It's a fight, and I really wanna get it right

Dato: 20.aug.2010 | Tid: 03:58 |
I dag har jeg en toff dag. Jeg trives ikke serlig paa skolen, jeg har ikke faatt meg noen ordentlige venner enda, jeg sliter med aa forstaa hva ungdommer paa min alder sier (de snakker saa fort og mumler saa voldsomt), jeg har sluttet paa volleyball fordi det tok opp altfor mye tid i tillegg til at jeg blir helt utslitt av det, jeg har en helt ekstrem hjemlengsel, og er smaaslapp hele tiden. Det ser ikke ut til aa gaa over, og det gjor meg nesten litt redd. Alle sier "gi det litt tid, det kommer til aa gaa over", og ja - det gjor nok det etter en god stund, men er det virkelig verdt det? Jeg tenker mye paa aa dra hjem. Det er ekkelt aa si det, men det er sant. Jeg graater hver dag, og tenker bare at jeg vil hjem og legge meg i armene til Haakon, hjem og klemme mamma og pappa kjempelenge, sove med hunden i fotenden, le og kose meg med jentene mine, spise norsk mat og snakke norsk igjen.

Hver natt drommer jeg om Haakon. Jeg vaakner hver morgen til en stor og hard klump i magen, og folelsen av at det bare var en drom, og at det faktisk er et helt aar til jeg skal se han. Den tanken er unbearable. Han er gutten min, jeg elsker han, jeg vil bare hjem og vere lykkelig med han igjen! Haakon har det vanskelig ogsaa. Han kaster opp, sover med klerne mine ved siden av seg i senga fordi det lukter meg av dem, graater mye, og hadde en utrolig vanskelig forste-skoledag. Det gir meg saa ekstremt daarlig samvittighet, jeg foler meg som verdens verste kjereste. Han har aldri gjort meg noe vondt, saa hvorfor skal jeg utsette han for dette?

Dette er soren meg ikke lett, det skal sies. Jeg har saa mange tanker som surrer rundt i hodet mitt, at jeg blir helt sinnssyk. Hva om jeg drar hjem, hva kommer til aa skje? Kommer mamma og pappa til aa bruke det imot meg resten av livet mitt? Kommer jeg til aa angre, hvorfor skulle jeg angre? Hva kommer folk til aa tenke om meg? Kommer folk til aa synes jeg er en svak person? Som dere ser, tenker jeg mer paa hva andre kommer til aa mene enn hva jeg selv kommer til aa mene. Paa dette innlegget VET jeg at folk kommer til aa skrive "du maa ikke tenke paa aa dra hjem, du kommer til aa angre" osv., men prov aa sett dere i min situasjon for dere skriver noe.. Det er faktisk vanvittig tungt, jeg er 17 aar og paa andre siden av jorda fra de jeg har vert oppvokst med og delt livet mitt med helt fra starten.

Det som holder meg igjen fra aa dra hjem er familien. De er saa koselige og artige, jeg liker dem virkelig. Huset er ogsaa koselig, og det faar meg til aa fole meg litt hjem. Men likevel, det er saa mye som tipper mot det andre. Jeg vet ikke om jeg er sterk nok til aa takle dette, det gjor meg jo bokstavlig talt syk. Jeg er saa alene, av og til vet jeg bare ikke hvor jeg skal gjore av meg. Alt jeg ber om er vel bare litt forstaaelse..

Oh, life goes on
And it's only gonna make me strong
It's a fact, once you get onboard
Say goodbye, cause you can't go back
Oh, its a fight, and I really wanna get it right
Where I'm at, it's my life before me
Got this feeling that I can't go back

77 kommentarer

Tommy&Bergy

20.aug.2010 kl.04:56

god bedring Heddzz ! :--D

Karoline

20.aug.2010 kl.05:16

hadde tenkt å skrive kommentar her, men legger deg til som venn på facebook i stedet! :)

famousdeathtalk

20.aug.2010 kl.07:44

Når jeg skulle på ferie og reise fra kjæresten min, og forholdet var ganske nytt da, hadde jeg helt ufattelig dårlig samvittighet for å dra fra han sånn, og det var bare for en og en halv måned, så jeg kan ikke engang tenke meg hva du føler nå! Drit i hva folk kommer til å tro, gjør det som er best for deg! Gi det litt lenger tid kanskje, men visst det ikke funker er det virkelig ikke vært det! Lykke til :)

Christina Damayanti

20.aug.2010 kl.07:55

Jeg skjønner det må være helt grusomt å være borte ifra familie og kjæresten sånn..

jeg var borte i bare en uke, og gikk fire kilo, for jeg klarte ikke spise, gråt dagen lang og orket ikke gå ut av sengen! og det var bare en uke!

Jeg skjønner veldig godt at du tenker på å dra hjem.. og hvis familien din virkelig vil ditt beste, vil de vel ikke bruke dette imot deg? Ikke når du faktisk har prøvd, prøvd hardt, de vil vel bare være ubeskrivelig glad for å ha deg tilbake!

uansett, liker ikke å tenke på hvor fælt du har det:'(

synes du skal gjøre det som føles rett, etter at du har prøvd en liten stund.. du kan bestemme deg for en dato ; og da, hvis du fortsatt føler trengsel til å dra hjem, bestiller du billett samme dag!

God bedring kjære Hedda! Og lykke til! Husk at du får støtte uansett hva du velger. Dette er livet ditt og Håkon sitt.

karine

20.aug.2010 kl.08:23

Det er alltid litt tøft i begynnelsen når du ikke kjenner noen der og sånn, men etterhvert som du får deg venner og kommer skikkelig inni det blir alt bedre.. dagene går fortere og tiden flyr. til slutt tenker du: oi, har jeg vært her i 5 måneder allerede? da er jeg jo halvveis!

prøv å ta intiativet selv, snakk med folk. spør om de blir med å finne på noe, inviter de over osv. hadde vært lettere om du hadde vært med på volleyball i begynnelsen, fordi det er en fin måte å få kontakt med folk. de fleste amerikanerne holder på med en sport, og jeg regner med at dette er den eneste sjansen du har for å være med på volleyball? hvis ikke volleyball er aktuelt, kan du prøve å finne en annen sport eller klubb eller noe.

Hva enn du gjør, gjør hva du tror er best for deg selv.. men jeg syns du skal gi det en sjanse, fordi det er en opplevelse du aldri kommer til å glemme.

Lykke til:)

tidligere utvekslingsstudent

20.aug.2010 kl.08:27

hei!

jeg vet det er veeeldig hardt i starten, det var det for meg også. og det med skolen og venner - det tar tid, husk at du har bare vært der en uke, og det er ikke alltid at vennene du finner på starten av et sånt år er de samme på slutten av året.tror ingen føler seg spesielt sterk nok til å greie å fullføre på starten av året. alt er nytt for deg, og da er det heller ikke lett å føle seg spesielt sterk. men lover at om du bare kommer deg gjennom neste 3-4 månedene, er du masse sterkere :) ikke forvent for mye av at starten skal være perfekt, det er den sjelden.

lykke til

Mina Sofie

20.aug.2010 kl.08:28

Du er IKKE svak om du drar hjem!:) Men bli bittelitt til:)

Lillesmurf - Kari

20.aug.2010 kl.08:32

Om du føler det på denne måten hadde jeg dratt hjem. Du skal ikke være i Usa til en hver pris. Du skal ha det bra.. Har du ikke det i USA har du ingenting der å gjøre... <3

Helene

20.aug.2010 kl.09:20

Ikke vær så hard mot deg selv. Du har prøvd. Du har funnet ut at det ikke er noe for deg. Hvorfor skal du fortsette da? Det er jo en ærlig sak. Ikke tenk på hva andre mener. De har ikke håkon, de har ikke din familie eller venner, de kan derfor ikke vite hvordan det er å være uten dem. Du er heldig som har noen som du savner slik du gjør.

Men du kan ikke forvente å få gode venner etter noen få dager. Gode venner tar tid. Du er fortsatt bare i "bli-kjent" fasen. Jeg tror nok det kommer etterhvert.

Oda Eide

20.aug.2010 kl.09:29

Hei! Dette er et litt "det går bra" innlegg, men det tipper selvfølgelig begge veier. Jeg er også i USA nå, som utveklslingsstudent, og har også reist fra kjæresten min.

Jeg har vært her i kanskje litt over to uker nå. I begynnelsen var det VELDIG tungt. Det fristet så utrolig mye å ta den telefonen til EF og be de om å skaffe meg en flybillett hjem. Men jeg er for stolt til å kunne ta det steget. Jeg har noen andre venninner som også er i USA, men bare en av de er i samme situasjon som oss. Det er HELT annerledes å dra fra venner, som å dra fra en kjæreste. Det er virkelig det.

Men nå, har det egentlig begynt å gått bittelitt opp for meg at det hele er i gang. Snart (to uker) begynner skolen og alt vil bli veldig mye styr. Men jeg har fått mange tips fra tidligere utvekslingsstudenter og opplevd noe selv og det er: hold deg opptatt! Ikke slutt på volleyball! Tren hardere på volleyball! Siden du takler det hele så tungt er det viktigste for deg er å holde deg opptatt! Ikke la deg få sitte deg ned med alle de tankene du har i hodet. Da blir det bare et virrvarr.

Og du føler at du ikke får noen venner? So did I. Jeg følte meg som en skikkelig loner, og at alle tenkte at jeg var hun "rare norske", men etter en uke med fotball trening har jeg idag fått to invitasjoner med å bli med noen av jentene på tur, eller bare "hang out". Så det jeg lærte fra det er at andre har et annet synsspunkt på deg, enn det du har selv.

Dette er et litt "hold on" men også et "gi slipp" vis du ikke klarer det. For dere i Norge som sier at det går bra, det er faktisk veldig hardt. Det sliter psykisk og tenke på at kanskje, KANSKJE forholdet ikke fungerer. Fordi folk er skeptiske. Det er det som er jævlig. Så Hedda, virkelig. Det kommer til å gå over. Men ikke slutt på volleyball, ellers kommer du bare til å sitte rolig og tenke alt for mye. Det viktigste er å holde seg opptatt.

Ganske langt, men det er jo viktig og gi tilbakemelding når du ligger så langt nede som du gjør nå! :)

Linda

20.aug.2010 kl.09:30

Det er kanskje ikke så dumt å finne en dato, slik som noen skrev lengre oppi her. Du kan f.eks bestemme deg for å gi det tre uker til, og funker det fortsatt ikke, kan du reise hjem?

Jeg vet ikke, det er opp til deg. Jeg skjønner godt at du har det tungt. Hvis det ikke blir noe bedre, kan du jo reise hjem. Det viktigste er jo at du får et fint år, uansett om det er i USA eller Norge :)

kine

20.aug.2010 kl.09:40

vi kan bytte plass! haha. men virkelig hedda, prøv det litt til. du kommer til å få deg venner, og da kommer du til å få det så sykt bra! tenk, du er i et annet land, med andre kulturer og mennesker. det er en once in a lifetime experience. hadde jeg vært tøff nok hadde jeg også dratt, men jeg er ikke engang tøff nok til å melde meg på!
jeg vet hvordan du har det. jeg var i florida, jobbet i disney world, jeg var 18, ble 19 det aaret. det du foler er rett og slett kultur sjokk og faktisk at du ikke var klar for og dra saa langt borte. jeg vet naa, naar jeg ser tilbake at jeg ikke var klar da til og vaere saa langt borte fra familie og venner. MEN jeg angrer litt den dag idag at jeg ikke 'stuck it out' og ble hele aaret. Vent litt, vaer modig, og ikke gi opp. men gaar det ikke saa gaar det ikke saaklart :) men da har du hvertfall provd. svak er du ikke om du drar hjem. ta det valget du foler er rett. jeg dro til london da jeg var 20 og har blitt her siden, DA var jeg klar for det. du kan alltids dra tilbake til usa og evt prove jobb i disney world som jeg gjorde da du er litt gamlere.

20.aug.2010 kl.09:59

Det kan jo framleis bli betre om du bestemmer deg for å bli ei stund. Men OM du vil reise heim, trur eg ikkje folk kjem til å tenkje at det er svakt gjort av deg.

Pawandeep

20.aug.2010 kl.10:09

Skjønner at det er sykt vanskelig for deg!

Er ikke så lett og være borte fra familien,vennene og kjæresten!

Men håper at det går bra, er ikke så godt å høre at du har det vondt! :(

helene

20.aug.2010 kl.10:26

syns du skal dra hjem jeg, hedda, dette hørtes ikke bra ut!

sandra

20.aug.2010 kl.10:50

du er slettes ikke svak om du drar hjem.

hvis du ikke har det bra der du er er du heller svak om du blir der.

men tenk nøye igjennom hva du virkelig vil, å gjør det som passer DEG best.

drit i de som dømmer deg hvis du drar hjem, det er ditt valg.

men husk at når du kommer hjem kommer du kansje til å tenke at det ikke var så lurt alikevel.

håper du finner ut av dette hedda :)

Rikke

20.aug.2010 kl.11:00

Hedda! Jeg synes du skal gi det litt tid til, tenk over om du VIRKELIG vil hjem. At nå er det nok, jeg holder ikke ut her mer. Jeg MÅ hjem til Norge og mine nærmeste. Det går bare ikke, liksom. Eller om du skal prøve å bli i Usa. Tenk så mye spennende du får opplevd på et helt år i et fremmed land! Det kommer til å bli et minne for livet.

Lykke til med valget. Håper det går greit.

Håkon

20.aug.2010 kl.11:01

Stakkars vennen min. Det ordner seg skjø, vi er her alle sammen hvis du trenger oss! Gi det litt tid, så skal du få det beste året i ditt liv <3

20.aug.2010 kl.11:43

Du har nok kultursjokk. Noe som skjer de fleste. Prøv å google det :-) For meg høres det absolutt ut som at du har alle symptomer. Kultur sjokk kan selv en svenske som flytter så kort som til Norge få.. Man kan derimot også få omvendt kultursjokk,- det er når du kommer hjem igjen og savner alt fra der du var og syntes hjemme er helt utrolig kjedelig. Samme symptomer på begge sjokkene. En blir faktisk syk, deprimert og syntes alt er helt forferdelig. Omvendt kultursjokk kan en selv få etter 2 uker i herlige sydstrøk og du kommer hjem til en kjedelig hverdag i kalde Norge.

Det kan ta litt tid å komme over sjokket. USA er veldig annerledes enn Norge, så det er helt normalt at man opplever dette. Når du har kommet deg til rette og føler deg mer hjemme kan jeg love deg at dette går over. Det finnes ingen fasit på hvor lang tid det vil ta, det kommer ann på personene, men det vil gå over :) En svensk venninne av meg hadde kultur sjokk etter at hun flyttet til Norge og hun gråt så og si hver dag og syntes alt var helt forerdelig og savnet alt hjemme i Sverige. Nå derimot trives hun veldig og vil ikke flytte hjem igjen:)

På en annen side kan du trøste deg med at du ikke er så langt hjemmefra som du føler. Du skal alltid, i verste tilfelle, kunne komme deg hjem igjen i løpet av 24 timer :)

Hilsen en tidligere reiselivsstudent :)

isabel

20.aug.2010 kl.11:47

Du er fortsatt helt i startfasen. Startfasen skal være vanskelig for de som ikke har en Håkon der hjemme, og da skjønner jeg utrolig godt at du har det kjempevondt og at det nærmest er uoverkommelig for deg. Du er ikke svak hvis du drar hjem, men du blir helt garantert utrolig mye sterkere hvis du blir i usa, hvis du prøver enda litt til, og enda litt til. Du har en Håkon og en familie som støtter deg, og jeg synes som Håkon at du bør gi det litt tid. Du vil nok ikke angre på det heller. Du vil bli mer uavhengig, og det tror jeg ikke du har vondt av :- ) Lykke til med valget!

Rikke :)

20.aug.2010 kl.12:28

Uff, det høres ikke bra ut! Gi det litt tid, men tenk med deg selv om det er verdt det eller ikke... Tingen er at du har prøvd det nå, og er det ikke noe for deg, så er det ikke noe for deg... Gi det litt tid, og snakk med familien om det. Håper det ordner seg! Synes veldig synd på deg, men synes du er kjempe tøff som gjør dette! Og synes du er tøff om du tar valget om du drar hjem også, at du tenker på det som er best for deg. jeg tipper det bare er du som tenker at du folk synes du er "svak". Men husk, dette ordner seg, uansett hva som skjer!

kjersti i australia

20.aug.2010 kl.12:33

Jeg drar selv til andre delen av verden om bare 5 måneder. Hjemlengsel blir jeg vel å få, men skal jeg virkelig kaste bort 109005 kroner fordi jeg har litt hjemlengsel. Tenk over det, du drar hjem om under ett år. Jeg blir helt sikkert å få de tankene som deg, bortsett fra kjærestedelen, til nå hvert fall. Jeg synes synd i deg som har kjæreste når du er der, ikke det at jeg mener du skal slå opp, men ja du skjønner.

Jeg vet du hadde en del problemer når du først fikk vertsfamilie. De som var helt latterlig. Men nå som du faktisk var perfekt for velkomstfamilien din som også ville ha deg som vertsunge resten av tiden din her, bør du være superglad, som du helt sikkert er.

håper ikke du drar hjem. Du får venner, du får fikset alt, bare la tiden gå sin gang, så skal du se! Lykke til hvert fall.

20.aug.2010 kl.13:10

hva med å komme hjem.så kan du heller ta deg et friår etter vgs, hvor både du og håkon kan dra sammen en plass? bedre å prøve på nytt senere hvor du kan være mer lykkelig enn å sløse bort et helt år nå med bare tårer..

hanne

20.aug.2010 kl.13:16

du er ikke svak om du drar hjem! hvorfor skal foreldrene dine bruke det mot deg? det eneste de bryr seg om er jo at jenta deres skal ha det bra. og om du ikke har det bra, så er jo det beste at du kommer hjem! Om du finner ut at dette ikke er noe for deg, så hadde jeg ikke tvilt på å dra hjem engang. hvorfor bruke et år av livet ditt til noe du ikke vil? men selvfølgelig må du gi det en sjangse. jeg hadde aldri klart det, så klarer å se det fra din situasjon, så gjør det du vil, og ikke tenkt på hva andre synes. det er vel ingen som synes du er svak fordi du ikke klarte å reise fra kjæresten din, familien din osv 1 år? du er ung, du har masse tid på å reise resten av livet ditt. det viktigste er at du skal ha det bra :-)

Guro

20.aug.2010 kl.13:46

Ei venninde av meg reiste heim frå eit utvekslingsår etter nokre veker fordi ho sakna kjærsten og slikt. og eg trur ikkje ho angrar

kari-anne

20.aug.2010 kl.14:03

jeg synes du skal bli i usa. fordi du får aldri en ny sjangse og håkon venter på deg i norge. nå har du sikkert kultursjokk og du må klare å venne deg til ditt nye liv. jeg synes du skal gi det minst en måned til! jeg vet du kan klare det. hvis du blir ut hele året, tror jeg du reiser hjem som en mye sterkere person og med mange fine minner. du kommer nok ikke til å angre. utifra det du sier er håkon verdens beste for deg og han venter på deg når du kommer tilbake, om det er snart eller om 10 måneder. han kan jo også komme på besøk snart.

jeg tror virkelig du klarer å holde ut året. du er en sterk person, og husk at du har jo kommet over alle problemen du har fått så langt. du klarer nok å bli ut året, men det er ingen feil i å dra hjem.

elise

20.aug.2010 kl.14:06

Hei Hedda. Har lest bloggen din lenge, og jeg liker den OG deg kjempegodt! Syns det er utrolig tøft av deg bare å reise til USA og prøve. Har kjæreste selv, og når jeg leser innleggene dine om at dere har det så fælt fra hverandre, så gråter jeg, fordi jeg kan føle på meg hvor ille det er. Og uansett om du blir i USAeller kommer hjem til Norge, så må du ikke bry deg om hva andre sier, det er ditt valg, og hvis du skal ha det jævlig i flere måneder bare for å IKKE angre på at du dro hjem i ettertid, er det da verdt å være ulykkelig i et år for det? Jeg håper du finner ut av dette, du er ei kjempesøt jente og har en kjempesøt kjæreste med en fantastisk bra blogg! Og uansett hvilken beslutning du tar så "støtter" jeg deg! forstår deg kjempegodt. Lykke til med valget ditt hva enn du gjør, og foreldrene dine kommer nok til å være like glad i deg uansett hva du velger å gjøre :)

Karri

20.aug.2010 kl.14:15

Du har ikke vært der lenge Hedda, 10 dager? Bit tennene sammen og gi det mer tid, å få venner tar tid, men det får du! Bruk familien for alt de er verdt, kan du snakke med dem om det, f.eks. vertsmoren din? Hold ut og la hverdagen begynne ordentlig, så tror jeg ting "går seg til" og at du kommer til å stortrives! Håkon og resten av gjengen drar ikke noe sted, de er i KR og venter på deg!

Kaisa - Wales

20.aug.2010 kl.14:31

For din egen del tror jeg du skal være der, for det er en vegg du må klatre over. Jeg tror ikke du er svak, det skal mye til for å innrømme alt dette som alle kan lese. Selvfølgelig er det vanskelig, men vær en liten stund til i det minste, og se om ting ikke blir bedre. Jeg tror du vil angre for din egen del om du drar hjem. Har du snakket med noen om det? Vær i lag med familien og ha det kjekt med dem og prøv å søk etter positive ting. Det er sikkert vanskelig for meg å forstå, siden jeg ikke har dratt enda, og jeg skal "bare" til Wales, men jeg tror det ordner seg om du gir det ett par uker. Håkon skal jo komme å besøke deg også!

johanna renate

20.aug.2010 kl.14:33

huff. jeg får litt tårer i øynene av å lese dette, men jeg synes at du bør velge det du HELST vil. Og om du drar hjem, synes jeg IKKE at du er svak og jeg tror heller ikke at foreldrene dine kommer til å bruke det mot deg! du må bare ta det du føler er best.

Hannah : ))

20.aug.2010 kl.14:39

God bedring jeg håper virkelig du kommer deg over kneiken (:

anonym

20.aug.2010 kl.14:50

Har en venninne som også hadde det veldig tungt da hun dro til usa på utveksling, hjemlengsel etc.. Den varte en stund, men hun holdt ut og er glad for det i dag. For det blir som regel lettere etterhvert, og man blir kjent med folk. Og det kommer du til å bli! En ting som hjalp henne, var å holde seg opptatt! Så hun ikke rakk å tenke på alt som var kjipt, men gjorde noe! Så om du slutter på volleyballen, ville jeg råde deg til å begynne på noe annet sport, siden det er en så stor del av livet på en amerikansk måte, og fordi de på laget er folk man gjerne blir gode venner med etter hvert. Kanskje kan du snakke med treneren, og få det til så du ikke trenger å være der hver eneste dag de første to ukene, eller kan ta det litt med ro, til du føler deg bedre. Jeg tror du burde gjøre ting, enten sport eller bare være sammen med familien, for å hjelpe deg til å trives bedre og komme bedre inn i ting!

Men hvis du prøver, og det ikke går, så er det ingen skam i å snu! Gjør det som er best for deg! Hvis du velger å bli, kommer du nok til å kjenne på litt hjemlengsel hele tiden, men ikke så mye som dette. Men du kommer nok også til å oppleve masse spennende, og ha et flott år!

anonym

20.aug.2010 kl.14:52

* livet på en amerikansk skole*

Husk, det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere!

Uansett om det er å bli eller dra hjem=)

henriette

20.aug.2010 kl.15:58

off, syns det er så leit at det skal være sånn. håper for alt at det skal gå bra med deg, og at ting skal bli lettere. jeg hadde ikke engang turt det du gjør nå, bo der et år. det misunner jeg deg, at du tok sjansen. det må ha vært nokså stort for deg, og tøft så klart.

hva enn du velger, håper jeg veldig at det ordner seg for deg. og at alt går bra med deg og håkon. masse lykke til, hedda! og du må ta det valget som føles rett for deg, ikke tenk på andre. alle er forskjellige, du må gjøre det du mener er riktig :-) men hva vet jeg? haha, jeg er jo bare femten, har ikke særlig med livserfaring. men ville bare si at du blir støttet. og jeg håper alt går bra til slutt! ;-)

may

20.aug.2010 kl.16:12

tror virkelig ikke det er så mange her som vil dømme deg om du velger å dra hjem igjen. dette handler ikke om å være svak, men om å være menneskelig. du er i et fremmed land, snakket et annet språk, bor hos en familie du ikke kjenner og du lever i et heelt nytt miljø. det er virkelig forståelig for min del om du ønsker å dra hjem igjen. gi det litt tid og gjør det som føles rett :-)

anonym!

20.aug.2010 kl.16:26

kjære Hedda, jeg føler såå utrolig med deg.

Jeg ble sammen med min kjæreste i Februar, han har vært hos meg å sovet hos meg nesten vær natt og dag siden april (bortsett fra ca 5-6 netter å dager) Sise søndag flyttet han 5 timer unna meg, og nå ser jeg han bare i helgene. Det er utrolig tungt, det ble mye verre en jeg trodde det skulle bli. tenkte at det kom til og gå bra for vi kunne snakke i telefonen og på msn og han kom jo hjem i helgene. Men allerede første natta gråt jeg meg selv i søvne, han var maange km borte fra meg, jeg savnet å ligge og sove i armene hans, lukten av han, måten han snakket til meg på om kvelden før vi sovnet, at jeg våknet mitt på natta og så at han hadde dratt meg helt inntil seg, og våkne midt på natten av at han nusser meg i nakken og sier han elsker meg - jeg savnet alt! selv om det var bare noen dager til han kom hjem igjen - så var de noen dager for mye. Han har jo vert hos meg HVER natt i HELE sommer.. Og når mamma eller søster sa: han kommer jo tilbake til deg på fredag, så var det eneste jeg tenkte: men han drar jo igjen på søndag.. Jeg ser kjæresten min som jeg elsker over alt på jorden hver helg, likevell gråter jeg en gang i blandt.. Du ser ikke kjæresten din på et år, du må ha det helt forjævlig!! Vist du velger og bli, så kommer du til og være kjempehappy for det, og ikke minst stolt av deg selv. Men om du drar hjem så sjønner jeg deg VELDIG godt, hadde aldri kommet til og klare det selv. Du klarer det om du vil, men som sagt: vist du ikke vil? hvorfor utsette dere begge for noe vondt da? Ståå på, gjør det som føles helt riktig for deg :-)

emilia

20.aug.2010 kl.16:53

huff, må være ekstremt hardt i forrhold til typen :-(

anita # sukk

20.aug.2010 kl.17:11

Uff, det må være utrolig hardt for både deg, Håkon og familien din. Det er utrolig leit å høre! :/ Jeg håper så INDELIG at du snart får tilpasset deg og fått bekjentskaper - det tror jeg vil hjelpe en hel del! Men, selvsagt, klarer ikke 100% å se fra ditt ståsted. Håper du gir det en liten sjanse til, men skjønner virkelig tingen med Håkon og.. Alt hjemme. Uff. Jeg håper du til slutt det du synes er det rette. Lykke til, søte deg!

Nora

20.aug.2010 kl.17:26

Huffda, håper det blir bedre snart. Jeg kan ikke forestille meg noe annet enn at du kommer til å få ordentlige venner med tiden, du virker jo kjempegrei! Prøv å ikke tenke så mye på hva andre synes og gjør det som er best for deg! Lykke til :)

Maiken

20.aug.2010 kl.17:26

Uff, dette høres ikke bra ut.. Faktisk høres det helt forjævlig ut :( Hedda, du er IKKE svak hvis du velger å reise hjem. Du er bare menneskelig. Husk at moren din, faren din, Håkon og alle vennene dine står i Kristiansund med åpne armer. Kanskje du rett og slett ikke er klar for å forlate det som er trygt og godt enda? Lykke til videre uansett hvilket valg du tar, og husk å ta det valget som føles rett for deg :)

Klem
Heihei, utrolig søt blogg. Dumt ting har blitt slik det er for deg nå. Jeg dro selv til Spania for to år tilbake på utveksling alene. Jeg hadde kjæreste i Norge og etter 3 måneder ble jeg mer og mer lei meg og fikk mer og mer hjemlengsel. Så jeg dro hjem igjen, noe jeg har angret på siden! Hadde jeg blitt igjen to uker til eller mer hadde jeg nok overlevd. Så tenk deg godt om før du tar noe avgjørelser. Jeg drar nå på nytt til USA et år for å studere og gleder meg veldig mye! Dette året har jeg ikke kjæreste så det hjelper mye på at ting blir lettere for meg. Men likevel håper jeg det fikser seg for deg og at du gjør det beste for deg :)

Jeg flytter til New York om 4 uker for å studere mote og design. Designer mine egne klær og drømmer om å bli designer. Så hadde vært kult å få dine meninger på hva du syntes om det jeg har laget til nå :)

Ida

20.aug.2010 kl.17:51

Jeg skjønner godt at du savner familien og kjæresten din. Du må si til deg selv at du er en jente med "bein i nesa". Ikke gi opp! jog tror du kommer til å angre etterpå. Dette året handler jo om å stå på egne ben og "bli voksen". Hvis dere er så utolig glad i hverandre så burde dere støtte hverandre. Håkon vil jo alltid være der, menå være utvekslingsstudent er noe du bare kan få oppleve èn gang i livet ditt. =)

Lykke til videre! Dette skal gå BRA! =D

Sandra

20.aug.2010 kl.17:58

Kjenner jeg får så vondt av innleggene om deg og Håkon, og hvordan dere begge har gruet dere til dette. Jeg hadde aldri klart å reise fra min kjæreste in the first place, så bare ved det viser du hvor sterk du er! Det er ikke svakt å reise hjem igjen, du må gjøre det som er best for deg, velge det som er rett for deg, og da viser du hvor sterk du er, ved å gjøre som du vil! Jeg synes det virker utrolig gøy å reise til USA og gå på skole et år, men jeg skjønner meg ikke på dem som reiser fra både venner og kjæreste. Jeg savner min kjæreste hvert sekund jeg er fra han nesten, og å være så langt ifra han som du er, må være helt forferdelig, jeg kan ikke tenke meg det.
Men, jeg synes som noen andre har foreslått at du kanskje skal sette en dato og se hvordan du har det, da? Kanskje du kan reise ned og studere tre måneder i California f.eks, det er ikke såå lenge. Ingenting er perfekt i begynnelsen, men når du har det så vondt har du vel verken vilje eller krefter til å fortsette. Familien din støtter deg nok uansett, det samme gjør Håkon og vennene dine! Du må gjøre det som er rett for DEG, ingen andre.
Lykke til, Hedda! Håper virkelig at alt går bra, uansett hva som skjer. Er nesten blitt litt glad i deg bare ved å lese bloggen din, og jeg unner ingen kjærestepar denne følelsen!

Caroline

20.aug.2010 kl.18:06

Hey Hedda - vil bare si at jeg har full (og stor) forståelse for at du føler som du gjør. Kjenner litt til det, selv om det jeg opplevde ikke kan sammenlignes med det du står ovenfor. I fjor sommer dro jeg på språkreise til Spania, og jeg angra som faen når jeg kom ned dit.. Jeg visste at det bare var snakk om 3 uker, men jeg savna kjæresten min, mislikte folkene og stedet, og jeg vurderte faktisk å dra hjem. Etter at det hadde gått en uke snudde alt om, og turen ble helt konge! Det er noe annet å skulle være i USA et helt år, borte fra alt du elsker hjemme. Det er tøft, og jeg tviler på at jeg hadde klart det selv. Men det må da være litt betryggende for deg å vite at, du kan faktisk dra hjem? Jeg ville bare si at, jeg forstår deg, om du vil dra hjem.

LYKKE TIL I ALLE FALL, DIGGER BLOGGEN DIN OG ER INNOM HVER DAG:D

sanna

20.aug.2010 kl.18:31

Stå på! Ting blir bedre med tiden- jeg lover deg!

Det er nok mye nytt på en gang for deg- nye folk, ny tilværelse- ikke noe rart at du kan bli ganske nedenfor. Men engasjer deg i en sport eller noe i den duren- og for all del ikke gi opp etter bare et par uker. Jeg flyttet ut for godt til utlandet da jeg var 17- jeg visste at jeg ikke en gang kom tilbake til mine venner. Det var hardt i starten- men gud hvor lykkelig jeg er over valget mitt i dag. Lev livet og opplev nye ting- det kommer du til å sette pris på senere!

Lykke til!

maja

20.aug.2010 kl.18:34

hiver meg på resten av folkene, sett en dato. fredag 3. september, 2 uker frem i tid. Og så spør du deg selv: Har ting blitt lettere? er det like vanskelig nå som for 2 uker siden (dd. mao.)? om en liten bedring, om så mye som at du ikke gråter deg i søvn hver dag, eller at flere på skolen gir deg smil og slår av en prat, sett en ny dato, 1 uke frem. Er det blitt endringer? har jeg det bedre? like mangen vonde følelser? om svaret er ja, sett 1 uke frem, om svaret er nei, sett 1 uke frem alikevel. etter denne uken har du vært på skolen litt over 1mnd, og prøvd så best du kunne. Er ingen skam og snu, ingen kommer til å synes at du er svak. vet at dette kommer til å høres slemt ut, but here it goes: ingen kommer til å synes du er svak om du misstrives så enormt at du må sendes hjem. Men om denne beslutningen kommer 1.5uke etter at du reiste, 1 uke etter at du begynnte på skolen, kommer folk til å tenke i de baner. Ikke at du er svak som person, men hvorfor du ikke prøvde hardere. Du prøver hardt, ja. Men en kan alltids prøve hardere (er fullt klar over at dette innlegget ikke er en "oppsigelse"). Hvor lang tid tok det deg å få venner når du begynnte i ny klasse i norge? en venn som du følte deg helt og holdent trygg på? det tar litt tid. Og jeg ville desidert funnet meg en annen fritidsaktivitet enn volleyball om den sliter deg ut. Men jeg ville FUNNET en. Spesielt sport, da en vanligvis får en tett lagånd på laget, som igjen gir vennskap.
Jeg håper ting fikser seg for deg Hedda!

Ingvild

20.aug.2010 kl.19:51

Hei hedda!

Tenk godt over dette, du har vært i USA i underkant av en måned, du har altså over ni måneder igjen i denne tilstanden. ja, det kommer nok til å bli bedre etterhvert, men skal virkelig hver dag være en kamp om å holde maten nede, og savnet vekke? Et utvekslings år skal være gøy, opplevelses rikt og fantastisk. Men det er ikke for alle. Det er ikke riktig for alle å dra når de er 17 år. For noen er det rett og slett bare et feil tidspunkt i livet å dra på. USA kommer til å være der om noen år også, når du kanskje er mer klar for det. Det er ingen skam og snu og dra hjem. Du er kjempe tøff som i det hele tatt har lagt ut på denne reisen. Du har gitt det en sjanse og funnet ut at det ikke var noe som passet DEG akkurat NÅ. Så kjære deg, dra hjem, foreldrene dine kommer ikke til å holde det mot deg, de vil ikke vite at datteren deres er på andre siden av jorden og har det grusomt. Vær stolt av deg selv, det er jeg.

20.aug.2010 kl.20:00

Hvordan gikk det med hun jenta du skulle soveover hos?

Ingrid

20.aug.2010 kl.20:27

Huff, hadde virkelig håpt at du hadde fått et fint år i statene, men gji det litt tid , og heller prøv å få Håkon til å besøke deg, og ikke kast vekk en så stor sjangse som du har nå. Men gjør det du må, og du skal vite at jeg, og mange andre synest ikke at du er en svak person visst du drar hjem igjen.

Best wishes

Karoline

20.aug.2010 kl.20:42

Uff.. Håper det går bedre snart. Gi det litt tid, og hvis du ikke føler deg bedre etter noen dager/uker, kanskje det er greit å dra hjem da? Da har du prøvd, og går det ikke, så går det ikke. Det betyr absolutt ikke at du er svak! Jeg skjønner deg veldig godt. Jeg vet at jeg aldri hadde turt å reise alene så langt en gang, ikke når jeg er så ung hvertfall. IKKE tenk på hva andre kommer til å tenke, du må tenke på hva som er best for DEG.

Lykke til :-)

anonym

20.aug.2010 kl.21:14

hvorfor syter du deg så mye?

kristin

20.aug.2010 kl.21:28

Jeg kan forestille meg hvor vondt det er å være fra håkon, og jeg håper virkelig det bedrer seg. Forholdet deres er amasing, han er alltid der når du kommer hjem igjen, og dere kan snakke på skype og alltid, men likevel er det ikke det samme som å være i armene hans, det vet jeg.

Det tar nok en stund å venne seg til det, men prøv litt til søta :)!

Maiken

20.aug.2010 kl.22:06

anonym: @£$?@32729FEOMSØL,FOIMJ**^^^`\`3' :::@@@@@

Regine

20.aug.2010 kl.22:07

Sånn helt ærlig, så tror jeg at i din situasjon hadde jeg bare reist hjem.....

Christine

20.aug.2010 kl.22:44

Uff, jeg håper det ordner seg!

Victoria Venbakken

20.aug.2010 kl.23:05

Jeg vet at jeg ikke ville taklet et utvekslingsår noe bra, så jeg hadde ikke dratt i første omgang engang. Synes det var fælt nok å begynne på vgs her hjemme uten å kjenne noen! I starten var det skikkelig hardt og jeg ville bare droppe ut, men etter hvert ble det bedre. Det er jo så klart veldig annerledes med deg nå, alt jeg sier er at tiden gjør det mye bedre! Nå som du først er der burde du gjøre det beste ut av det. Kan forstå savnet ditt, men det blir jo også bedre med tiden. Du føler det kanskje ekstra godt nå siden du ikke kjenner så mange og sånn ennå. Ta tiden til hjelp! Vet at det er kjedelige råd, men det er jo sant.

Det høres forferdelig ut, Hedda, føler med deg. Men du virker som en så sterk jente at dette klarer du! (:

Eline

20.aug.2010 kl.23:28

Så grusomt det høres ut! Jeg tror du kommer til å angre veldig hvis du drar hjem allerede nå, tenk at du skal holde ut hvert fall 1 mnd og så kan du se hvordan det går da? Håkon er i alle fall din for alltid, og det må du tenke på. Ja, det er lenge til du ser ham igjen, men - et år er kanskje lettere å fordøye når du vet at du ikke kommer til å miste ham? :) Vi støtter deg uansett hva du bestemmer deg for!

Nora

20.aug.2010 kl.23:36

Søstra mi var utveklingsstudent i Usa for to år sida. Ho hadde mykje lengsel i begynnelsen av året, men når ho kom heim på slutten av året var ho glad for at ho ikkje drog heim! Ho har så mange gode minner og opplevelsar frå det året! Nye venner ein kjem til å ha for resten av livet! Du er ikkje svak om du drar heim, det er heller ingen som kan bestemme det bortsett frå deg, men husk kvifor du drog. For å få opplvelsar for livet. Personleg sysnt eg det virkar veldig kjekt å vere utveklingsstudent, men eg tørte ikkje dra frå Norge eg. :) Synst du er tøff som faktisk dro! :D

Anne

20.aug.2010 kl.23:44

Jeg tror også du har kultursjokk! Jeg har og kjæreste hjemme. Føler det hjelper å skype mye og slikt, men det er jo forskjellig for alle. Det er ikke lett. Jeg syns synd på deg, det virker ikke lett i det hele tatt! Det er ikke det. Det er kjempevanskelig. Men, tenk litt. Tenk på hvorfor du søkte og hvor mye du egentlig vil dette. Tenk litt framover. Kommer du til å trives framover? Eller er det noe du ikke tror kommer til å skje? Jeg vet om noen som sier de har reist hjem, og for noen er det faktisk det som er rett for dem! Noen angrer nok, med god grunn, men andre angrer faktisk ikke. Håper alt ordner seg for deg! Det fortjener du. Lykke til videre med alt :-)!

Hanna

21.aug.2010 kl.00:31

Det er ingen skam å snu! Har en venninne som egentlig skulle dra på utveksling i fjor, men hun kom hjem etter en måned. Hun kom hjem av samme grunn/grunner som du tenker på nå. Kjæresten, familien, vennene og tryggheten i det store og hele. Du er utrolig tøff som dro fra kjæresten din, men husk at det likevel ikke er en skam å dra hjem igjen. Det er ditt liv og ditt valg! :)

H

21.aug.2010 kl.01:13

Altså, ærlig talt. På tide for alle å komme ned på jorda.

Greit, dere prøver å oppmuntre, men er en person som gir opp så fort virkelig "Den sterkeste" dere kjenner?

Om du gir opp nå kommer du ALLTID til å snu og vende ryggen på ting som er vanskelig, du blir vant med å bare løpe. Jeg synes synd på Håkon, ikke fordi han sitter alene i Norge, mange som gjør det når deres kjære drar på utveksling eller studier i utlandet. Inkludert min egen kjæreste, men du blottlegger han som en liten jypling når du skriver at han gråter, spyr og sover med klærne dine. Flott for dere, men det er sånt du virkelig bør lære å holde dere i mellom, han er gutt/mann, men kommer garantert til å få høre litt av hvert slengt etter seg når du blottlegger han sånn.

Så USA var ikke sånn som du trodde når du så på serier på tv, no fucking shit sherlock, jeg prøver å si det til så mange blondiser hjemme som mulig at verden ikke er som på tv.

Isteden kommer dere hit til USA og griner etterpå over at dere ikke får gå rundt i avslørende klær fordi dere trodde livet var som The Hills.

USA er pillråttent, helsesystemet er fucka, de fattige er hjernevaska til å rope om hvor flotte republikanerene er, selv om det er republikanerene som gjør det vanskelig for dem.

Raseskillene er enorme, og mange strøk er totalt usafe.

Wake up and smell the coffee, enten så holder du ut og blir sterkere av det.

Eller så drar du hjem og velger flight over fight hver gang.

Se deg rundt og innse hvor priviligert du er som bor der du bor her i USA, tenk på de som faktisk vokser opp i pappesker dømt til aldri å ha en sjanse, hvor grusomt har du det egentlig? Du som skrev at du ikke kunne vente på å komme deg vekk fra "drittbyen" hjemme.

Flott at dere prøver å oppmuntre Hedda, men å si at hun er verdens sterkeste er renspikka bullcrap, vær realistiske i det minste.

victoria

21.aug.2010 kl.01:39

Du må bare kjenne etter, tenk nøye etter hva du vill..

Det viser ikke at du er en svak person hvis du drar hjem. Det viser at du virkelig bryr deg om familien din. Hvis du bestemmer deg for og bli er det mye muligeter.

Jeg pleide selv når jeg var borte fra familien og venner og finne på noe

det ble veldig tunkt om jeg holdte på det og ikke gjorde noe..

Det tok meg lang tid og få ekte venner etter at jeg begynte på ny skole.

Det var vanskelig selv,

for det er noen spesielle personer som rakker ned på deg fordi du tenker slik og gjør slik eller kler deg skil. Jeg brydde meg aldri om hva de andre tenkte.

Jeg mener at du ikke skal tenke på hva andre tenker, dette er om deg!

Følelser er også noe du må kjenne etter.

Er du sterk nok til dette, et år. syns du selv det er mye?

Tror du selv at du klarer det?

glad hvis jeg kunne hjelpe :)

Og hvis det hjelper så syns jeg du er sterk som torte og reise fra dem

og prøve dette ;) !!

victoria

21.aug.2010 kl.01:40

Du må bare kjenne etter, tenk nøye etter hva du vill..

Det viser ikke at du er en svak person hvis du drar hjem. Det viser at du virkelig bryr deg om familien din. Hvis du bestemmer deg for og bli er det mye muligeter.

Jeg pleide selv når jeg var borte fra familien og venner og finne på noe

det ble veldig tunkt om jeg holdte på det og ikke gjorde noe..

Det tok meg lang tid og få ekte venner etter at jeg begynte på ny skole.

Det var vanskelig selv,

for det er noen spesielle personer som rakker ned på deg fordi du tenker slik og gjør slik eller kler deg skil. Jeg brydde meg aldri om hva de andre tenkte.

Jeg mener at du ikke skal tenke på hva andre tenker, dette er om deg!

Følelser er også noe du må kjenne etter.

Er du sterk nok til dette, et år. syns du selv det er mye?

Tror du selv at du klarer det?

glad hvis jeg kunne hjelpe :)

Og hvis det hjelper så syns jeg du er sterk som torte og reise fra dem

og prøve dette ;) !!

victoria

21.aug.2010 kl.01:42

Du må bare kjenne etter, tenk nøye etter hva du vill..

Det viser ikke at du er en svak person hvis du drar hjem. Det viser at du virkelig bryr deg om familien din. Hvis du bestemmer deg for og bli er det mye muligeter.

Jeg pleide selv når jeg var borte fra familien og venner og finne på noe

det ble veldig tunkt om jeg holdte på det og ikke gjorde noe..

Det tok meg lang tid og få ekte venner etter at jeg begynte på ny skole.

Det var vanskelig selv,

for det er noen spesielle personer som rakker ned på deg fordi du tenker slik og gjør slik eller kler deg skil. Jeg brydde meg aldri om hva de andre tenkte.

Jeg mener at du ikke skal tenke på hva andre tenker, dette er om deg!

Følelser er også noe du må kjenne etter.

Er du sterk nok til dette, et år. syns du selv det er mye?

Tror du selv at du klarer det?

glad hvis jeg kunne hjelpe :)

Og hvis det hjelper så syns jeg du er sterk som torte og reise fra dem

og prøve dette ;) !!

Hedda

21.aug.2010 kl.02:13

Tusen takk for stotten alle sammen, dere er fantastiske!

Anonym: Er ikke helt i form, saa vet ikke om jeg orker aa dra paa dansen.

H: Hva faen er problemet ditt, jeg har aldri sagt at jeg trodde livet i USA var som paa TV, jeg har ikke klaga over at jeg ikke faar gaa i avslorende kler, og jeg deler akkurat hva jeg vil om haakon og meg paa bloggen. Det er sinnsykt mye jeg ikke nevner noe om, skal jeg bare si deg. Det kalles ikke aa fremstille Haakon som en liten "jypling", det er aa fremstille han som MENNESKELIG, han har det jevlig vanskelig, gutter/menn er da mennesker med folelser de ogsaa? Han er ikke svak/homo/jypling fordi han savner meg og har det helt jevlig, vi er faktisk to mennesker som er veldig avhengige av- og glad i hverandre. Alt jeg prover aa gjore med disse innleggene er aa prove aa faa andre som har tenkt seg paa utveksling til aa innse at det ikke er en dans paa roser. Ingen har sagt at de synes jeg er VERDENS STERKESTE, de har sagt at de synes jeg er en sterk person som i det hele tatt hadde guts til aa melde meg paa programmet, og faktisk dra, hvor mye trobbel det enn var i begynnelsen. Maa si din kommentar var MYE mer fornuftig enn de andre som skriver jeg er """verdens sterkeste""", i saa fall. Haha, blir saa vanvittig oppgitt over at det er mulig aa vere saa sinnsykt kald som det der. "Han kommer garantert til aa faa hore litt av hvert slengt etter seg naar du blottlegger han saann" - paa seg selv kjenner man andre ;)

Astrid

21.aug.2010 kl.02:44

Hvorfor gjorde du dette i utgangspunktet? Tenk litt på det.. jeg er sikker på at du en gang hadde mange gode grunner til å reise! Tenk på de grunnene! Vær positiv!! Og fortsett på volleyball, viktig å holde seg opptatt. Det du blir utmattet av, er å være aleine å tenke. På volleyballen kan du få deg venninner :-)

Sara

21.aug.2010 kl.03:18

Jeg sleit også med hjemlengsel for noen år siden, og da hadde jeg det AKKURAT sånn som du beskriver det her. Så jeg vet nøyaktig åssen du har det. Ikke en god følelse i det hele tatt! Hva du velger å gjøre er opp til deg. Alle sitter og sier det samme, men hva som er best er det du selv som vet/finner ut av. Så jeg håper det går bedre med deg snart, og ting blir litt lettere :)

Wenche

21.aug.2010 kl.11:32

Jeg kan absolutt forstå deg, har vært i en lignende situasjon når jeg var 13-14 år gammel. Hadde riktignok foreldrene mine med meg men jeg hadde mye hjemlengsel og fant meg aldri helt til rette på skolen (en upper-class privatskole i spania), men jeg bestemte meg for at jeg skulle dra nytte av det når jeg ble eldre, dermed lærte jeg meg spansk, ble mye mer selvstendig og når året var omme angret jeg ikke ett sekund. For det blir bedre når alt ikke er så nytt lengre.

Jeg er i dag 29 år og har brukt oppholdet i ungdomstida til å ta en utdannelse i Spania og ville gjort det igjen uten å blunke :)

Jeg tror at når de første ukene er over og du finner din plass i din nye verden så vil ting se mye bedre ut, men hjemlengelsen slipper nok ikke helt taket uansett, det er jo helt naturlig å savne de man er mest glad i.

Masse lykke til :)

MarenØA

21.aug.2010 kl.11:48

Stå på!

Nina

21.aug.2010 kl.20:57

jeg er selv her i statene akkurat naa. det er dritthardt aa vaere helt alene! men dette vil jeg klare.

uansett: "get this feeling that you can go back" :)

Elin Damstuen

21.aug.2010 kl.22:07

Jeg føler det akkurat samme som deg, og tenker VIRKELIG på å komme hjem til kjæresten .. Vet ikke hva andre kommer til å si, men om jeg føler det sånn om TO UKER fra idag, da drar jeg hjem. Seriøst, er ALL denne smerten verdt det??? :( åh.

Trine

22.aug.2010 kl.02:59

jeg er i usa nå jeg og, og hadde det super tøft på starten. kun 10 dager etter at jeg kom til usa, døde onkelen min, uten at jeg hadde fått sagt ordentlig hadet til han. det var supertøft, men det hjalp å holde seg opptatt og snakke om det. dagene som fulgte var supertunge og jeg ville egentlig bare hjem, men nå har jeg holdt ut i over 3 uker og er så utrolig glad for at jeg ble her :) trives supergodt allerede! og for all del, ikke slutt på volleyball - det vil du absolutt angre på. jeg går på volleyball her og det er supergøy, det er nemlig på sport du får vennene og det hjelper deg nok på skolen og. blir det for mye med vær dag kan du jo evt. snakke med trenerne dine og spørre om du kan komme når du har tid, men at du da samtidig ikke forventer å være på noe første lag, så du bare er med for å trene litt, spille litt volleyball og få venner :) lykke til! og jeg håper virkelig ikke at du drar hjem allerede..

iris

22.aug.2010 kl.14:58

Hei Hedda!:) Jeg har ikke vært utvekslingsstudent selv, men vi hadde ei i klassen som var det i fjord. I starten hadde hun det litt vanskelig, tror jeg.. Men på slutten av året så ville hun ikke dra. Jeg ble ikke veldig godt kjent med henne men jeg prøvde å inkludere henne, og vi var litt sammen, men det var litt vanskelig å bli godt kjent med henne også, pga språk og kultur osv..

Du må jo huske på at det er ditt liv.. hvis du føler at du må dra hjem så er det jo ditt valg.. Ingen kan si at du er pinglete, fordi de vet ikke hvor vanskelig det er for akkurat deg. Jeg tror heller ikke du er den eneste som har det vanskelig.. så du må ikke føle at du er mere pinglete en de andre.. Jeg synes du er modig jeg.. man må være modig for å innrømme at man er svak, og det har du gjort på bloggen.

Jeg skjønner godt at du føler det er dårlig gjort mot håkon, men du må også tenke at dette bare er en liten del av livene deres begge. dere kommer til å ha år sammen etter dette.. og det kan også virke styrkende .. :)

vanskelig å se akkurat nå kanskje, men ting vil bli bedre, om det er fordi du drar hjem igjen.. eller om det er fordi du begynner å trives bedre så blir ting snart bedre !

takk for at du deler ting med oss på bloggen, vi er med deg ! :) LYKKE TIL

RAGNHILD I USA

23.aug.2010 kl.05:44

Som mange sier; er du enda bare i startfasen. Jeg skjønner veldig godt at du vil dra hjem siden det er der alt det kjente og kjære er. Det er der du hører til. Men Jeg tror at hvis du bare gir det litt tid, kanskje logge av facebook for noen dager og ikke prater så mye med de hjemme, og prøver å tenke positivt, så greier du å komme igjennom det! Det er mye nytt og mange ting å tilplasse seg, og når ting kommer inn i rutiner blir alt mye lettere. Dette er ett valg du har tatt, og nå du har kommet så langt og har vært sterk nok til å reise fra dem, tror jeg at du absolutt er sterk nok til å fullføre! Du får ha masse lykke til i allefall :)

Utvekslingselev i fjor

23.aug.2010 kl.18:19

Det er litt intressant å lese hva du skriver...

Jeg er kjempe sjalu og misunner deg SÅ VELDIG på at du akkurat har begynt "den fantastiske opplevelsen" som jeg hadde for 1 år siden... Ut av ren sjalusi har jeg egentlig bare lyst å skrive "det er bedre for deg å bare ha deg hjem til Håkon og Norge", men egentlig ville gjort hva som helst for å skru tilbake tiden til august i fjor... jeg savner de gode stundene, og jeg setter pris på de vonde stundene jeg hadde i utlandet nå...

Jeg hadde absolutt ingen hjemlengsel til etter jul, jeg var for opptatt og lykkelig til å tenke på alt jeg sanvet...selvfølgelig var det mange kvelder hvor jeg helst ville sittet i fanget til mamma, hjemme i trygge norge... og før jeg dro var jeg typen som gråt bare noe gikk meg imot.... men jeg lærte meg å like utfordringen om å klare meg selv, takle savnet, alt det nye, å være ukomfertabel og redd, presset i vertsfamilien (som jeg ikke likte så godt) og skolen som var fremmedspråklig, hvorjeg var på kontoret hver dag å fikk kjeft for alt mulig...

Utveksling er ikke for alle. Man må bestemme seg helt selv om det er verdt for deg å gå gjennom alt det tunge, for å oppleve det gode med det... Man er ikke svak hvis man velger å dra hjem, for noen er det lurt... men de aller fleste gjennomfører, og INGEN jeg har snakket med angrer!

kristiansund drar inget sted og folk vil være akkurat de samme...Man forstår ikke hvor mye man får ut av det før man faktisk har gjort det, så jeg skjønner stresset. Hang in there honey, det blir bra, nei det blir fantastisk!

Gurooo

31.aug.2010 kl.18:57

Jeg vet hvordan du føler det! Jeg vil bare hjem. Har så sykt hjemlengsel at jeg har blitt syk. Og jeg tenker seriøst på å dra hjem, men vertsfamilien gjør at jeg vil bli igjen. Jeg vil også oppleve alt jeg får oppleve om jeg blir her, og jeg vil ikke skuffe alle med å komme hjem nå. Ganske bortkasta penger og. Ja, denne følelsen går vel kanskje over snart, men jeg vet ikke om jeg er sterk nok. Jeg er sliten hele tiden, tenker på de hjemme hele tiden, sover hele tiden, men er fortsatt trøtt. Bestemoren min er syk i tilleg, så jeg vil hjem og passe på at hun har det bra. Dette året vil bli a once in a life time experience om jeg blir, men jeg er fortsatt ung. Kan alltid dra tilbake om noen år, når jeg er med voksen og selvstendig. Jeg tror ikke high school er noe for meg, kanskje det bare er vanskelig nå i begynnelsen. Jeg blir å prøve litt til, men vet ikke om jeg blir å bli igjen her..

Skriv en ny kommentar

Hedda i California

17, Kristiansund

Jeg reiser på utveksling til California skoleåret 2010/2011 med AFS.

Kontakt meg på hedda.123@hotmail.com hvis du lurer på noe.

Hjemreise:


bloglovin







hits