off, dere må ikke overanalysere det jeg skriver sånn. Fordi om jeg har blitt veldig god venn med Diana, betyr ikke det at jeg har byttet henne ut med noen som helst. Siden dette tydeligvis er noe dere ikke greier å forstå, tenkte jeg like så greit å lage et innlegg om det.

Jeg har snakket med MANGE av de andre utvekslingsstudentene som er i USA i år, og de forteller den akkurat samme historia tilbake til meg, om at de føler at vennene deres snur ryggen til dem hele tiden.Jeg har nå opplevd flere ganger at folk her er veldig sånn "periode-bestevenner". Den ene dagen sitter den jeg tror er min beste venninne og forteller meg at "Ååh, Hedda, jeg gleder meg sånn til alt vi skal finne på før du drar, vi skal gjøre det og det, jeg er helt annerledes enn alle andre her, du er virkelig en av mine aller beste venninner, jeg kommer alltid til å være her for deg", så ignorerer hun meg på skolen, svarer ikke på meldingene mine, drar ut med vennene sine uten å invitere meg, og når jeg spør om å finne på noe velger hun heller det "bedre" alternativet hvis hun har et. Snakker ikke om en enkeltperson nå. Hver gang har jeg spurt om noe er galt, men de sier alltid at ingenting er galt.

Det er utrolig vanskelig å finne ut hvem som er de ekte vennene dine på utveksling, og det kommer dere som skal reise ut også til å finne ut. Så synes det blir utrolig frekt og unødvendig av dere å si at jeg "bytter" ut venner hele tiden, for det er absolutt ikke tilfelle. På utveksling handler det om å bli kjent med nye personer, så merker man etter hvert mer og mer hvem som faktisk ikke dolker deg i ryggen. Det jeg sa om at Diana ser ut til å være den eneste personen som ikke dømmer meg, betyr ikke automatisk at jeg ikke har andre ekte venner, og jeg skrev det i et litt provosert øyeblikk. Jeg vet at jeg ikke har gjort noe galt, for da hadde jeg skulle hatt forståelse for at det var slik. Så jeg føler meg litt hjelpesløs. Jeg tror hovedgrunnen er at alle her har vært oppvokst med hverandre, og de har vært bestevenner hele livet fra første dag. Så hvorfor skal de ta seg tiden til å ta ei "ny jente" helt inn i gjengen, og knytte et utrolig nært bånd til henne når hun skal flytte tilbake om noen få måneder likevel?

I begynnelsen var jeg utrolig interessant for alle sammen. Alle ville være sammen med meg, folk ringte i hytt og pine og ville finne på ting, de var veldig fascinert og interessert. Så gled jeg bare mer og mer inn i mengden, og ble til slutt "just another friend". Det er litt nedtur, for man føler seg så spesiell i begynnelsen, så blir man dolket i ryggen når man ikke er spennende og interessant lengre. Det har vist seg at de som fortsatt er like nær meg som de var da jeg først kom her, er de som er de ekte vennene mine. De jeg akkurat nå føler er de ekte og aller næreste vennene mine er Diana, Ashley, og John. De har ALDRI snudd ryggen til meg så lenge jeg har kjent dem, og de er de jeg tilbringer aller mest tid med nå. Diana og Ashley ble jeg ikke ordentlig godt kjent med før rundt oktober, da. Men jeg har selvfølgelig også andre gode venninner som har vært der fra starten av, men som jeg kanskje føler har distansert seg litt, om dere skjønner. Selv om de kanskje ikke mener det sånn, føler jeg det sånn, og jeg er litt hårsår på akkurat det der, for det gjør vondt til tider, når man kommer helt alene til et nytt sted. Likevel er jeg jo forstatt sammen med den akkurat samme gjengen hver gang vi finner på noe, men jeg har bare ikke et like nært forhold til hver enkelt person som jeg hadde. Det er fortsatt Marissa, Maria, Desiree, Jessica, Brianna etc. jeg henger med liksom.

Nå er det jo sånn med amerikanere at de er kjent for å være veldig overfladiske og "falske", og jeg skal ikke si at det ikke er sant. Det er utrolig mye vanskeligere her å finne ut hvem som faktisk mener det de sier til fjeset ditt, spesielt når man ikke er herifra. Har merket en stor forskjell på dette fra norske ungdommer. Jeg spurte en av de nærmeste vennene mine en dag jeg var veldig lei meg, og jeg gråt mine modige tårer. Det første han sa var "Er du vant til å ha veldig ekte venner som alltid stiller opp for deg uansett hva, egentlig?", så jeg forklarte at ja, det var det jeg var vant til hjemmefra. Har aldri opplevd at mine nærmeste venninner i Norge har dolket meg i ryggen. Da sa han "Vel, her er det ikke sånn. Folk er ikke ekte venner, sånn du ser på det. Ja, de er sammen med deg og har ikke nødvendigvis noe imot deg, men så går de lei når du ikke er spennende. Folk her gjør mer sin egen ting, og er ikke så veldig avhengig av vennene sine."

Noe av det jeg savner mest fra Norge er all kvalitetdstiden jeg hadde med venninnene mine. Å bare sitte på kafè og snakke om alt som faller oss inn mens vi drikker kaffe og spiser brownies. Eller å møtes hjemme hos hverandre både på skoledager og helg, lage middag sammen, bake, synge karaoke, og snakke om alt fra A-Å. Å finne på ALT sammen, og å vite alt om hverandre. Jeg savner å bare kunne løpe hjem til bestevenninna mi om jeg vil, og å vite at hun er der uansett hva som skjer. Men kanskje det bare er jeg som er sånn som person. Kanskje jeg bare føler at folk dolker meg i ryggen fordi de plutselig kutter kontakt med meg? Det kan jo hende de bare har vært utrolig opptatt og har hatt bedre ting å gjøre på enn å snakke med meg? Kanskje det bare er helt normalt her, for ingen ser ut til å reagere på det. Det er bare det at når man er vant til noe hjemmefra, så merker man at det er helt annerledes dit man kommer, får man en liten nedtur. Men jeg forstår det jo på en måte også, hjemme har jeg de samme bestevenninnene jeg alltid har hatt, fordi vi har kjent hverandre i evigheter og kjenner hverandre såpass godt at noe annet ville vært unaturlig. Det er jo noe helt annet når man er ny i et område, og folk allerede har sine venner fra før.

Alt jeg ber om er vel egentlig litt sympati fra dere også, for det er ikke alltid så kjekt å få kommentarer som "faen som du bytter ut venner" etc. slengt i trynet, når det ikke er noe jeg kan gjøre med det.. Og det er ikke så lett for meg heller. Håper dere har forståelse for det :-)

35 kommentarer

Anonym på utveksling

16.feb.2011 kl.05:32

Vet du, jeg forstår deg SÅÅÅ GODT! Du skriver det som om jeg skulle sagt det selv, amerikanere er faen meg de falskeste menneskene jeg noen gang har møtt! Har merket at flere og flere av vennene mine snur ryggen til meg etter hvert som jeg ikke er like "spennende" lengre, og det svir faktisk.. Folk burde ikke kommentere slikt til deg før de har vært i situasjonen selv og faktisk vet hvor vanskelig det er. Stå på, Hedda, det er bare 3,5 måneder til du skal hjem uansett nå! :-)

Hilde

16.feb.2011 kl.05:54

Såå enig! Det er veldig vanskelig å finne venner som er der uansett hva på utveksling. Mange av menneskene har "to sider", og det er veldig irriterende. I ene øyeblikket er de veldige hyggelige, og litt senere så gidder de ikke engang å se på deg. Mange virker som de ikke bryr seg i det hele tatt, fordi du er utvekslingsstudent, og skal hjem uansett. Man blir veldig lei seg.

I begynnelsen følte jeg alle var veldig hyggelige. Mye bedre enn i Norge liksom. Etter en stund fant jeg ut at dette var ganske overfaldisk. Men jeg har begynt å se det som at jeg faktisk innser hvor mye menneskene hjemme betyr for meg.

Forstår deg veldig godt, og jeg blir så innmarri irritert på de menneskene som kommenterer stygt på bloggen din. De aner ikke hvordan det er å være alene på andre siden av jordkloden i en alder av 17. Det er vanskelig til tider, og når man bruker bloggen for å skrive ned det man føler, så hjelper det ikke at de kommenterer stygt. Skjønner virkelig ikke poenget. Du er en av de få utvekslingsbloggene som virker veldig ærlig i det du skriver. Du skriver om både oppturer og nedturer, og det er noe jeg selv ikke er så flink til. Jeg er redd for å skrive noe veldig negativt. Men menneskene som leser bloggen din får et veldig realistisk bilde av hvordan året ditt er, så du er den beste utvekslingsbloggen jeg leser. Jeg synes du er veldig tøff som er så ærlig på bloggen, og som i tillegg takler stygge kommentarer. Det er vanskelig nok å ha en dårlig dag her, om ikke noen lesere også skal være negative. Blir så sykt irritert. De burde prøve å sette seg inn i situasjonen selv, før de kan uttale seg noe som helst om hvordan det er.

Håper resten av året ditt blir veldig bra, Hedda! :)

Hedda i California

16.feb.2011 kl.06:04

Hilde: Ååh, det er alltid like godt å høre at folk føler det likedan! Men som du sier, det får meg virkelig til å innse hvor mye vennene mine hjemme betyr for meg :-)

lenenepstad

16.feb.2011 kl.06:11

Jeg kunne ikke vært mer enig. Trist at vi får et slikt bilde av Amerikanere, når dette er tiden for å få det sanne inntrykket. Jeg har heldigvis truffet noen helt konge amerikanere også, men det har vært vanskelig å finne dem i mengden. Mi beste venninne her nå er ei tysk utvekslingsstudent som nettopp har ankommet skolen min. Europeere er så mye lettere. likere humor, lettere å komme på dypet med.

Amalie og Viktoria om sex ♥

16.feb.2011 kl.06:51

det hørtes ikke bra ut! off... Nei!<3 Men det er bra du takler det sånn ok da<3

Emilie Mikalsen.

16.feb.2011 kl.07:08

Åh, så utrolig dumt at du først kommer nær personer også vil de plutselig ikke være sammen med deg lenger. Jeg også har ekte venner her i Norge som alltid er her for meg og som aldri har sviktet meg. Så jeg begynner å lure på om det med at elevene (eller personene) dolker deg og/eller andre personer er akkurat som på slemme jentefilmer fra USA. Akkurat det er kanskje sant. Men det er bra du har noen venner som er der for deg Hedda, aldri lett å være et fremmed sted alene!

Thea

16.feb.2011 kl.07:56

Synes du er flink jeg, du befinner deg tross alt på andre siden av hjemmstedet ditt og alt du har kjært! Stå på Hedda, det er maaaange flere lesere som støtter deg enn du tror ;D

Regine

16.feb.2011 kl.08:11

Selfølgelig er det sånn at du er midtpunktet de første ukene, du er jo helt ny og veldig interesant pga du er ifra Norge. Men etter en stund så blir du jo en vanlig person i mengden, og da får du ikke "spesialbehanddling". Skjønner godt at det ikke er noe morsomt at folk snur ryggen til deg, det er skikkellig ekkelt, og man føler seg ensom! Men kanskje de personene som var så interesert ideg, ble kjent med deg og følte at dere ikke klikket helt sammen?

Néa

16.feb.2011 kl.08:56

Jeg skjønner deg, så utrolig godt! De har en helt annen form for vennskap i statene enn her i norge - i alle fall jentene.. Da jeg selv var på utveksling fikk jeg nesten kun guttevenner. Det var så simple, hadde vi planlagt noe så hadde vi planlagt noe, jeg ble alltid bedt med, det var skikkelig relax, jeg kunne være meg selv og de ville erte meg litt -men egentlig være fasinert, og det var alltid noe å prate om... selv om jeg da automatisk ikke hadde noen jeg kunne fortelle absolutt alt til er jeg veldig glad for at jeg "valgte" denne løsningen. Utvekslingssøsteren min (annen student, fra Ukraina) var i veldig turbulente venneforhold hvor hun var bestevenn med én person i noen dager/uker for så åbli forlatt og måtte finne seg noen andre.

Det er lov å være hårsår når man er sålangt borte fra alt som er trygt og kjent. Man er i en sårbar situasjon da. <3

Mari

16.feb.2011 kl.09:16

Veldig flott innlegg Hedda:-)

Jeg forstår så utrolig godt hva du mener! Og det å bli dolket i ryggen er jævli surt, og jeg kan ikke forstå hvordan noen gang på gang kan gjøre slik, men sånn er det vel bare.. Synes hun Diana virker som en utrolig snill og god venninne, du er heldig som har henne:-)

Men trust me, du vil få tidenes opptur når du kommer hjem til Norge igjen, så det er hvertfall noe positivt i det! Det fikk hvertfall jeg:-)

Julie

16.feb.2011 kl.10:42

Du skremmer meg med sånne innlegg! Jeg reiser til USA neste år.

Ikke ta det feil da, for jeg synes det er så utrolig bra, og så utrolig nyttig at du skriver sannheten på denne bloggen. Om alt bra, og alt neativt. Jeg tror det er mange som sikkert bare hadde skrevet om hvor bra de har det, for å vise at "nei, jeg valgte ikke feil ved å reise. Jeg har ikke driti meg ut" til de der hjemme. Ikke at du har driti deg ut, selvfølgelig. Ikke i det hele tatt.

Jeg skulle egentlig bare si at; takk for at du deler opplevelsene dine på denne bloggen, fordi jeg vet at mange som reiser neste år, i tillegg til meg, syns det er veldig nyttig å lese, og det gjør det LITT lettere å se for seg hva man kan forvente.

Du er flink Hedda :)

Hilde

16.feb.2011 kl.11:38

Jeg tror ikke de som slenger sånn til deg forstår hvor vanskelig det kan være å plutselig være på andre siden av kloden å skulle finne ut hvem man kan se på som venner og hvem som man kan stole på.

håper selv på å få reise til USA neste år og synes det er veldig bra at du skriver sånn som du skriver. Det hjelper å få et inntrykk om hvordan det er å være utvekslingsstudent. Hvis du bare hadde fortalt at alt var en dans på roser så tror jeg at flere hadde gått på en smell.

Synes det er flott at du har funnet noen som du trives med, og som du kan se på som dine venner! Stå på Hedda :)

Sara

16.feb.2011 kl.11:50

Tror du har åpnet øynene for mange nå. Jeg trodde amerikanere var kjempekoselige og gjestfrie mennekser, men der tok jeg visst feil. Utrolig kjipt at det skal være sånn.. Men det er bra at du har funnet noen som faktisk er ekte! : )

Sara

16.feb.2011 kl.12:56

Jeg er 100% enig med deg, Hedda. Jeg var veldig close med ei når jeg først kom hit og vi snakket om absolutt alt sammen. Nå har vi ikke snakket ordentlig på kjempelenge. Jeg har sett henne så og si hver dag etter jul og vi har jo snakket med hverandre, men det er bare sånn basic stuff som man snakker med alle om. Jeg ble veldig lei av dette, så jeg bestemte meg for å spør ei anna jente om jeg kunne spise lunsj med dem, og på mandag dro jeg med de første gang og de er utrolig imøtekommende og har invitert meg med hver dag fremover. Så først nå etter seks måneder føler jeg at jeg har funnet "my spot here".

-Sara

Nora

16.feb.2011 kl.15:08

Jeg er enig hedda!

Du er den beste bloggeren jeg vet om, du skriver lange innlegg, som er morsome å lese! Du har en ''grunn'' i det du skriver, og skriver ikke bare om masse tull! Stå på hedda!

frida

16.feb.2011 kl.15:21

jeg er enig hedda!

og jeg misunner modigheten din sykt<3

Marit :D

16.feb.2011 kl.15:38

jeg forstår veldig godt at du førler det slik, og det er ikke n skam å føle det.

jeg har selv lyst å reise på utveksling neste år og synes det er bra du deler alle erfaringer du har om slike temaer!

Når du har det trist bare tenk på alle de gode vennene du faktisk har, og tenk positivt!!!

du er ei flott jente og jeg elsker bloggen din!! stå på videre for du klarer deg veldig bra! :D

anonym

16.feb.2011 kl.16:22

kan du skrive ett innlegg om hvordan skolen er i california?

Rebecca

16.feb.2011 kl.16:36

Stå på Hedda!

Du ser ut til å stor kose deg i USA, og det må du fortsette med.Det er utrolig og kunne lese alle dine erfaringer og opplevelser, og jeg må bare si, du er heldig som er der du er, og ser ut til a ha ett kjempe år.

Jeg skal selv som utvekslingselev til USA neste år, og gleder meg utrolig mye! Når jeg leser om dine erfaringer, prøver jeg å sette meg inn i dem, og tenke på hvordan jeg kommer til å ha det, og evnt. ut fra din situasjon, om jeg vil komme til å oppleve det samme.

Du har en kjempe blogg, og er utrolig kjekk å lese for oss andre, som enten er i USA, skal dit eller ikke benytter en kjempe mulighet til et fint år som utveklingsstudent.

- Rebecca

synne linnea

16.feb.2011 kl.16:39

Har stor forståelse for det! Du er veldig modig som skriver dette på bloggen, men det må vel ut. Jeg hadde blitt veldig lei meg hvis noen av mine bestevenner bare hadde vendt ryggen til meg :/ Det er en av grunnene til at jeg er usikker på om jeg vil på utveksling, jeg er så redd for at jeg ikke vil ha venner der borte ;)

marte

16.feb.2011 kl.17:56

Det er det som virker som noe av det vanskeligste, det å ikke forstå kulturen, de små "kodene" i språket og oppførselen. Kjipt å ha sånne opp og ned forhold til de rundt deg..

Kesia i Florida

16.feb.2011 kl.18:24

Sier som en før meg her "Du skremmer meg med sånne innlegg! Jeg reiser til USA neste år."

Likevel er det jo kjempebra at du gjør oss oppmerksomme på det, hvertfall, og takk for det! :)

eli

16.feb.2011 kl.19:10

Utvekslings eller ikke. Akkurat sånn jeg har det dritt lei ungdomskolen. Går ut til sommern. Gleder meg til vgs samtidig som jeg kommer til å savne veldig mange. Jævlig når du er der for en men når du trenger den/de personen(e) så dolker de deg i ryggen..

aurora

16.feb.2011 kl.19:14

jeg skjønner akkurat hva du mener.. amerikanerene bytter på vennene sine hele tiden, har utrolig mange forskjellige venner og ja.. du skjønner! er så enig i det du skriver, kunne ikke sagt det bedre sel! men det som er så fint å tenke på er at vi vet at vi har verdensbeste venner hjemme:) også blir det jo lettere å sette pris på hva man har!

C. Qvam

16.feb.2011 kl.19:49

Jeg forstår deg godt Hedda, og jeg skulle til å legge til det du selv sier om at kanskje de nå tar mer hensyn til den originale gjengen siden du kommer til å dra snart likevel. Her på uni sier de at det er først i andre semester man oppdager hvem som er de virkelige vennene dine så kanskje det er noe av det samme som der? x

www.eliseusa.blogg.no

17.feb.2011 kl.01:24

DET ER SÅ SINNSYKT SANT. AMERIKANSKE JENTER ER FALSKE SOM FAEN..

Henriette (:

17.feb.2011 kl.04:08

Helt sykt. Jeg og vertssøsteren min satt nettopp og snakka om det. De første ukene ville alle ha nummeret ditt og dere skulle ABSOLUTT finne på noe, men neste dag sitter de med gjengen sin og enser deg ikke engang. På en måte godt å vite at det ikke bare er meg, for da er det ikke meg det er noe direkte galt med, men også utrolig dritt at det er sånn. Har bare et par venner jeg virkelig har hengt sammen siden de første ukene.
Det har gått opp for meg hvor utrolig viktig vennene mine i Norge betyr for meg. Er så utrolig glad for at jeg har vokst opp i Norge og ikke her i overfladiske California.

eline i utah

17.feb.2011 kl.05:10

Så rett så rett. Enda jeg har merket nå at jeg vet mer hvem jeg "stoler" og fått mye nærmere-venner som faktisk stiller opp hvis det er vanskelig

tonje

17.feb.2011 kl.15:42

Uff, det virker så utrolig vanskelig for deg. Jeg har det faktisk sånn her hjemme med en venninne eller skal jeg si bestevenninne? Hvorfor må det være så vanskelig? ..

Mari

17.feb.2011 kl.15:48

Kunne ikke vært mere enig Hedda!

En venninne av meg dro til USA et par måneder, og hun fortalte akkurat samme greie til meg som du har fortalt i dette innlegget. Så bra at du har funnet ut hvem dine ekte venner er, de høres ut som noen fantastiske personer! Ønsker deg lykke til videre på din utveksling! Følger med på bloggen din imens, synes det er veldig interessant :)

Guro

18.feb.2011 kl.16:44

Jeg skjønner godt at det er irriterende med slike kommentarer.. Vi som ikke har vert på utveksling vet jo ikke hvordan det er. Håper du får det kjempefint resten av utvekslingsåret ditt, stå på Hedda ;-) Oog forresten, du har en utrolig bra blogg, veldig nyttig for andre som også har lyst å studere i et annet land.

Kjersti

19.feb.2011 kl.13:29

har det på akkurat samme måte .. :-(

MICHELLE MARIE

19.feb.2011 kl.22:13

jeg syntes folk reagerer alt for sterkt på bloggen din. føler mange har fått inntrykk av at bloggen din er en slags realityserie som de bare kan slenge alt det negative opp imot. du er en person med følelser, og jeg skjønner ikke hvorfor folk skal prøve å rakke ned på deg. du er der for å ha det gøy. du må gjøre det som er best for deg, du er jo i USA bare en liten periode da

Victoria

21.feb.2011 kl.20:04

KJENNER MEG SÅNN IGJEN!!!! Som om jeg kunne sagt det selv.

emma

22.feb.2011 kl.15:19

Skjønner hva du mener! Jeg hadde syntes det hadde vært rart hvis de som liksom var vennene dine bare slutta å ringe deg, fordi jeg har mine faste venner, som jeg VET aldri kommer til å kutte meg ut!:) lykke til videre!

Skriv en ny kommentar

Hedda i California

17, Kristiansund

Jeg reiser på utveksling til California skoleåret 2010/2011 med AFS.

Kontakt meg på hedda.123@hotmail.com hvis du lurer på noe.

Hjemreise:


bloglovin







hits