Fremme i LA

Dato: 12.aug.2010 | Tid: 16:11 |
I gaar klokka tre kom vi til Los Angeles. Har bodd paa et hotell her siden da. For aa vaere helt aerlig, saa gaar det virkelig ikke bra med meg. Har saa gale hjemlengsel at jeg tror jeg stryker med snart.. Jeg graater hele tiden, har ikke spist siden jeg dro, har ikke sovet paa over et dogn, og kaster opp hele tiden.. Off, dette er saa faelt. I dag klokka 11 gaar flyet mitt til Patterson, da skal jeg paa AFS-camp i et dogn.. Haaper det er en del folk der saa jeg ikke blir gaaende alene. Haaper ogsaa at ting ordner seg litt naar jeg kommer meg til rette hos den permanente vertsfamilien min, selv om det kan ta baade uker og maaneder.. Har snakket mye med mamma, pappa og haakon paa mobil siden jeg kom hit. Vi er alle veldig triste. De er veldig stottende, de troster meg samtidig som de motiverer meg og prover aa faa meg til aa staa paa og gaa imot dette aaret med aapent sinn. Men akkurat naa er det veldig tungt.

Det var vanvittig tungt aa si hadet til Haakon paa flyplassen. Det er faktisk det verste jeg har opplevd, og det var den verste dagen i mitt liv. Etter jeg hadde gaatt gjennom sikkerhetskontrollen og var paa vei gjennom til utenlandsavdelingen, kom Haakon springende etter meg for aa faa noen siste kyss og klemmer. Synes saa utrolig synd paa han, og haaper virkelig at vennene hans passer godt paa han. Vet at han har en fantastisk familie som kommer til aa troste han og passe paa han om det trengs, og hjemmet til baade mamma og pappa er aapent for han om han vil dit en tur for aa vere sammen med dem.

Akkurat naa skjonner jeg ikke hvordan jeg skal takle dette. Pappa og mamma sier jeg kan komme hjem om jeg vil, men de vil at jeg skal prove forst. Det horer vel med at det er litt slik i begynnelsen. Det er nok mye jeg ikke kommer til aa dele med dere paa denne bloggen. Egentlig burde jeg kanskje ikke skrevet dette heller, men jeg vil at dere som tenker paa aa dra paa utveksling skal vite at det er baade oppturer og nedturer, og i begynnelsen er det vanvittig tungt. Haaper dere stotter meg og ikke angriper meg med stygge kommentarer fordi jeg takler dette saa daarlig akkurat naa.

Skal skrive et innlegg saa snart jeg faar nett, og ting har gaatt seg litt til. So long.

105 kommentarer

MALENE ISELIN

12.aug.2010 kl.16:18

Herregud, får tårer i øynene når jeg leser dette. Kan ikke forestille meg hvordan du har det, å være så langt borte fra alt. Jeg synes ikke det er det minste dumt at du skriver slike ting, det er vel litt godt å få ut hva du føler, og ikke bare holde det inne ?

Stå på Hedda! Du er så sinnsykt tøff. Og jeg håper du oppdaterer oss av og til, uansett hva det er - gleder meg nemlig til å høre mer om reisen din !

Trøsteklem // maleneiiselin.blogg.no !

Sofie Larsen

12.aug.2010 kl.16:27

Jeg kan ikke forestille meg hvor tøft det må være, men jeg tror nok det blir verdt det!:-) Jeg lurer veldig på om jeg skal dra på utveksling til neste år, men vet ikke helt enda. Det virker så tøft å reise fra alle her hjemme, samtidig som jeg vill oppleve en anne kultur.

Du er en tøffing, og hjemlengselen går nok over. Stå på, tenk positivt.

Fortsett å oppdatere, slik at vi kan følge med deg. Bloggen din er midt i bloggen for meg. ELsker den!

Karri

12.aug.2010 kl.16:27

Stå på, hold ut! Heia deg! <3

inger-lise

12.aug.2010 kl.16:30

Jeg følger med på bloggen din, og jeg skjønner virkelig at du har det vondt nå. Det er ikke bare solskinns historier blandt utvekslere, nei... Jeg kan skjønne at det var ekstra tungt å si hade til Haakon, når du i tillegg var nedfor fra før. Jeg syns du skal være sterk, og tenke at alt kommer til å bli bedre, for du får en familie etter hvert! Du kommer helt sikkert til å lære masse av dette, og vokse og bli eldre på denne opplevelsen. Syns aldeles ikke du skal avbryte året!

Ønsker deg masse lykke til, og stå på! :)))))

stine

12.aug.2010 kl.16:36

Lykke til!:) Det kommer nok til å bli mye bedre når du kommer til familien og får venner og sånt der borte, men skjønner godt at det er vanskelig nå.

Veronica

12.aug.2010 kl.16:42

ååh, blir så trist når jeg leser dette :(

Men om du takler å være der så lenge som du skal, beviser du for mange at man kan klare det, at ingenting er umulig! Jeg skjønner du savner kjæresten din veldig mye, men husk at når du kommer hjem så vet du at dere kan overvinne alt sammen, for da har dere vært gjennom noe stort, noe fælt, vær sterk Hedda! Jeg heier på deg :-)

sanna

12.aug.2010 kl.16:58

Stå på Hedda! Det er normalt å ha det ganske tungt når man reiser ut- men trøsten er den at det blir bedre- kan si det med egen erfaring. Veldig bra du skal på AFS camp- da møter du jo andre som er i helt lik situasjon som deg selv. Prøv å få i deg litt mat- ting blir bare verre uten.

Heier på deg jeg også!

krna

12.aug.2010 kl.17:01

Har opplevd lignende tidligere. Du kommer fram og tenker at du har gjort en stor feil. "Hva faen gjør jeg her, liksom?" Men, stol på meg: du kommer til å føle deg bedre og du kommer til å ha det kjempeartig! Må bare ha litt tålmodighet

12.aug.2010 kl.17:02

jeg blir lei meg av å lese dette! har fulgt bloggen din lenge, og vet hvor mye du har gledd deg til dette året. så håper virkelig du får en bra familie snart, og at alt ordner seg! det fortjener du virkelig.

men om det ikke gjør det, så husk at det aldri er en skam å snu!! :-) stå på hedda!

12.aug.2010 kl.17:08

Stakkar deg hedda :( Men du er ei sterk jente så dette klarer du :D

marte

12.aug.2010 kl.17:13

hedda, du må ikke dra hjem. alltid værst i begynnelsen, og du kommer til å ha en del omganger med sinnsykt hjemlengsel. elleve måneder går fort og hvis du stikker hjem, kommer du til å angre. kos dæ ta åre her no !

gurolervaag

12.aug.2010 kl.17:28

hedda da, det er synd å høre at du ikke har det noe greit..

det var heller ikke noe kjekt at du mistet værtsfamilien din, på toppen av det hele.

skjønner godt at du ikke trives uten håkon, dere er jo som turtelduer har jeg inntrykk av.

jeg ønsker deg masse lykke til videre, og håper du får et sinnsykt minnerikt og fantastisk år om du ikke drar hjem, har du planer om det ?

Karoline

12.aug.2010 kl.17:30

Hedda da!! Skjønner at dette må være utrolig hardt for deg, men jeg vet at du er en sterk jente som kommer til å klare dette strålende. Tenk så godt å se Håkon og de hjemme igjen på flyplassen da du kommer hjem igjen etter å ha hatt ett fantastisk år i statene. Tenk så godt å kjenne den følelsen av at du klarte det, og det å vite at forholdet til deg og Håkon er så sterkt at det holdt ut disse månedene. Jeg heier på deg, Hedda! Og vet at om du bestemmer deg for å klare dette så klarer du det enkelt. Stå på snuppa!!

swikky - Humor Bloggen

12.aug.2010 kl.17:30

Off, herregud, fikk tårer i øyenene når jeg leste det. Tenk at du måtte si hade til sin elskede. så når du kommer frem i LA er ikke alt sånn som du forestillte deg, må være heelt forferdelig!

men stå på. du klarer det nok!!

viola

12.aug.2010 kl.17:35

Hang in there, Hedda. Du er sterk! Og når du kommer hjem venter Håkon på deg, gutten du skal tilbringe livet med.

CELINE DG

12.aug.2010 kl.17:40

heddaa :( sitter med tårer i øynene nå! det må nok være helt jævlig i starten, både for deg og familien og håkon, men bare tenk hvilke opplevelser du sitter igjen med etter forhåpentligvis ett år der nede! du vil aldri glemme det og bære det du har opplevd med deg resten av livet :) håkon er der når du kommer hjem igjen! :D tenk å se han igjen etter så mange dager, uker og måneder fra hverandre, kanskje det blir det beste du har opplevd! :) dette klarer du, du er sterk!! lykke til videre!<3

Celina Hagen

12.aug.2010 kl.17:42

Det må være felt, men jeg må bare si at du er veldig heldig.

Min historie:

Jeg søkte på AFS USA,å etter en lang tid med søknad, intervju og alt annet så fikk jeg telefon at jeg ikke kom inn. Den fikk jeg på skolen, og jeg startet å gråte i gangen for jeg ville det så mye.

Så søkte jeg på YFU USA for dette var noe jeg virkelig ville. Noen uker senere fikk jeg telefon av AFS at jeg hadde kommet inn alikevell. Samme dagen fikk jeg vite at jeg kom inn til YFU også, men jeg ville reise med AFS. Så fikk vi vite at vi hadde 10 dager på å sende inn de 7000 kronene. Mamma og pappa ville vente for de var så usikker. Den siste dagen (den 10.dagen) kom pappa til meg og sa: "Du får ikke reise". Jeg skrek i to dager i strekk, både dag og natt, men uansett hva jeg gjorde eller sa, fikk jeg ikke reise. De endret mening, helt sånn plutselig.

Nå om dagene går jeg rundt med vondt i magen, for alle rundt meg reiser. Jeg skulle ha reist. Kunne ønske de aldri sa nei...

Rebecca L

12.aug.2010 kl.17:44

det ordner seg nok, selvom det er tungt i starten og man kommer til og savne alle hjemme er det du som har valgt dette selv, men skjønner deg godt ! <3 stå på

Camilla

12.aug.2010 kl.17:47

Lykke til, håper du kommer til rette der nede, kommer til å følge med ivgrig på bloggen din

Anonym

12.aug.2010 kl.17:55

Dette klarer du!! :) stå på!

har troen på deg!

Sarah Maridal

12.aug.2010 kl.17:57

Hold ut, Hedda. Det kommer til å gå seg til. Oppturer og nedturer er det. Bare vent til du kommer til familien og får møtt folk som du skal være med. Det er de som kommer til å spille en viktig rolle i dette kommende året. Jeg er sikker på at dette kommer til å gå bra!

sofie

12.aug.2010 kl.18:27

stakkar! heldigvis lærer man nok mye av nedturene som følger med et utvekslingsår også. hold u, hedda! <3

sofie

12.aug.2010 kl.18:30

ut* lol

Emma

12.aug.2010 kl.18:32

du er sterk, hedda. Jeg vet du greier dette. Skjønner at det er tungt nå, det går seg vel til etterhvert. Savner deg, vennen <3 loveyou

Isabelle Eide.

12.aug.2010 kl.18:52

ååh.. syns synn i deg !Men det går nok sikkert bedre etterhvert ! Håper på det vartfall :-)

Helene i Texas 2010/2011

12.aug.2010 kl.18:53

Det kommer til å gå bra! Skjønner at det er utrolig vanskelig å si hade til kjæresten sin, men husk, du kommer jo alltids tilbake. Du kommer til å klare deg bra, og når du får den permanente vertsfamilien blir nok ting bedre. Du kommer til å angre hvis du drar hjem nå, bare hold ut!

Kristin

12.aug.2010 kl.18:54

Uff da, skikkelig leit å lese dette, Hedda. Du virker som ei utrolig sterk jente, så dette går nok bra! Krysser fingre og tær for at du får en skikkelig flott vertsfamilie, det fortjener du :)

(Det er forresten utrolig bra at du oppdaterer bloggen så vi får vite hvordan du har det)

maria

12.aug.2010 kl.18:54

Skjønner godt at du har det tungt! Må være vanskelig å dra fra så mange som betyr så mye!

Skal nok se at det ordner seg etterhvert! :)

Stå på, Hedda. Skal tenke på deg :)

kristine

12.aug.2010 kl.19:09

sjønner deg godt hedda! synes du er utrolig tøff som i det heletatt tørr å dra et år til usa, det viaser bare hvor selvstendig person du er! stå på, jeg tror det kommer til å bli mye bedre etterhvert, men akkurat nå er det mye nytt å uoppklart!

-ida

12.aug.2010 kl.19:28

Fikk tårer i øynene når jeg leste det! Du burde virkelig prøve å være der, tror virkelig at det vil bli en kjempe opplevelse. Men samtidig skjønner jeg godt at du har hjemlengsel. Hedda, du er et forbilde! Lykke til (:

Eline

12.aug.2010 kl.19:34

Du kan ikke dra hjem igjen, dette året kommer til å bli det beste i livet ditt!

Det kommer til å være tøft i begynnelsen men du kommer deg igjennom det! Du kommer til å stor kose deg!!! bare hold ut!

katarina

12.aug.2010 kl.19:42

Håper det går bra med deg!Lykke til..

heia

12.aug.2010 kl.20:18

leser bloggen din all the time, men dette er første gangen jeg kommenterer. Føler du trenger oppmuntring nå.

Skjønner godt at du har hjemlengsel, men du har likevel en stor lyst til å oppleve dette utvekslingsåret. Du er jævlig tøff som gjør dette! Du kommer til å oppleve noe som er så sinnsykt fantastisk tiden fremover. Stå på!

Marie

12.aug.2010 kl.20:18

Jeg vil bare si at av det jeg har lest på bloggen din, så virker du som en av de sterkeste personene jeg vet om. Bare tenk på alle de gode grunnene du hadde for å reise på utveksling. Og prøv å ta en dag av gangen. Tenk at du har vært vekke fra de i familien din og Håkon, lenger enn et par dager (som det er til nå), som når du f.eks har vært på ferie. Ved å tenke slik, så kan det bli en litt lettere hverdag.

Håper det hjalp litt, og at du får det bedre :)

ragnhild nilsen

12.aug.2010 kl.20:30

det kommer til å gå seg til, seriøst. selvfølgelig er det rart å tenke på at nå skal du være borte fra familie og venner nesten et helt år, og det virker nok litt deprimerende og så kommer alle ''tenk om''-tankene. men jeg LOVER deg, sammens med sikkert alle andre som har vært på utveksling at det kommer til å gå over! om du reiser hjem så kommer du til å angre resten av livet ditt. give it a try!

Christina Damayanti

12.aug.2010 kl.21:14

Åh, herregud! Lille venn :(

Huff, jeg synes så synd på deg, du er virelig det sterkeste mennesket jeg noen gang har møtt!

Men jeg skjnner ikke hvorfor du synes det blir dumt og fortelle om både negative følelser og positive? Du skal jo fortelle oss om hvordan din ærlige mening om alt dette er..

Men håper så inderlig det snart vil gå bra med deg, blir så lei meg av dette :'(

anonym

12.aug.2010 kl.21:20

Lykke til, Hedda. Forstår at du har det vondt, men det går bare oppover nå. Tenk på alt du får oppleve! Håper det går bra med deg etterhvert :-)

Stine

12.aug.2010 kl.21:22

Syns synd i deg når jeg leste dette. Kan umulig være lett for deg!Håper ting går bedre etterhvert :)

Thea

12.aug.2010 kl.21:26

Uff, så utrolig leit.. Håper virkelig at alt ordner seg, og at denne turen er noe du ser tilbake på som en positiv ting! Du virker som en tøff jente, så håper du klarer å komme deg igjennom dette, selv om det virker tungt nå.. Lykke til :)

elisabethK

12.aug.2010 kl.21:55

Fikk tårer i øynene da jeg skrev at Håkon løp etter deg! Bare sånn du ser på film det.

Det kommer nok til å bli bedre etterhvert, når du blir kjent med folk og har noe annet å gjøre enn å bare sitte å tenke. Masse lykke til videre! Og husk at du kan komme hjem om du vil :-) Ingen som tvinger deg til å være der.

elisabethK

12.aug.2010 kl.21:56

da jeg leste at Håkon***

12.aug.2010 kl.22:00

håper du får det bedre etter hvert, skjønner at det må være tungt for deg i begynnelsen, du har jo dratt fra kjæresten,familien og vennene dine, men jeg vet jo ikke hvordan du har det, men du er en så blid og søt jente at jeg tror det kommer til å ordne seg etter hvert :)

Du møter vell endel nye menesker og får deg mange nye venner, det er jeg sikker på.

Du skal jo være der i et år og du har bare vært borte i noen dager, bare se frammover :) og tenk på det brae med det, du lærer et nytt språk? får mange nye venner, oppleve nye ting og gå på en bra skole sikkert og se hvordan det er i utlandet i forhold til norge osv :D

Anne Maren

12.aug.2010 kl.22:07

Stå på, så går det forhåpentligvis seg til :)

Rikke :)

12.aug.2010 kl.23:23

Kjempe trist å lese hvordan du føler deg, men gi det litt tid! Det kommer sikkert til å være kjempe vanskelig i begynnelsen, men det kommer sikkert til å bli verdt det! Og hjemme er alle hjemme og støtter deg, og kommer til å være der når du kommer hjem også! Hold ut, gråt ut, men vit at til og med alle som har skrevet kommentarer her på bloggen støtter deg! Håper du klarer å skrive litt etterhvert, og tenker nok at det kommer litt gladere innlegg etterhvert! Håper det ordner seg med alt sammen!

lisa

12.aug.2010 kl.23:31

DET BLIR BEDRE HEDDA! STÅ PÅ.

skjønner at det er tungt i starten, men tenk på at du ser dem igjen! du skal jo ikke være borte foralltid! Prøv å tenk på alt det du gleder deg til og alt det du skal oppleve isteden! :-D

Christina Damayanti

13.aug.2010 kl.00:21

åj, ikke møtt, men lest om da...

ble litt feil den der..

men uansett, du skjønner hva jeg mener :(

Carina

13.aug.2010 kl.00:39

jeg har vært i statene nærmere en måned nå og jeg LOVER deg bare du har vært her en stund er alt superbra !

jeg var på camp, reiser med EF så dro 17 juli, 2 uker på camp så til v.familien 1 august. de 2-3 første dagene var veldig rart og jeg hadde både camp & hjemme lengsel på en gang og det var ikke lett i det hele tatt.

nå etter snart 2 uker hos familien så har jeg det topp !

jevnlig kontakt med familie & venner hjemme, jeg LOVER deg det blir bedre, vet hvor tøft det er de første dagene men etter det så er det bare bedre !

jeg venter bare på at skolen skal starte nå, det er nok da ting blir enda bedre :-)

ha troa på deg selv, så klarer du det nok, Hedda !!!

kos deg dette året :-)

Astrid

13.aug.2010 kl.00:40

Kjære Hedda.

Jeg hadde det på samme måte. Det er bare litt hjemlengsel, men det går over. Da jeg kom fram til USA var jeg helt, helt alene. Jeg var også på utveksling, men jeg tok flyet over alene og kom fram helt alene til en ny skole. Jeg bodde på dorm, og det første jeg møtte var et helt tomt rom og en romkamerat som ikke hadde komt enda. Jeg hylgren, ringte mamma, fikk ikke sove og hadde det helt for jævlig.

Bare prøv å finn noe å spise, og få deg litt søvn. Det hjelper veldig når alt er lysere ute og man ikke er trøtt - trøttheten har mye av skylden. Jeg hadde ingen norsker rundt meg, bare amerikanere - men alle sammen som. Jeg kjente ingen.

Men, jeg hadde det mest fantastiske året i mitt liv. Dette klarer du.

Carina

13.aug.2010 kl.00:40

og en annen ting, tenk hvor bra det blir å komme hjem igjen :-DDD !!!

det er 10 måneder av livet ditt, hvor du gjør noe annet enn å tilbringe 16-17 årene du har på hjemstedet ditt :-D

jeg tror det er verdt det, selvom jeg også syns det er vannvittig vansklig å være så langt borte !

Avinea

13.aug.2010 kl.00:55

Bare tenk positivt. Hadde selv kommet til å følt akkurat det samme. Totalt bortkommen og trist. Men som en annen skrev; hang in there, Hedda! Det går seg til, bare tenk positivt. Dette blir et år og en erfaring du kommer til å bære med deg resten av livet ditt. Tenk hvor mye du får oppleve på det året du er i usa, mens venninnene dine og kjæresten din er hjemme! Det ordner seg, og lykke til! :D

Ida

13.aug.2010 kl.00:57

Jeg skjønner faktisk akkurat hvordan du har det, og den følelsen kan ikke beskrives.

August 09 dro jeg til USA med EF. Var i samme situasjon som deg, hadde ventet lenge på vertsfamilie, EF virket useriøs og jeg måtte ta farvel med kjæresten min ( noe som jeg pr. dags dato kan si med hånden på hjertet var det værste jeg noen gang har opplevd)

Ting ble ikke akkurat bedre når jeg ankom USA. Blir for mye å skrive alle detaljer osv.

Alt i alt var det et helvete, og vertsfamilien viste ikke engang at jeg skulle komme, noe som gjorde nedturen enda større. Jeg valgte å dra hjem, og kan ikke beskrive følelsen jeg fikk da jeg landet på norsk jord igjen. Lettelse.

Det er ingen skam å velge å dra hjem, absolutt ikke. Du må bare se på det som erfaring.

Lykke til videre Hedda :)

Klem

Birgitte i USA

13.aug.2010 kl.01:21

Uff, så fælt å lese. Merker at jeg gruer meg mer og mer til å dra ifra kjæresten min.

Som noen har sagt over her, at om dere to kommer gjennom dette året her, så klarer dere det meste. Det blir nok utrolig vanskelig, men det å tenke på at kjæresten står der og venter på deg når du kommer hjem, det å klemme og kysse han blir helt utrolig.Selvom det virker lenge til den dagen kommer, så vet du at den kommer, og det hjelper kanskje litt det.

Du må hvertfall ha masse lykke til, du er en sterk jente, og du klarer dette!

Sara

13.aug.2010 kl.01:35

Trist å høre at du har det sånn :/ Men det blir garantert bedre! Alt rundt deg er nytt og skummelt, men når du kommer deg litt mer inn i det, og treffer folk når du begynner på skolen blir ting sikkert mye bedre. Bare husk på alle de gode grunnene til at du reiser, og vit at Håkon er hjemme og venter på deg!

Pinnelinn

13.aug.2010 kl.01:57

jeg syns du er skikkelig tøff, hedda. jeg ønsker veldig å reise på utveksling til neste år, men jeg tror ærlig talt ikke jeg hadde taklet det. derfor beundrer jeg deg veldig for det du gjør akkurat nå. håper virkelig at ting går seg til for deg, slik at du får det året du ønsker. det er i så fall utrolig spennende å følge med på deg, og det er fantastisk at du vil dele det med oss lesere. pust dypt og husk hva du er kommet for, så går dette bra! Utrolig masse lykke til!

Ingrid

13.aug.2010 kl.02:37

uff.. så trist, hedda. ønsker deg kjempemasse lykke til!

regine

13.aug.2010 kl.03:40

så trist hedda !! håper du kommer deg gjennom dette ! lykke til videre søta :) du klarer dette !

Hj

13.aug.2010 kl.04:49

Hedda, det går over. Høres kanskje kaldt ut men, du kommer til å venne dæ til dt. når hverdagen din begynner og du har ting å gjøre hele tiden så flyr tiden og du har ikke alltid like god tid å sette deg ned å tenke over ting. Sånn som hjemme. Alle du savner og gjerne skulel hatt rundt deg nå, du blir ektra trist av å sitte aleina og ikke har noe å gjøre enn og tenke på sånne ting. Det gjør deg trist. JEG LOVER DEG DET! Du kommer til å få en fantastisk familie som du blir kjempe gla i og som støtter deg når du trenger litt ekstra støtte når ting blir litt grått. :)

Du må nok desverre smøre deg inn med lit tålmodighet, kjære dæ.. Men jeg anbefaler deg på det sterkeste at du venter til du har fått familie og begynt på skolen og fått opplevd miljøe og amerika før du bestemmer deg for at hjemlengselen tar overhånd å drar hjem. Men visst du VIRKELIG, da mener jeg VIRKELIG vil hjem så er det ingen som holder deg igjen :) men ta mitt råd, vent til hverdagen begynner og bli kjent med familien, og få en fin dags rutine før du kjenne på kroppen om du vil hjem :)

Men STÅ PÅ! Jeg vet det er fryktelig slitsomt og tungt nå, men det kommer til å bli bedre, kjære deg. 'lykke til! (oi, ble litt langt dette her ;p) <3 Heng out there, mate; )

JM

13.aug.2010 kl.04:57

Welcome to the real world.

Å flytte flerfoldige tusen kilometer hjemmefra til et annet land er ikke så supert som de fleste tror når de absolutt skal rakke ned på hjembyen sin og bare "må" komme seg bort.

Hjemme er nok alltid best, den dagen jeg endelig flytter hjem til Norge skal bli den beste i mitt liv. Vær forberedt på å se hvordan det pillråtne systemet her borti USA faktisk fungerer for de svakeste også ;)

MEN når det er sagt, det har sine lyse sider ved å bo her og.

Oda

13.aug.2010 kl.07:45

Åherregud! Fortalte vertssøstra mi akkurat om dette, og hun er sånn: omg, no? Det går bedre, bare vent <3

13.aug.2010 kl.12:06

lykke til! dette klarer du fint!

: )

13.aug.2010 kl.12:31

stå på, du er stek og kommer til å dette til helt fint! jeg kjenner deg ikke fra annet enn bloggen din, men håper virkelig at det går seg til med familie og hjemlengsel og sånne ting etterhvert. lykke til. klem

Hilde

13.aug.2010 kl.12:33

God bedring og lykke til! Du kan klare dette med riktig motivasjon, og det er mange her som støtter deg om du trenger det, og jeg regner med at vennene, familien og kjæresten her hjemme gjør det samme! Jeg krysser fingrene for deg og håper på det beste!

Malin

13.aug.2010 kl.12:43

Stå på Hedda :)

tina baardseth

13.aug.2010 kl.14:14

god bedring og lykke til! det er nok litt tungt i begynnelsen, men du klarer det! jeg heier på deg:-)

camilla

13.aug.2010 kl.14:28

Hei Hedda. Har lest bloggen din lenge, men er nok ikke den som kommenterer mest. Jeg følte bare at du trengte litt støtte nå så da tenkte jeg å skrive til deg.

Jeg var selv i USA i fjord og jeg vet akkurat som deg at det ikke er lett. Du er tross alt helt alene på den andre siden av jorden, langt borte fra alt som er trygt og kjært. Jeg vet at det er sykt vanskelig, og sykt skumelt.

Jeg vil bare gi deg et råd. Jeg var selv nære på å dra hjem et par ganger men jeg er veldig glad nå for at jeg ikke gjorde det. Et råd jeg kan gi deg er ikke ta noen beslutninger når du er så sliten, utmattet etter en lang tur og har jett lag som du sikkert har nå. Gi det er par uker i hvert fall, møt familen, prøv før du gir opp. Har du det i hodet at det er bare å dra hjem er det kjempe lett å bare falle tilbake på det. Prøver å ha en innstilling som sier "dette skal jeg klarer" og prøv så godt du kan. Vær sterk. Jeg skjønner at det ikke er lett, men prøv og husk det er ikke noen i veien med å gi opp heller :)

Jeg vil bare råde deg til å gi det en sjanse. Lurer du på noe eller har lyst til å snakke med noen som har gjort det samme bare ta kontakt med meg :)

Lykke til! klem

Stine

13.aug.2010 kl.14:59

Uff, føler med deg Hedda. Skjønner hvor tung det er for deg.

Stå på, fast leser som støtter deg!

:)

kjersti i australia

13.aug.2010 kl.17:22

Huff! Det ordner seg skal du se.

andrea

13.aug.2010 kl.17:24

Lykke til, masse! Det går nok bra! :-) heier på deg.

Hannah : ))

13.aug.2010 kl.17:49

Utroligt tungt å høre men jeg håper du kommer deg over kneiken og at du får det kjempeflott der nede (:

Rikke

13.aug.2010 kl.19:24

Det er sikkert veldig, veldig tungt for deg, men tenk at dette trolig vil bli en superbra opplevelse! Det kommer til å bli sykt kult å få nye venner, snakke et nytt språk hele tiden og bare møte en helt ny kultur. Prøv å tenk positivt, det kommer til å gå så utrolig bra skal du se!

kari-anne

13.aug.2010 kl.20:09

du e virkelig en sterk person. jeg skulle ønske det var noe jeg eller noen andre kunne gjøre, selv om jeg ikke kjenner deg en gang. jeg håper virkelig at det går bra med deg. jeg tenker på deg ofte og håper du får en fin vertsfamilie snart. jeg tror at hvis du holder motet oppe, får du en fantastisk tid i usa, og en perfekt familie. du må fortsette og være den sterke jenta jeg vet du er.

jeg kjenner deg ikke personlig, men jeg tenker ofte på deg og situasjonen din. og uansett vet jeg at du får det fint snart. du må bare fortsette å være sterk og vite at det er lov til å gråte og å være lei seg. det er lov til å vise følelsene sine når man har det tøft. jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det, men jeg begynte å gråte når jeg leste dette. håper du har det bra og at du får en familie snart, som du stortrives med!

hilsen kari-anne :-D

hege anita

13.aug.2010 kl.20:44

Ta her klare du, søti :-)

13.aug.2010 kl.22:11

http://www.youtube.com/watch?v=11TWNeyQDrs

johanna renate / annahoj etaner

13.aug.2010 kl.22:22

åh, fikk små tårer i øyne mine av å lese dette. jeg håper det ordner seg for deg, for det fortjener du virkelig! stå på!

vilde :-)

13.aug.2010 kl.22:27

god bedring, og håper alt blir bra så snart som mulig og at du får et flott år i usa!!! søsteren min opplevde et år der hu å, og var strålende fornøyd. Men enkelte ting kan være tunge, så håper du er sterk og står på! :)

maja

14.aug.2010 kl.00:32

det går seg til:) ville vært ganske unaturlig om du tok lett på dette! gi det litt tid, gråt mye og prat med familien, og vips så begynner skolen og hodet blir fyllt med andre tanker:)

Synne Linnea

14.aug.2010 kl.00:45

off. Jeg får vondt inni meg. Jeg har utrolig lyst på å dra ett å til usa, men etter dette innlegget får det meg virkelig til å tenke på om jeg rett og slett har lyst til å dra fra alle her hjemme.

Men du må bare stå på! Det ordner seg helt sikkert når du får et fast hjem. Det vil gå seg til, og du møter nye mennesker. Stå på!

MarenØA

14.aug.2010 kl.01:49

:-( Stå på!

Thea Emilie

14.aug.2010 kl.01:55

Det er som regel sånn i starten, spesielt hvis ting er litt usikkert, sånn som i ditt tilfelle. Men uansett om det ikke virker sånn, så ordner det seg etterhvert... Og hvis ikke, så er det ikke så vanskelig å komme seg hjem igjen heller. Jeg opplevde det samme når jeg ankom USA i februar, men det gjelder bare å komme seg igjennom de første ukene :) Stå på og prøv å være positiv!

Anette

14.aug.2010 kl.12:53

Trist å lese at du har det tungt :-(

God bedring Hedda! Stå på, du eier!

Stine

14.aug.2010 kl.13:06

Litt vanskelig å skjønne hva du går igjennom, siden jeg ikke har opplevd noe sånt, men håper det ordner seg for deg :) Du klarer dette, Hedda! Stå på! Noen nedturer blir det, men jeg tror du kommer til å storkose deg i usa, og det er jo fult mulig å dra hjem når som helst:)

Emma

14.aug.2010 kl.13:22

Uff, får helt av vondt av å lese dette. Men jeg er sikker på at du får det mye bedre når du får kommet det litt til rette og vært litt med både andre som er i samme situasjon som deg og andre som ikke er det, som kanskje kan få deg på litt bedre tanker :) I alle fall, LYKKE TIL HEDDA! Jeg er sikker på at du kommer til å kose deg masse, du er jo i USA din heldiggris! :DD
Hadde det faktisk akuratt sånn jeg også når jeg flyttet til Sinagpore i fjord sommer. Jeg hadde ingen venner, jeg skjønte lite engelsk, jeg visste ikke hvor jeg skulle gå og jeg følte for å gråte når som helst. Det var flere ganger tårene bare kom strømmende selv om jeg beit de så hard igjen som det går ann. Men etter hvert ble det litt lettere, for jeg fikk kontakt med noen og ble litt mer vant til skolen jeg gikk på, så gråt jeg ikke hele tiden lengre. Men det var fortsatt veldig vanskelig. Men jeg tenkte at jeg SKULLE klare det, så fikk jeg noen venninner og dagene ble litt bedre. Skolen ble også lettere etter hvert og engelsken min har blitt kjempe bra, og jeg føler at jeg har blitt et ganske nytt menneske etter at jeg flyttet. Jeg føler nå at jeg kan takle større situasjoner bedre, jeg har blitt mye mer utadvent enn jeg var før og tørr nå å ta kontakt med folk. Jeg vet ikke om det er det samme for deg, siden du ikke har familien din med deg, jeg hadde i det minste moren, faren og de to brødrene mine, men jeg er ganske sikker på at det bare er de to første ukene som blir vansklige, så blir du mer vandt til det også får du helt sikkert nye venner! :) Alle sier at du er så heldig, men det er nok ikke det du vil høre akuratt nå, jeg følte meg i allefall IKKE heldig når jeg var ny i et fremmed land. Lykke til! håper du leser kommentaren min, hehe den var ment som støtte :)

KARIANNE

14.aug.2010 kl.18:50

å, hedda, jeg blir så lei meg på dine vegne. du hadde jo drømmesituasjonen for en liten stund tilbake, og nå dette. synes AFS burde skamme seg, men jeg håper alt ordner seg og at du får det beste året i ditt liv! er sikkert værst de første dagene, MEN: hold ut kjære hedda, dette klarer du! <3

Camilla

14.aug.2010 kl.20:28

Håper du føler deg bedre snart, og at ting går seg til! Lykke til videre, og om du velger å bli så er jeg sikker på at ting blir bedre og at du ikke vil angre :)

Live

15.aug.2010 kl.01:12

Ikke tenk på å dra hjem! Ta en dag av gangen! Du får en god mestringsopplevelse om du greier å bli der, det ordner seg for kjekke jenter, vet du!

Synnøve

15.aug.2010 kl.11:57

Blir veldig trist av å lese at du har det såppas fælt. Og det er til å forstå. Unner deg virkelig ikke dette og håper det ordner seg for deg veldig, veldig snart!

Men husk, ikke gi opp. Ikke gi opp.

MarionMinge

15.aug.2010 kl.13:35

kjempe fin blogg ! besøke min blogg ? (a)

15.aug.2010 kl.15:53

lurer på hvordan du hadde taklet feks sykdom/død innad familie. sterk hvor?

CELINE DG

15.aug.2010 kl.16:58

for en unødvendig anonym(selvfølgelig) kommentar over her..

TV

15.aug.2010 kl.16:59

noob kommentar over Celine , scrub noob.

Lina

15.aug.2010 kl.17:24

MarionMinge: SKJERP DEG! Dette er et seriøst og alvorlig innlegg, du kan i det minste lese innlegget i stede for å spamme med drit som at hun skal besøke bloggen din! Hærregud så provosert jeg blir!

Sandra

15.aug.2010 kl.18:33

update snart? veldig spent på hvordan det går med deg nå...

www.fraelise.blogg.no

15.aug.2010 kl.19:17

Har tårer i øynene! Så trist, men stå på Hedda!

Du må ikke dra hjem, da tror jeg du vil angre utrolig!

Jeg heier på deg <3

gurolervaag

15.aug.2010 kl.20:50

du må fortelle oss hvordan det går med deg så fort du kan ! :)

lm

15.aug.2010 kl.21:39

jeg er veldig spent på hvordan det går med deg, kan du ikke oppdatere snart? :) krysser alt jeg har for at det går bra, iallefall!!

kristin

15.aug.2010 kl.22:04

Håper alt går bedre etterhvert! Krysser fingrene for deg søta !

Ann-Kristin

15.aug.2010 kl.22:22

tenk på deg kvær dag Hedda! det går nok bra ska du se! :) håp du får et fantastisk år! kjæmpe glad i deg vænnen! stor klæm fra Ann-Kristin, Marius, Isak, Emil og lille Maren :)

marthe

15.aug.2010 kl.22:23

okei, nå skal det sies at jeg aldri har vært i samme situasjon som deg, og ikke kan forestille meg hvor vanskelig det må være, men tenk:

dette er en enorm mulighet for deg, en mulighet du aldri vil få igjen, du vil komme til å vokse mye og lære mye om deg selv, livet og andre ting. dette er noe du har sett frem til og gledet deg til i laaaaang tid, ikke la hjemlengselen ødelegge. så snart ting har roet seg og du har vendt deg til forandringene, vil du være veldig glad for at du ikke reiste hjem. og på slutten av året, har du helt sikkert ikke lyst til å dra hjem engang! stå på hedda, vær sterk. dette kommer til å bli et av de beste årene i ditt liv! :) jeg heier på deg!

sausan

15.aug.2010 kl.22:59

gleder meg virkelig til å høre hvordan det går nå, håper du har det bedre !

16.aug.2010 kl.00:10

lykke til, hedda! jeg håper det går fint med deg!

Qvam

16.aug.2010 kl.02:27

offf, det høres virkelig ikke bra ut, men fatt mot Hedda! Ting har det med å bli bedre etterhvert! Stå påå! <3

Lene

16.aug.2010 kl.08:00

Tror hvem som helst som virkelig er glade i de som venter hjemme og har virkelig brae folk du føler du ikke kan leve uten som venter ville følt det slik! Bare prøv å gjør det verdt det, så å dra fra dem ett lite år var verdt det for alt du lærte, de du ble kjent med og opplevelsene som vil forme deg. Tenk hvor sterk dette kommer til å gjøre deg og det forholdet du har til de som venter på deg. Det er mørkest før soloppgangen :)

16.aug.2010 kl.15:22

Det er alltid ein overgang å bu ein annan plass, uansett om det er i USA eller Noreg. Det er lov å vere nedfor og føle at det er kjedeleg og trist, men tenk på det som ei erfaring! Storesystra mi var utvekslingsstudent i 1991-1992, og ho har framleis kontakt med vertsforeldra sine. Vi besøkte dei for sju år sidan, og berre det var ei stor oppleving. Derfor: suck it up!:) Ikkje gi deg medan alt er nytt!

Caroline

30.okt.2010 kl.18:19

Kjære Hedda,

Kom akkurat over bloggen din, men måtte bare skrive en kommentar til dette innlegget.

Jeg dro på utveksling med EF i 2006/2007. Endte opp i Nord Daktoa. Den mest øde staten som finnes i usa. Bodde i en by med 208 innbyggere. Det var som å komme 20 år tilbake i tid.

Husker også reisen og de første døgnene veldig godt. Ingen matlyst, føltes som om jeg hadde vært gjennom en begravelse. Skjønte ikke hvorfor jeg hadde gjort dette.

Endte opp hos en forferdelig vertsfamilie som bodde 45min med bil fra alt annet. Vertsmoren min var psykisk ustabil og hun og vertsfaren min kranglet hele tiden. De hadde ingen barn heller. Vertsmoren min så på meg som en venninde og ble helt ustabil hvis jeg ville finne på noe med noen andre. (Hun var 58 år og veide så mye at hun så vidt kunne gå). Den tiden var tung. Og Ef var totalt useriøse. Vet i ettertid at foreldrene mine var omtrent på vei for å hente meg, men så ordnet det seg. Familien til en venninde på skolen min ville at jeg skulle bo hos dem. De hadde mange barn, bodde på en diger gård. Vertsmoren min var opprinnelig fra LA og var sikkert den eneste kvinnen i byen som jobbet. Hun reiste masse med jobben, og jeg fikk reise masse med henne. Opplevde nesten hele usa.

Selv om jeg til tider hadde så mye hjemlengsel og selv om jeg til tider følte at jeg hadde mistet meg selv, er det absolut det beste jeg har gjort i hele mitt liv. Venninden min som jeg fikk bo hos er i dag min aller beste venninde. Hun studerer i Portland, Oregon nå. Vi har sett hverandre flere ganger, og prater ofte på telefon.

Stå på Hedda! Du vil ikke angre. Det er ett år av livet ditt. Du kommer til å respektere deg selv på en helt annen måte!

Og du kommer til å innse når du kommer hjem at livet har ikke forandret seg i det hele tatt

Skriv en ny kommentar

Hedda i California

17, Kristiansund

Jeg reiser på utveksling til California skoleåret 2010/2011 med AFS.

Kontakt meg på hedda.123@hotmail.com hvis du lurer på noe.

Hjemreise:


bloglovin







hits