Til dere som sitter igjen hjemme

Dato: 04.feb.2011 | Tid: 07:08 |

Bare så dere som sitter hjemme og som har/skal ha et barn/ei venninne/en kjæreste eller hva enn det er på utveksling kan få et innblikk i hvordan det er :-) Har fått mamma, pappa og Håkon til å skrive et avsnitt hver om hvordan dette har vært for dem. Håper det er til hjelp!

Plutselig var dagen der, da mitt eneste barn reiste fra Kristiansund på vei til California, USA. På flyplassen var mange venner og familie møtt fram, sannhetens øyeblikk var kommet, hun skulle være borte nesten et helt år, tankene raste gjennom hodet, og jeg klarte ikke å holde tårene tilbake. Hvordan skulle jeg og hun klare dette ???? Det var en vanskelig start med mye ringing fra Hedda sin side, gråt og hjemslengsel. Særlig savnet hun kjæresten sin Håkon, men også øvrig familie og venner. Jeg ble helt satt ut, og var mye urolig og våken om nettene. Hedda hadde fått en "exit mulighet" av oss; blir det for ille og alt er prøvd, kom hjem. Dette pågikk i mer eller mindre 2 måneder, og jeg var veldig usikker på om hun ville "stå løpet". Men jeg tenkte; dette er noe hun selv har ønsket, og jeg har støttet henne. Det er ikke jeg som har funnet på dette, trøstet jeg meg med. Når vi nå skriver 3 februar, må jeg si at ting har utviklet seg positivt, selv om det har vært familiebytte, noen uoverensstemmelser og mye kontakt med hjemlandet. Jeg har hele tiden sett på en slik mulighet for Hedda som en modningsprosess personlig for henne, i tillegg til selve opplevelsen, skoleutvekslingen og få oppleve å bo i et annet land, en annen kultur osv. Kanskje mange ikke er klare for å gjøre dette, men for meg var det selve poenget; "toget går nå", og ikke neste år eller året etter der igjen. Jeg opplever at hun har fått en super familie som hun bor hos, og som tar seg godt av henne og støtter henne. Det er viktig å vite, det skaper trygghet for oss her hjemme. Dette blir en opplevelse for livet, og som hun vil ta med seg videre i livet. Når vi var så langt unna, oppdaget hun at hun faktisk hadde noen kjekke foreldre likevel, som hun savnet og lovpriste :-) Det er en positiv erfaring for oss alle. Jeg har til tider undertrykt savnet av Hedda, fordi hun rett og slett var utilgjengelig, mobil,sms, e-mail, Skype ol ble bare utilstrekkelige reserveløsninger. Det var til tider tungt. Jeg har inntrykk av at skolen har gått rimelig greit, og at den har vært lettere enn i Norge. Mye foregår i skoleregi, og det har gitt Hedda mange venner og venninner dette året.Håper hun opprettholder kontakten ved hjemkomst. Til slutt vil jeg si dette er en uvurderlig mulighet for ungdommen, men en må ikke glemme at det er en SKOLEUTVEKSLING, og ikke en ferie og shopping-tur. Det vil bli vanskeligheter, oppturer og nedturer, men det er det jo om de bor hjemme også, men ute må de løse mye av det selv, og i det ligger det mye læring, utvikling og modning. Gode stipendmuligheter gjorde at dette ble en økonomisk overkommelig reise også. Bruk andre utvekslingselevers erfaringer og råd før du tar beslutning.

- Pappa.

Uken før Hedda skulle dra var fryktelig vanskelig. Jeg var på gråten hele tiden og jeg gråt også masse. Det at Hedda ikke hadde fått vertsfamilie og at det var endel usikkerhet rundt avreisetidspunktet gjorde det ennå verre. Så kom avreisedagen - det var helt forferdelig. Da greide jeg ikke å være voksen mamma lenger. Jeg var helt knust....og det var Hedda også. Jeg hadde en stor klump i magen og den skulle vise seg at kom til å være der noen dager!! Hedda hadde en veldig tøff reise og en tøff start og det førte til søvnløse netter og mange frustrasjoner hos meg også! Så begynte det å gå bedre for Hedda - og da gikk det bedre for meg også. Det kunne gå flere dager hvor jeg syns dette var ok. Jeg savnet henne hele tiden, men så lenge Hedda hadde det bra, hadde også jeg det bra. Vi har hatt mye kontakt på sms og facebook. Det har gjort dette lettere for meg. Jeg har snakket med henne på skype få ganger. Har snakket i telefonen. Jeg syns det er VELDIG kjekt å se henne og høre stemmen. Så begynte julen og nærme seg. Da ble savnet etter henne større. Jeg unngikk julesanger og alt som minnet om tradisjonell jul. Hedda hadde en svært tøff periode noen uker før jul. Da trodde jeg hun kom til å gi opp. Da var det også vanselig å være voksen. Jeg hadde veldig lyst til at hun skulle komme hjem, samtidig som jeg presset henne til å fortsette og stå løpet ut! Heldigvis gikk det bedre i julen. Hedda hadde det bra og da hadde jeg det bra. Jeg har aldri vært redd for Hedda mens hun har vært i USA. Jeg har hele tiden visst inni meg at hun aldri kom til å prøve seg på narkotika. Det som har bekymret meg er vel mer bilkjøring og at det kunne skje henne noe på det viset. De får jo lappen så tidlig at jeg tenker kjøreferdighetene ikke er de beste! Nå har vi begynt nedtellingen og jeg ser i hvert fall mye lysere på tilværelsen. Konklusjonen på dette blir kort sagt: Som mamma deltar du på oppturer og nedturer som urvekslingstudenten har. Så hvordan året til syvende og sist blir avhenger av disse opp -og ned turer! Jeg gleder meg veldig til juni og pia mi kommer hjem!!

- Mamma.

Forberedelsene er helt jævlig, men reisen er verst. Jeg forstod ikke realiteten ved det før to uker gjenstod. Da gikk det opp for meg det mentale jeg måtte forberede meg på, og startet tankene om hva jeg skulle finne på når hun ikke var der lengre. To uker med sorg, bokstavelig talt, stod igjen før den endelige reisen. Alle minner om alt det morsomme og fantastiske vi hadde gjort sammen ble glemt i denne tiden, all fokus var rett mot "helvetestiden" som ville vare i ett år. Forberedelsene er én ting, men selveste avskjeden er ubeskrivelig. Hedda er ikke død, hun er ikke borte for alltid. Men den følelsen av å slippe hånden hennes og følge henne med blikket idet hun går gjennom tax-free til utland, er det verste jeg noengang har opplevd. Kan ikke huske noe helt klart fra den dagen, annet enn at jeg kysset henne for siste gang på ett år. Det var som å gå inn i en kortvarig hypnose hvor alle positive tanker forsvant. Det neste jeg husker klart var der jeg var kommet hjem igjen og kjente følelsen av dårlig samvittighet. Jeg tenkte at jeg skulle ha stoppet henne for lenge siden, nektet henne å reise. Jeg hadde støttet henne gjennom hele prosessen, men på dette tidspunktet hvor det slo inn at hun hadde reist, angret jeg noe forferdelig. Jeg har aldri vært sint på Hedda for at hun dro, bare irritert på meg selv for at jeg lot henne. Men i senere tid viser det seg at jeg gjorde rett i å støtte henne. For selv om livet ble snudd opp-ned og alt uten kjæresten rundt meg virket som et helvete, så går det greit til slutt.
Hypotesen om at savnet går over og alt blir fryd og gammen igjen, er bare å forkaste. Jeg har fortsatt ikke kommet over at hun er borte, men prøver hele tiden å tenke positivt. Hun kommer hjem snart nå, det er gått over halvveis av perioden. For selv om savnet etter kjæresten er så stor at du ikke vil sove eller våkne uten henne, går dagene greit så lenge jeg har noe å gjøre på. Dette gjelder for Hedda også. Jeg vet at så snart hun er i aktivitet med venner, finner på noe sosialt, så glemmer hun oss hjemme. Det er det hele turen handler om, det er for hennes sin skyld. Jeg ønsker for all del ikke at Hedda i ettertid skal angre på at hun reiste, med tanke på alt hun tilsynelatende gikk glipp av hjemme. Men ett jævlig tungt år fra hverandre, blir et helt fantastisk år når hun kommer hjem igjen. Jeg går sisteåret på videregående, hvor jeg trenger utrolig mye tid til skolearbeid. Det er vel dét, som fra min synsvinkel kan tenkes som "positivt" ved at hun reiser; tid til skole.
Flere lurer vel på om det er mulig å være ett år fra hverandre, men fortsatt være kjærester. Selvfølgelig er ikke det noe problem, så lenge hun er verdt det. Kan ikke se for meg et liv uten Hedda, elsker henne mer for hver dag som går. Men ja, det er tøft. Ikke det å beholde forholdet, det er ikke noe problem. Men det å være fra hverandre, savnet og alt det der, tærer på. Jeg unner Hedda alt i verden. Så lenge hun har det bra, har jeg det bra. Det handler kort og godt om å, ganske enkelt, tenke positivt.

- Håkon, kjæreste.

39 kommentarer

Julia

04.feb.2011 kl.07:21

Nydelig skrevet av alle sammen, begynte å gråte jeg!

Siri Linnea

04.feb.2011 kl.08:14

Åh så fint skrevet av alle tre!:-) kom en tåre eller to ja :-(

Lillesmurf - Kari

04.feb.2011 kl.09:04

Så flott tekst av de alle tre.. Fikk nesten klump i halsen jeg <3

Siv L

04.feb.2011 kl.09:08

åw, herligaste!

susannes94

04.feb.2011 kl.09:19

fint skrevet:)

andrea

04.feb.2011 kl.09:20

åh, nydelig :D

Elisabet K

04.feb.2011 kl.09:34

å så fint skrevet av de! blir helt rørt her jeg:)

Mia

04.feb.2011 kl.09:48

Det virker som du har en fantastisk familie og kjærste, Hedda :-) Du er kjempe heldig som har disse personene som stiller opp for deg når du sjelv ønsker! Håper du har det kjempefint og at du koser deg masse!

Ånsker deg alt godt og god tur til hawaii når den tid kommer <3

Idaainusa

04.feb.2011 kl.09:49

Helt nydelig skrevet!

Frida April

04.feb.2011 kl.10:39

For noen nydelige ord! Er det ikke flott å lese?

Her sitter jeg da, men øynene fulle av tårer. Ble utrolig rørt av å lese dette, og satt meg liksom enda mere inn i situasjonen din. Har lest bloggen din siden du dro, og blir bare mer og mer glad i å "følge deg".

Håper du har det fint nå, og at du klarer å nyte den siste tiden til det fulle, det er søren meg ikke lenge igjen til du skal hjem!

Ønsker deg en fin dag, Hedda!

Stor klem fra Frida April. :)

frida

04.feb.2011 kl.10:51

Utrolig fint, Hedda!!<3

Olene

04.feb.2011 kl.11:37

Naww! Du er heldig :-)

Sara

04.feb.2011 kl.12:38

Å, herregud hvor fint skrevet av alle 3! Ble litt rørt jeg!

sara

04.feb.2011 kl.13:15

vakkert skrevvet av alle tre.. ble rørt. interessant å se fra deres sider også :-)

Storeste

04.feb.2011 kl.14:10

Herregud Hedda og resten av dere! Så nydelig. Sitter på jobb og griner jeg nå....

Sarah

04.feb.2011 kl.14:21

Herregud, for en flott familie og kjæreste! Hils dem masse fra leserne dine, og si at de virkelig er unike og herlige.

Miss Jones - Fotoblogg

04.feb.2011 kl.14:24

Ja, skjønner det er tungt for dem hjemme også. Men alt i alt, når alt er over, tror jeg det er noe alle har lært godt av! :D

kjerstielise ♛

04.feb.2011 kl.14:59

Huff, begynte å gråte av det mammaen din skrev.. <3

Elisa

04.feb.2011 kl.15:13

Tårene triller her.. så fint skrevet av dem <3 du har gode mennesker i livet ditt, Hedda :-) Det må bli helt fantastisk å komme tilbake til dem i juni, og for dem å få deg tilbake :-) Klem.

heidi

04.feb.2011 kl.16:41

Det er så flott at du skriver slike inlegg! Jeg blir så lei av alle de rosa bobble bloggene der alt er glitter og glam.. Derfor jeg digger deg! :)

Katrine i USA

04.feb.2011 kl.17:35

Herreguuud, så søtt. Sitter her og gråter!

Malin Rasmussen

04.feb.2011 kl.17:49

Syns det er utrolig at du og Håkon klarer å være så lenge vekke fra hverandre:-)! Jeg og kjæresten var vekke fra hverandre i 3 mnd hvor han var i USA marinen-Det var lenge for meg. Fikk vite det en uke før han reiste. Han skal kanskje til Adenbukta(der med alle de piratgreiene), men om han reiser der blir det over ett halv år...Jeg gruer meg utrolig vis han skal ut:-b

04.feb.2011 kl.17:56

Åh, så herlige mennesker du har hjemme! Jeg gråt og gråt da jeg leste hva kjæresten din skrev. Jeg skal selv på utvekslingsår til sommeren, og jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg skal takle å være borte fra kjæresten min i ett år. Det å gå fra å være sammen hver dag, sitte sammen på skolen, sove over hos hverandre osv, for så å ikke se hverandre og ikke ha muligheten til å snakke med hverandre hver dag.

Live

04.feb.2011 kl.18:04

ÅÅ, sinnsykt fint skrevet av dere alle. Spesielt Håkon på slutten der! Heldig som har en så flott gutt som elsker deg såå utroolig mye, Hedda!

Sofie

04.feb.2011 kl.18:06

Shit, det der var tunge saker. Veldig rørende! Må innrømme at jeg aldri -ALDRI- kunne reist selv på vgs. Du er tøff, og det er familien din og kjæresten din også!

Mari

04.feb.2011 kl.18:09

wow. TAKK hedda! min bestevenninne reiser neste år, og jeg gruer meg noe forferdelig... ble vel ikke bedre etter å ha lest dette, men er jo greit å være mentalt forberedt :-)

tine.

04.feb.2011 kl.18:23

wæ! kjempe vakkert skrevet! håper alt er bra med deg. fine fine hedda. ha et fint opphold videre.

Victoria Venbakken

04.feb.2011 kl.18:41

Så fine tekster! Ble litt trist selv altså :(

charlotte :)

04.feb.2011 kl.19:20

Utrolig fint skreve, fra alle sammen! :') Du er heldig!

Mia

04.feb.2011 kl.20:15

For en flott familie og kjæreste du har, Hedda! Fint skrevet av alle tre

Ninni

05.feb.2011 kl.00:13

http://kims.no/kampanjer/smakenavdinfredag/#/details/40291

Tusen takk til dere som stemmer på denne posen! :-)

Setter pris på det!

Mvh Ninni

Karri

05.feb.2011 kl.00:31

Er ikke rart du gleder deg til å komme hjem, Hedda -dette er bare tre av de som gleder seg til du er i KR igjen!

Anniken

05.feb.2011 kl.03:00

ååå! med en gang jeg skjønte at dette ville bli en fiint innlegg slo jeg på en roligsang på spotifyen og la meg til rette. så fine,ærlige og ekte avsnitt! når jeg kom midt i avsnittet til mamman din hikstet jeg, og når jeg leste håkon sitt så trillet det tårer. Du er så flink til å finne nye saker å blogge om,Hedda! det er det som er det beste ved bloggen din,variasjonen. Det er ikke baree venner,baree shoppinga eller baree skriving om USA,men du skriver om alt! I likee

Regine

05.feb.2011 kl.14:13

Ååå så fint skrevet av dem! :-) Du er så heldig du Hedda, som har Håkon og allting :-) Han virker som verdens beste, faktisk!

kristin

05.feb.2011 kl.23:04

Så fint skrevet av dem, du er heldig som har så mange fine folk rundt deg! Fint at man får se litt fra deres side og da, det er sikkert til hjelp for mange som skal på utveksling eller kjenner noen som skal det !

michellemarie

06.feb.2011 kl.12:54

så utrolig fint skrevet, sitter her med tårer i øynene jeg

Marthe

06.feb.2011 kl.15:43

Jeg må si at dette var helt fantastisk. Jeg begynte nesten å gråte da jeg leste disse flotte tekstene. Det at foreldrene dine er veldig glad i deg, er så koselig - men helt ærlig, det kjæresten din skrev, det var nesten enda mer rørende. Jeg misunner og unner deg virkelig dette forholdet. Nå skjønner jeg faktisk at det går an å være sammen, selv om man ikke ser hverandre så ofte som man skulle ønske. Du er en flott jente, med en flott familie og kjæreste. Tenk alt det flotte du kommer tilbake til når du kommer hjem igjen. Gud, jeg kjenner jeg blir helt rørt.

Forresten, så vil jeg bare si at du er veldig flink til å lage så spennende og annerledes innlegg. Det er virkelig kvalitet i dine innlegg, og du finner på andre ting enn KUN "outfit" eller "i dag har jeg.." Du lar oss få et helt annet innblikk i ditt liv, og jeg synes det er superflott!

Håper du har det bra i USA. Du er et forbilde, og en veldig, veldig sterk jente :-)

Takk for alt du gir oss lesere gjennom denne bloggen. YOU ROCK!!!

Martine

12.feb.2011 kl.23:56

Har vært i akkurat samme situasjon selv, da kjæresten min dro på utveksling til USA. Vi ble sammen ca et halvt år før han skulle dra, så dette var noe jeg var fullstendig klar over fra første dag. Dette var en drøm som hadde vært der lenge før jeg ble en del av hans liv, så jeg måtte akseptere at dette var noe som måtte gjennomføres. Tanken på at han skulle reise, og være borte i ett år, prøvde jeg å fortrenge så lenge som mulig. Det gikk nok ikke helt opp for meg før vi stod på flyplassen.. De 4-5 neste månedene var helt jævelig, savnet var helt enormt. Du er nok den personen som skjønner akkurat hva jeg snakker om nå. Etter hvert som tiden gikk, ble det en del av hverdagen at han ikke var her. Det ble vanlig å kun snakke over mail, skype osv. Selv om det enorme savnet fortsatt var der, ble det litt lettere. Det er mange som beundrer dere for å klare å være ett år fra hverandre, og det er noe å være stolt av! Jeg og kjæresten min er fremdeles sammen i dag, og året i fra hverandre har gjort at vi har vokst, begge to. Alt handler om å tillit. Nyt de siste månedene du har igjen i USA! Explore, dream, discover, du får aldri denne sjansen igjen så gjør det beste ut av det før det er for sent! ;) snart sitter du me verdens største sverm av sommerfugler i magen, når du skal møte kjæresten din igjen, etter ett år! Det er rett og slett et MAGISK øyeblikk!

Skriv en ny kommentar

Hedda i California

17, Kristiansund

Jeg reiser på utveksling til California skoleåret 2010/2011 med AFS.

Kontakt meg på hedda.123@hotmail.com hvis du lurer på noe.

Hjemreise:


bloglovin







hits